Menneskets evolusjon

Publisert av

Menneskets utvikling – hva er vi tilpasset å spise? 

Den første arten som regnes til menneskeslekten, Homo, er Homo habilis, som levde for ca to millioner år siden. Allerede da var mennesket høyreist og slanke. Også homo erectus regnes som menneskets stamform. Utenom disse finnes det flere sidegrener av arter. Homo sapiens ble utviklet på den Afrikanse savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For ca 100 000 år siden vandret gruppen ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for ca 70 000 år siden til kaldere områder. Så sent som for 12 – 15 000 år siden migrerte folk helt nord i Europa og livnærte seg på fet fisk, skalldyr, hval, sel, mammut, elg og hjort. 

For 10 000 år siden kom jordbruksrevolusjonen

Storviltbestanden i tett befolka områder var utarma etter mange tusen år med jakt. Menneska fant ut at de kunne spise korn og gressarter – så de begynte å dyrke mark og holde husdyr. Rug, hvete, havre og mais ble utviklet og spredde seg til Nord- Europa for ca 6 000 år sidan. Befolkningen ble avhengig av noen få kornslag, noen tamme dyrearter og andre planter. I mange samfunn kunne en enkelt kornsort dekke minst 80 % av energiinntaket. 

Mer om korn i et senere innlegg. 

Helsen til steinaldermennesket vs. jordbruksmennesket

Der hvor et animalsk kosthold helt eller delvis ble erstattet med korn, ble folk kortere av vekst, barnedødeligheten økte og levealderen sank. Infeksjonssykdommer, jernmangelanemi, defekter i beinsubstansen, tannråde og emaljeproblemer oppstod. Empiri og kliniske erfaringer setter slike helseproblemer direkte i forbindelse med et kornbasert kosthold. 

Et interessant funn: To grupper av folk bodde langs "Ohio river valley" i USA. Jakt- og samlerfolket budde i området for ca 3 000 – 5 000 år siden, mens bøndene budde i området for ca 500 år siden. På begge stedene er det funnet store mengder av skjelettrester – noe som gjør de sikre på at det budde på de angitte områdene. 

Bøndene spiste i hovedsak mais, bønner og squash, som er typisk for mange grupper av infødde amerikanere. Jakt- og samlerfolket spiste en miks av kjøtt, ville frukter, fisk og skalldyr. Forskjellene i deres helse var betydelige:

  • Steinaldermennesket hadde nærmest ingen hull i tennene, mens jordbruksfolket hadde va 7 kaviteter i gjennomsnitt per person.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig mindre bein missdannelser, noe som er satt i sammenheng med feilernæring. Dette på grunn av bedre kost.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig lavere andel av spedbarnsdød enn jordbruksfolket. Den mest betydelige sammenligningen var i alderen mellom 2 – 5 år, når feilernæring er spesielt skadelig for barn. 
  • Steinaldermennesket var generelt sunnere, som bevises ved redusert forekomst av bein missdannelser, som er typisk for infeksjonssykdommer. 
  • Steinaldermennesket levde lenger enn jordbruksfolket.
  • Steinaldermennesket viste liten til ingen tegn på jern, kalsium og proteinmangel, mens dette var vanlig hos bøndene. 

Våre gener er nesten identiske med våre forfedre for 100 000 – 200 000 år siden. Vi er genetisk tilpasset en livsstil som er langt i fra sånn vi lever, og helsetilstanden reflekterer dette. Denne forandringen fra steinaldermennesket til jordbruksfolket som er beskrevet er typisk for enhver overgang som er studert. Vi flyttet oss fra et næringsrikt og proteinrikt kosthold som varierte og endres med sted og årstid, til et kosthold avhengig av noen få stivelseholdige avlinger. Disse stivelseholdige avlingene fremmer mangel av vitaminer og mineraler som man finner i frukt, grønnsaker og kjøtt. Denne "nye maten" skaper en rekke andre helseproblemer – alt i fra kreft til autoimmunitet til infertilitet. 

Hvorfor er vi ikke genetisk tilpasset?

Det er bare 4 000 – 5 000 generasjoner i Midtøsten/ Sør Europa og 225 – 275 generasjoner i Nord- Europa som har hatt kosthold basert på jordbruk og husdyrhold. Dette er antakelig for få generasjoner til å gi naturlig utvalg av gode gener. Analyser av genetiske endringer i meoglobin tyder på at det kreves 200 000 – 300 000 år å utvikle genetiske forandringer som er omfattende nok til å takle en så stor omveltning som det moderne kostholdet er. Livsstilsykdommer kommer også sent i liver, etter at man har fått barm, og dette hindrer naturlig utvalg. Mennesker med "dårlige" gener for også barn, og fører disse genene videre. 

Det at DNA fra primitive folkeslag er nærmest identisk med vestlige befolkningers DNA, tyder på at de 10 000 år som vesten har hatt jordbruksbasert kosthold, ikke har vært nok til å presse frem endring i genene. 

De siste hundre årene, og spesielt de siste tiårene, er matproduksjon blitt industrialisert. Det moderne mennesket spiser mat som inneholder stoffer vi ikke har inntatt de foregående 100 000 år. Kanskje tåler vi de godt – mennesket har vist en utrolig tilpasninsdyktighet så lang i historien. Kanskje tåler vi det ikke – kan det være årsaken til den kraftige fremveksten av vestlige sykdommer vi har sett parallelt med denne utviklingen? 

Hva skal vi spise?

Paleo-kosthold, steinalderkost eller LCHF legger vekt på at vi må spise tilnærmet likt det kostholdet som var vanlig før jordbruksrevolusjonen inntraff. Loren Cordain kan vise til omfattende forskning som kartlegger jeger- og samlerkosthold. Det er gjort en rekke arkeologiske studier og studier på folkeslag som fortsatt i moderne tid har levd som jeger og samlere. Disse undersøkelsene har vist at det var mange forskjellige varianter av fordelingen mellom protein, fett og karbohydrat i kostholdet. Men en ting hadde de felles: kosten inneholdt ikke korn- eller melkeprodukter. 

(De to siste avsnittene er hentet fra Thomas Geisners blogg – rett og slett fordi jeg synest det var så utrolig bra skrevet, at når jeg skulle skrive noe selv så ble jeg aldri fornøyd. Anbefaler bloggen til Thomas på det varmeste!)

 

Kilder: 

Thomas Geisner er hjerte/ lunge kirurg på Haukeland Universitetssykehus, han spiser såkalt steinalderkosthold (paleo, LCHF, lavkarbo/ høyfett) og har skrevet et godt innlegg om menneskets evolusjonshistorie. Noe av det jeg har skrevet her er hentet fra denne artikkelen.

Tidsskrift for den norske legeforening, skrevet av I Mysterud og D V Polenszynski, Evolusjon, kosthold og livsstil.

Boken: the Paleo Solution av Robb Wolf. Robb Wolf har også bloggen robbwolf.com

Wikipedia: evolution

 

 


115 tanker om “Menneskets evolusjon”

  2. Artikeln väcker tankar. Exempelvis att det ska införas fettskatt i Danmark. Verkar vara en något oövertänkt väg att gå. Det är ju sockret som ger övervikt och diabetes exempelvis genom att äta för mycket mjölmat, där stärkelsen omvandlas till socker vid matsmältningen. Har själv diabetes typ 2 men har numera normalt blodsocker genom att minska på kolhydrater. Lycka till med din verksamhet. Du tycks verkligen vara en typisk sund norska. Nästan så att man som svensk känner sig lite osund. (Hittade för övrigt hit för ett tag sen genom en kommentatorslänk i Kostdoktorn).

    Svar ↓

  3. Tilbaketråkk: Korn | Blisunn

  4. Tilbaketråkk: Foredraget | Blisunn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.