Smør og oljer

En av de enkleste forbedringene man kan gjøre med kostholdet er å bruke gode fettkilder til steiking, matlaging og i salater. Disse endringene kan bidra til reduksjon i inntaket av flerumettede fettsyrer, samt en bedre balanse mellom omega-6 og omega-3. Balansen mellom omega-6 og omega-3 styrer inflammasjonstilstanden i kroppen (også kalt betennelsestilstanden) som direkte påvirker helsen din!

Uansett hvilke sykdommer du sliter med, om de er kronisk sykdom, autoimsykdom, betennelser eller hudsykdommer, så vil jeg anbefale å gjøre disse endringene. Du som også føler deg «frisk og rask» bør gjøre disse endringene!!!

Til steiking

Ekte meierismør

Smør er produsert av fløte. For å kunne kalle et produkt for smør er det er krav om at fettinnholdet er på minimum 80 % og vanninnholder på maksimum 16 %. Noen smør er tilsatt melkesyrekultur, salt og beriket med vitamin D. Når man steker på høg temperatur vil melkeproteiner i smør brennes. Ved steiking på høg varme bør man derfor bruke klarnet smør eller kokosolje. Kilde: melk.no

Om du skal ha smør på brødskiven, riskaka eller hva det måtte være så bruk ekte meierismør. (Anbefaler å unngå brødskiven, det kan dere lese mer om her: Korn)

Klarnet smør

Klarnet smør får man når man varmer opp smøret og fjerner «melkedelen» (melkeproteinene). Det som gjenstår da er et rent fettstoff som kan brukes til steiking på høy varme eller til annen matlaging. Jeg har selv ikke prøv å lage klarnet smør ennå.

Kokosolje

Kjøp denne på iherb.com Det er mye billigere og jeg kan virkelig gå god for dette produktet. Dette er extra virgin kokosolje så smaken av kokos er bevart. Det vil si at det blir en mild kokossmak på maten. Dette er en vanesak. Dersom du ikke liker det, bruk smør eller klarnet smør til steiking!

Til salater, marinader og kalde retter

Ekstra virgin olivenolje

Bruk en ekstra virgin olivenolje som er kaldpresset og lagret på en mørk flaske. Oppbevares mørkt og kjølig – men ikke i kjøleskapet.

Til annen matlaging som f.eks. majones

Kokosolje uten smak kan fint brukes til å lage majones av. Denne må smeltes i vannbad før den kan brukes. Den er smaksnøytral. Jeg har kjøpt Cocosa på helsekost når jeg har hatt behov for dette, har ikke sjekket iherb for en tilsvarende variant.

I nød kan du bruke rapsolje, men jeg vil fraråde å bruke soyaolje, solsikkeolje eller andre raffinerte planteoljer.

Usunne (og farlige!!!) fettkilder

Vegetabilsk fett, vegetabilske oljer, plantemargarin, solsikkeolje, soyaolje, maisolje og alt som er laget av eller inneholder dette vil jeg fraråde å innta. Se på ingredienslista på ferdigmaten du kjøper – den inneholder som oftest disse billige fettkildene. Så med mindre det er spesifisert hvilke vegetabilsk fett som er brukt (at det er kokosolje, olivenolje eller rapsolje til nød) så ville jeg holdt meg unna!!!

iHerb.com

Jeg har gjenoppdaget iHerb.com og har et stort behov for å videreformidle denne nettbutikken til dere. Den er rimelig i forhold til å kjøpe kosttilskudd og andre helsekostprodukter i Norge, det er enkelt og du får pakken rett på døra bare noen dagen etter bestilling. Når du først er i gang er det lett å bli hekta – det er kanskje den største ulempen jeg kommer på..

Pris eksempel: 

Macadamianøtter

 

 

 

  • Den lille nøttefabrikken, kjøpes i dagligvarebutikker. 80 g. ca 50 NOK
  • Rå macadamianøtter, kjøpes på iHerb.com. 454 g. 120 NOK (+ frakt)
  • Salte macadamianøtter, kjøpes på iHerb.com. 255 g. 52 N OK (+ frakt)

iHerb huskeregler:

  • VERDIEN på varene (utenom frakt) må være under 200 NOK for å unngå toll.
  • VEKTEN bør være under 4 lbs (1814 g) for at man kan velge den rimligste frakten – så bestill heller i flere pakker, så kan du bruke International airmail til 6 USD (ca 35 NOK)

Første gang på iHerb.com?

Bruk rabattkoden VUD785, så får du 5 USD avslag!!!

 

InBody resultater før og etter paleo challenge

Siden jeg leier en Inbody maskin, har det vært naturlig og interessant å følge resultater fra InBodymålinger gjennom paleo challenge. Vi har gjennomført alle testene på morgonene før matinntak. Jeg og Kjetil har hatt svært ulike resultat, men også ulikt aktivitetsnivå – skriver mer om dette under.

Vårt utgangspunkt

Vi startet ikke paleo challenge for å oppnå vektreduksjon. Jeg har skrevet om mine grunner til å gjennomføre paleo challenge her.  

Inbody før og etter

Kjetil

Kjetil sitt aktivitetsnivå denne perioden har vært svært høyt. Fotball flere ganger i uken, sykkeltrening, skogsarbeid, hagearbeid, sykling til/fra jobb (tilsammen 70 km) og gåturer med meg og hunden. Han har ikke trent styrke – bare utholdenhet/ hurtighet. Kjetil har gått ned MYE i viceralt fett, noe som er svært gledelig. Han har også gått ned i vekt totalt sett. Kjetil var på tur til Italia med kollegaer i denne perioden. Han hadde forberedt seg godt, og bestilt gluten og melkefri mat fra hotellet. Det ble noen utskeielser som ikke er lovlig på paleo challenge eller vanlig i vårt daglige kosthold i tre av dagene han var borte. Jeg er veldig stolt av at han i det hele tatt gjorde en innsats for å spise noe bedre – og jeg skjønner at det er vanskelig å være alene med en paleo challenge på tur i Italia sammen med en stor gjeng kollegaer som ikke skjønner greia med dette opplegget.. Respekt kjære!

Kjetil ønsker å komme med sin erfaring fra paleo challenge, han skrev følgende i en tekstmelding til meg i går «Eg vil skrive eit blogginnlegg om ditta kostholdet her. Sann at folk får informasjon får ein heilt vanleg person, ikke ein ernæringsfysiolog :-)» Så følg med!

Ann Kristin

Mitt aktivitetsnivå har vært middels. Jeg har ikke sprunget eller jogget en eneste gang (pga. kneet), men jeg har gått en del turer, skogsarbeid og hagearbeid, rehabilitering for kneet og styrke for overkropp. Etter å ha sett inn seriøse tiltak for å bli frisk i kneet til sommeren for tre uker siden ser jeg at muskelmassen i beina er på vei tilbake – noe jeg gleder meg veldig over! Men litt skuffende å ikke gå mer opp i muskelmasse. Har gått opp i viceralt fett noe jeg ikke liker.

Vi har spist omtrent den samme maten hver dag, men mengden har selvsagt variert.

KURS I SUNT KOSTHALD

Ønsker du å gi kroppen din mat og næring som bidrar til god helse, mer energi og matglede?  Ønsker du å styrke ditt immunforsvar, bedre betennelsestilstander og holde blodsukkeret stabilt?

Meld deg på kurs i sunt kosthold!!

Du vil bli utfordra til endringar – for bedre helse og idealvekt. Du vil lære om menneskekroppen, ernæring og matvarekvalitet. Sammen i gruppa bidrar hver enkelt til motiverende møter og sunne vaner for livet. Mellom møta vil du få oppfølging om du føler behov for dette.

Et møte i veka, gjennom 5 veke.

Pris: 1 600,- per person

Prisen inkluderer

  • 2 Kroppsanalyser (InBody 720)
  • Kursmateriell
  • 5 møter à 90 min
  • Oppfølging mellom møta

Oppstart: tirsdag 15. mai kl 18:30 (og deretter 4 tirsdager fremover)

Stad: Bli sunn, Tinggata 17, i 2. etasje med Nordfjord bedriftshelsetjeneste.

Meld deg på til Ann Kristin Grodås, tlf: 414 57 553 eller grodaas@blisunn.no

NB! Maks 6 deltakarar – så vær rask!

Hvorfor paleo challenge?

Først av alt: Takk for så mange støttende kommentarer, utrolig gøy at så mange er med/blir med på denne utfordringen, også tusen takk til Cecilie bak bloggen fristende lavkarbo som har skrevet innlegg om meg, og guidet så mange nye lesere til siden min. Det setter jeg pris på 🙂

Hvordan går det med dere? 

Noen som ville ha kallenderen? Versågod: 30 dagar PALEO CHALLENGE

Dag 3 er i gang og jeg har det strålende. Jeg har spist masse god mat, savnet hvitost litt, men kjenner meg klar for å komme meg gjennom disse 30 dagene med æren i behold (ja, det er litt prestisje i dette for meg, les videre..)

Dagens frokost:

Middagsrester fra i går; kotelett + wokede grønnsaker med kokosmelk. Også en kopp kaffi og en 1/2 banan.

Har fått noen spørsmål om hvorfor jeg gjør dette, og her er

mine grunner til å gjennomføre en paleo challenge:

1. Jeg har alltid spist mye melkeprodukter, og aldri testet min toleranse for dette. Jeg tror jeg tåler det godt, men jeg ønsker å være sikker. Eneste måten å være sikker på er å kutte det ut over en periode, for så å reintrodusere det igjen.

2. Jeg er nyskjerrig på hvilke effekt dette kan ha på meg, både fysisk og psykisk.

3. Over tid sniker det seg «mye rart» inn i kostholdet, også i mitt. Som f.eks. mørk sjokolade i tider og utider, pølser når vi griller, sylteagurk, ketchup osv. Dette er ting jeg ikke spiser med god samvittighet, og som jeg har tenkt å begrense og spise mer ekte mat – derfor trenger jeg å «rydde opp» i mitt eget kosthold. Og for meg er det beste å gjøre «alt på en gang» i dette tilfelle.

4. Jeg har alltid spist det jeg har trodd var sunt på gitt tidspunkt (altså; det groveste når jeg var overbesvist om det, og kotelett til frokost når jeg trodde det var det beste) jeg har hatt lett for å «unngå» det jeg selv har hatt lyst på til fordel for noe sunnere (mager kesam i potetsalaten i stedet for seterrømme). Derfor er det viktig for meg å sette meg i en situasjon som mine klienter kan bli stilt ovenfor, å kjenne på «savn/sug» etter noe, rette og slett følge en diett over en gitt tidsperiode.

5. Jeg trenger å kjenne på mestringsfølelse/ måloppnåelse. Jeg har tenkt på paloe challenge lenge, og halveis begynt flere ganger, uten noe forpliktelse eller uten å ha planlagt noe. Denne gangen gjør jeg det 100 % og jeg har samboeren med meg – noe som er utrolig viktig for meg!

6. Jeg håper at det kan inspirere andre til å spise mer ekte mat, mer av maten vi er skapt for å spise, ta en «opprydding» i kostholdet og få mer ut av maten vi putter i oss. Det skaper bevistgjøring, man må planlegge og bruke kreativiteten. Det tror jeg vi alle har godt av!

Er dere med fortsatt? (liker ikke så mye prat, men det var på sin plass i dag..)

Også en liten oppsummering av dagene som har gått..

Jeg har vært på «reisefot» siden tirsdag morgon med mye jobb. Har hatt 13 og 17 timers arbeidsdager, noe som har krevd MYE energi. Og dette har jeg hatt. Maten har vært grønnsaker, egg, laks, koteletter, frukt og kokosmelk. Også har jeg drukket svart kaffi for første gang 😉 Jeg har hatt kokt egg som snacks, 1 kg gulrøtter i bilen i tilfelle, middagsrester til lunsj, og banan som rask energi når jeg ikke har hatt tid til annet. I LOVE PALEO FOOD 🙂 

Oppskrifter kommer, jeg må bare få tid til å lage maten selv (til nå har samboeren laget all maten) og ta bilder. Håper dere henger med, skriv gjerne om deres opplevelser underveis, gi tips og råd her og på facebook siden, så støtter vi hverandre.

Også må jeg igjen tipse dere om Sara sin blogg, Paleoliv. Hun har allerede hjulpet meg med å svare på noen av deres svar i kommentarfeltet under forrige innlegg, og jeg finner mye inspirasjon fra bloggen hennes. Også har hun laget et innlegg om tips til alle oss som starter på paleo challenge – gå inn her og få inspirasjon!

Dagens handleliste..

 

 

Tallene bak maten

Dette er nerden i meg som snakker. Om noen skulle ha noen innvendinger om verdiene, så synes jeg det er spennende å høre de 🙂

I dag har jeg spist svært ensformig, men alikavel næringsrikt, sunt og tilfredsstillende i mine øyne. Jeg har ligget utrolig lavt på karbohydratene, uten å være bevist på dette i det hele tatt, men har ikke noe problem med dette, energi nok til trening, konsentrasjonen på topp og igrunn litt dårlig humør (men tror ikke det har så veldig mye med maten å gjøre)

Min matdag har sett ut som følgende:

Litt annet fyll til pannekaken, men glemte å ta bilder i dag..

3 pannekaker à:

–          114 g. pannekake (egg + fløte + salt)

–          38 g. spekeskinke

–          22 g. philadelphiaost, naturell

–          34 g. avokado

–          10 g. rødløk

–          36 g. brie

Næringsinnhold i pannekake med pålegg:

–          Energi: 559 kcal

–          Protein: 31,5 g.

–          Fett: 47,2 g.

–          Mettet fett: 23,5 g.

–          Enumettet fett: 17,2

–          Flerumettet fett: 2,9 g.

–          Kolesterol: 500 mg

–          Karbohydrat: 2,4 g.

–          Stivelse: 0 g.

–          Mono + disakkarid: 2,4 g.

–          Fiber: 2 g.

–          Kalsium: 281 mg

–          Jern: 2,9 mg

–          Natrium: 1739 mg.

–          Kalium: 455 mg.

–          Magnesium: 37 mg.

–          Sink: 3,6 mg

–          Selen: 30 µg.

–          Fosfor: 482 mg.

–          Vitamin A: 498 RAE

–          Vitamin D: 3,6 µg.

–          Vitamin E: 6,5 alfa-TE.

–          Tiamin (vit. B1): 0,51 mg.

–          Riboflavin (vit B2): 0,74 mg.

–          Niacin: 10 NE.

–          Vitamin B6: 0,45 mg.

–          Folat: 94 µg.

–          Vitamin C: 3 mg.

Jeg har også spist en kaffe med to ss. Fløte, en pakke cherrytomater (200 g.), en banan, vann og te. (Kosttilskudd: vitamin B, C og D + Aloe vera)

Næringsinnhold i mine måltider 19.03.2012:

Tallene i parentes er hva som Staten anbefaler en kvinne mellom 18 – 30 år med middels aktivitetsnivå.

–          Energi: 1890 kcal                             (2247 kcal)

–          Protein: 97,5 g. (21 %)                  (82,9 g.)

–          Fett: 151,5 g. (71 %)                       (76,2 g.)

–          Mettet fett: 76,6 g. (36 %)          (23,5 g.)

–          Enumettet fett: 54,2 g. (25 %)   (29,4 g.)

–          Flerumettet fett: 9,1 g. (4 %)    (17,6 g.)

–          Kolesterol: 1527 mg.

–          Karbohydrat: 32,7 g. (8 %)          (304,1 g.)

–          Stivelse: 4,8 g.

–          Mono + disakkarid: 28,1 g.

–          Fiber: 10,3 g.                                    (28,2 g.)

–          Tilsatt sukker: 0 g.                          (55,3 g.)

–          Kalsium: 891 mg                             (800 mg.)

–          Jern: 9,9 mg                                      (15 mg.)

–          Natrium: 5228 mg.                         (2300 mg.)

–          Kalium: 2517 mg.                            (3100 mg.)

–          Magnesium: 179 mg.                    (280 mg.)

–          Sink: 11,3 mg                                    (7 mg.)

–          Selen: 91 µg.                                    (40 µg.)

–          Fosfor: 1538 mg.                             (600 mg.)

–          Vitamin A: 1721 RAE                     (700 RAE)

–          Vitamin D: 10,8 µg.                        (7,5 µg.)

–          Vitamin E: 22,2 alfa-TE                 (8 alfa-TE)

–          Tiamin (vit. B1): 1,68 mg.            (1,10 mg.)

–          Riboflavin (vit B2): 2,34 mg.      (1,30 mg.)

–          Niacin:  32,1NE.                               (15 NE.)

–          Vitamin B6: 1,95 mg.                     (1,30 mg.)

–          Folat: 340 µg.                                   (400 µg.)

–          Vitamin C: 71 mg                            (75 mg.)

Jeg har brukt programmet Mat på data for å regne ut verdiene.

Middagsmeny uke 5

Da er denne ukens innkjøp unnagjort, og jeg har planlagt nok en deilig middagsuke.

Mandag: Biffstrimler med frisk salat

Tirsdag: Gratinert laks og grønnsaker

Onsdag: Kyllingfilet, woket grønnsaker og guacamole, noe ala denne deilige retten!!

Torsdag: Seifilet i fløtesaus, med stekt løk, kokte grønnsaker og potet eller kanskje seikaker??

Fredag: Biff med ovnsbakte poteter

Har ikke planlagt lørdag og søndag ennå, men mulig det blir taco, pizza eller lignende – det er jo så utrolig godt!!! 🙂

Dette kostet meg ca 700 kr. (inkludert kattemat, tørkepapir og noe annet til husholdningen)

De andre måltidene består av: grønnsaker, frukt, kyllingfilet, ost, haugpølse, leverpostei, riskaker, cottage cheese blandet med krem eller yoghurt, bær, middagsrester og salater av ulikt slag.

Melk og melkeprodukter

Dette er ikke fullstendig, men her kommer noen synspunkter om melk. Det finnes flere aspekter ved det, og kom gjerne med innspill om egne erfaringer, kunnskap, linker eller annet dere sitter med. 

Dette var mine favoritter innen melkeprodukter i mars 2011, i dag har jeg byttet ut H-melk med melk rett fra kua, drikker svært sjelden YT og heller ikke så mye yoghurt. 

Melk og melkeprodukter ble en del av kostholdet vårt under jordbruksrevolusjonen. Noen vil derfor hevde at det ikke bør være en del av kostholdet vårt i dag, fordi mennesket ikke er tilpasset melk og melkeprodukter gjennom evolusjonen. Det er imidlertid mye som tyder på at vi har tilpasset oss denne næringsrike matvaren, og særlig vi som stammer fra Skandinavia. Melk inneholder flere komponenter som kan skape problemer..

Laktose

Laktose er et karbohydrat. Det er sammensatt av to sukkermolekyler, glukose og galaktose. Morsmelken inneholder laktose, og som spedbarn har vi evnen til å bryte ned bindingen i laktosemolekylet ved hjelp av et enzym, kalt laktase. Altså, laktase bryter ned laktose. De fleste mennesker mister denne evnen til å danne laktase senere i barndommen, og de vil da få problemer med å fordøye laktosen. I Europa, og spesielt i Skandinavia står vi i en særstilling når det gjelder å danne laktase. De fleste Europeere har bevart evnen til å danne laktase.

Rå melk – melk rett frå kua – inneheld normalt laktase. Men fordi meieriene pasteuriserer* melka, blir laktase enzymet ødelagt. Det vil si at noen som normalt reagerer på laktose, muligens tåler rå melk som inneholder laktaseenzymer.

* Pasteurisering er en prosess for varmebehandling, for å sikre produktene mot overføring av bakterier, virus og enzymer. I meieriene påvirker pasteuriseringen både kvalitet og holdbarhet.

Når melk blir fermetert/ syrna og ysta, vil mikroorganismer hjelpe til med spaltingen av laktose. Disse produktene kan da tolereres av folk med laktoseintoleranse i de fleste tilfeller. Dette er for eksempel ost, rømme og syrna melk (men disse produktene innholder fortsatt mye kasein – les mer om kasein under)

Det er også viktig å skille mellom primær laktose intoleranse og sekundær laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse betyr at man mangler fordøyelsesenzymet laktase. Sekundær laktoseintoleranse vil si at det er andre årsaker, enn mangel på laktase, som fører til intoleransen. Ofte skyldes dette skader på tarmen, som gjør at det ikke produseres laktase og/ eller at laktose lekker ut i blodomløpet og utløser en immunreaksjon. Har sett flere ganger at folk tåler melk etter å ha kuttet korn fra kostholdet.

Kasein

Kasein er et protein som finnes i melk og melkeprodukter. Det er likt gluten i sin strukturelle oppbygning, og kan da skape liknende problemer for de som ikke fordøyer kasein fullstendig. Kasein er hovedandelen protein i morsmelk, noe som kan tyde på at vi opprinnelig sett skal tåle kaseinproteinet.

Fløte og smør inneholder langt mindre kasein (og laktose) enn andre melkeprodukter, fordi fløten skummes av frå melka – der innholdet av dette er størst. Og smør er jo laget av fløte.

Altså

For å unngå kasein og laktose er smør, fløte, seterrømme og feite oster bedre enn lettrømme og mager ost, som igjen er bedre enn H-melk som igjen er bedre enn fettredusert melk.

Melk eller ikke melk?

Det er med melk som med alt annet, man må prøve seg frem for å se om man bør ha det i kostholdet eller ikke. Har du noen form for fordøyelsesproblemer ville jeg først og fremst kuttet ut kornet, for deretter å se om tilstanden bedret seg. Dersom det ennå ikke er bra, ville jeg kuttet ut melkeprodukter for en periode (ca 1 måned) for så å reintrodusert det igjen. Dersom du ikke får tilbakefall av plagene er det sannsynlig at du fint kan ha melk og melkeprodukter i kostholdet ditt.

Jeg bruker daglig fløte, rømme, fete oster og smør, og også en del søtmelk (rett fra kua!). Dette fungerer fint for meg, men du må selv finne ut hva som fungerer for deg!

Bli sunn året 2011

Her tar jeg for meg noen av innleggene jeg har publisert i året som gikk. Noe faglig, noe inspirasjon, noe om trening, mye om kosthold, oppskrifter og annet.

TRENING

Tidlig i januar 2011 utfordret jeg meg selv og dere til å ta en test på armhevinger. Denne ble ikke fulgt opp (typisk meg!) men jeg tenker å ta testen igjen nå i januar, for å se om jeg har forbedret resultatet.

Treningsøkt på 9 min – effektivt!!

Trening på 15 min

PT time: Mykje Meir Lysaker

 Crossfit – en treningsform som inspirerer meg

BIRKEBEINERRENNET OG FORBEREDELSER

Seeding: Søre Ål runden

Birken energibarer

Trening mot birkebeinerrennet

En uke til birkebeinerrennet 2011

Birkebeinerrennet: Dette har jeg i sekken

Birkebeinerrennet 2011: FULLFØRT!

FAKTA OG MENINGER OM KOSTHOLD

Mitt kosthold i slutten av januar. Føler av og til for å rydde opp her på bloggen og presentere det jeg faktisk står for, fordi det er så mange som missforstår. Jeg skal prøve å bli mer tydelig i 2012, så det ikke er noe tvil.

 Blodsukker og Blodsukkermålinger

Jeg kjøpte inn et blodsukker apparat, og gikk i gang med å teste frokoster. Denne testingen var spennende og meget lærerik. Se frokostene, kurvene og ikke mist hva du absolutt bør unngå til frokost!!!

Artikkelen ble også publisert i Birkebeinermagasinet. 

Paleo in a nutshell Fantastisk humoristiske videoer med noen gode poeng!

Villaks eller oppdrettslaks? Hva er sunnest?

Meieriprodukter – mine favoritter.

Fokostforslag

En mettende salat inneholder mer enn bare grønt!!!

Min brors nye livsstil – til inspirasjon og beundring

Menneskets evolusjon – et godt utgangspunkt

Mitt kosthold – i september

Rå egg

Korn

Kjøttkraft – en meget god bloggserie av min bror om kjøttkraft.

Kjøttkraft – en unik matvare

Hvordan lage kjøttkraft?

Hvordan bruke kjøttkraft?

Hvordan lage saus av kjøttkraft

OPPSKRIFTER

Fantastisk hamburger – med helse i hver bit.

Taco

Bringebærsmoothie

Baconrøre

Meatza – pizza uten korn!!

Omelett i hjerter

Fantastisk ostekake!!! 

PRODUKT OMTALER

Macadamianøtter I LOVE MACADAMIANØTTER, det er bare så synd at de er så dyre..

Tyrkisk yoghurt – et fantastisk produkt.

Leverpostei – test av leverpostei.

BLI SUNN I MEDIA

Regionavisa

Fjordingen, dette kom i romjula.

 

Også noen ganger på Side2’s førsteside

UTDANNING

Så har jeg nådd mine store mål om å bli  ernæringsfysiolog og Personlig trener.

GODT NYTTÅR KJÆRE LESER – jeg setter pris på hver og en av dere. Følg meg gjerne på facebook og twitter gjennom året 2012!

Kroppsanalyse

InBody 720

Denne maskinen står på kontoret, og «vi» er veldig klare for å ta imot DEG. Du vil få målt:

  • Vekt,
  • Fettprosent,
  • Muskelmasse,
  • Kroppsform,
  • Stoffskifte,
  • Viceralt fett,
  • Fettfri kroppsvekt,
  • Kroppsbalanse,
  • Helsescore
  • og mer.

Denne gir deg et godt innblikk i hvordan det står til med helsen din, og hvilke områder som bør jobbes med. Vekten brukes på mange sykehus, store treningssenter, Puls på NRK og Norges idrettshøgskule. Kanskje er dette et godt utgangspunkt for nyttårsforsettene for 2012??

Avtal en test ved å sende mail til grodaas@blisunn.no, ringe/ sende sms til 414 57 553, eller ved å gå inn på BodyAnalyse.no

Les gjennom testforberedelsene før du kommer til testen.

Priser

  • En enkelt test kr 450,-
  • For tre personer sammen, koster en test kr 300,-
  • Dersom du kjøper flere tenester med Bli sunn, koster en test kr 300,-

Foredrag

KVA HAR MATEN GJORT FOR DEG I DET SISTE??

Eg ønskjer med dette å bidra med meir og riktig kunnskap om helse og kosthald. Min påstand er at kosthald er den viktigaste faktoren for å opprethalde god helse og gode prestasjonar – både i familiesamanheng, på jobben og på ein idrettsarena.

Helse er ikkje alt, men alt utan helse er ingenting!!

Foredraget er meint for ALLE med interesse for eiga helse. Eg kunne ønskje at alle fekk denne informasjonen, fordi eg meinar den er livsviktig. Eg håpar å sjå både familiefolk, einslege, mosjonistar, idrettsutøvarar, bedriftsledarar, unge og eldre.

 

Anserinus tendinitt

Lenge siden det har vært noe oppdatering om trening her på siden, og det skyldes flere grunner. En av dem er at jeg sliter med et trøblete sene i leggen, også klarer jeg selvsagt ikke følge legens råd om hvile, og heller ikke mine egne råd om å trene fornuftig og annerledes, også har vi det gående da..

Legens diagnose er Anserinus tendinitt. Dette er den medisinske betegneslen for senebetennelse. Betennelse i senen på innsiden av leggen, der tre av lårmusklene fester seg. Det gjør skrekkelig vondt å ta på, og verker etter trening og aktivitet – et tydlig signal på at jeg ikke burde drive med dette akkurat nå, men det er jo fryktelig vanskelig å holde seg unna da..

Selv med litt kompetanse innen trening, helse, osv.. er jeg ikke i stand til å gi meg selv råd. Hvor mange ganger har jeg ikke prøvd dette i det siste, men kommer ingen vei.. Jeg trenger en utenforstående som setter ned foten for meg, tar meg i nakkeskinnet og fillerister meg om jeg ikke følger instrukser. Jeg trenger at noen stiller krav og fysisk «tar vare på meg».

Jeg står på venteliste til å få fysioterapi behandling, håper jeg får noen konkrete råd der, men ting tar tid i denne verden.. I mellomtiden søker jeg om hjelp her – Har noen hatt denne tilstanden, som kan gi meg noen råd? Hva hjelper? Hva MÅ jeg slutte med? Kan noen komme å filleriste meg om jeg ikke følger råd og regler.. 

Jepp, et rop om hjelp! Fordi jeg er drittlei av å bli andpusten i motbakker som før var lette som en lek, kondisjonen min har altså blitt betydelig dårligere.. Til og med hunden på 3 måneder springer i fra meg, huff!

Til venstre er meg i dag, til høgre er før denne senen gav meg problemer – da var regnet ingen hindring for en løpetur..

Rå egg

På bakgrunn av det forrige innlegget (rå eggehviter) ønsker jeg å utdype temaet litt. Dette vil ikke være en endelig anbefaling, men en utdypende forklaring med den kunnskapen jeg sitter med i dag. Dere må gjerne komme med innspill, og vise til andre innlegg om egg og forbruk av rå egg.

Egg er svært næringsrike og en viktig del av et sunt kosthold. Egg er en super proteinkilde, og gir oss alle de 9 essensielle aminosyrene. Du finner også vitamin A, B, E, D og K i egget og mange nyttige mineraler.

Mange velger å spise rå egg fordi noen næringsstoffer kan bli reduserte ved oppvarming (dette er sant for de fleste matvarer, men det er faktisk også noen næringsstoffer som blir mer tilgjengelige for opptak i kroppen ved oppvarming). Eggets protein er trolig mest tilgjengelig ved oppvarming, sannsynligvis på grunn av endringer i strukturen og da at fordøyelsesenzymene får bedre arbeidsforhold.

Salmonella

Ved graviditet, nedsatt immunforsvar og for svært unge folk bør man vurdere risikoen mer alvorlig.En risiko ved å spise rå egg er salmonella. Jeg trodde selv at vi var ganske trygge for dette i Noreg, men mulig dette er den godtroende siden av meg som snakker her. Ihvertfall ifølge en kommentar på facebook – (se innlegget tidligere) er salmonella mer utbredt i Norge enn man tror. Trolig kan noe av risikoen senkes ved å vaske eggeskallet, men det er også mulig at det finnes salmonella bakterier i eggeplommen på grunn av infeksjon i hønens reproduktive vev.

Biotin mangel

Eggeplommen er en rik kilde til biotin. Men eggehviten inneholder avidin, et glykoprotein som binder seg til biotin, og hindrer næringsopptaket. Avidin blir inaktivert ved oppvarming (koking, steking o.l.), noe som gjør at biotinen vil bli tatt opp i kroppen.

Det kan derfor være lurt å ikke bare spise rå egg, uten å vurdere et biotintilskudd. Jeg må derfor selv revurdere frokosten min som daglig inneholder to rå egg, eller jeg må ta et vitamin B tilskudd. Jeg vil da ta et tilskudd med flere B vitaminer, siden disse jobber sammen. Dersom de rå eggene spises  et par ganger i uken vil dette ikke være like nødvendig, men det kan da være nyttig å være obs på å få i seg nok av andre biotin rike matvarer, som innmat (lever og nyre), bladgrønnsaker, tomat, gulrot og nøtter. Man kan også vurdere å bruke eggeplommen rå, og eggehviten til oppvarming.

Altså: Rå egg kan fint være en del av ditt kosthold, men det kan være nyttig å tenke over mengden, og biotin inntaket, og eventuelt supplere med et vitamin-B tilskudd.

Kilder/ nyttig lesestoff:

Mark Sisson Blogg: Mark’s Daily Apple. Post: Dear Mark; Raw eggs 

Mark Sisson Blogg: Mark’s Daily Apple. Post: Eggs – It’s What’s for Breakfast

Mark Sisson Blogg: Mark’s Daily Apple. Post: Egg purchasing Guide

Kriss Kresser Blog: chriskresser.com Post: Three eggs a day keep the doctor away

 

Pannekake av egg med avokado, paprika og fenalår. Og deilige vafler, hvor hovedingrediensen er egg. Blir nok mer av dette fremover, nå som jeg er klar over noen uheldige effekter av rå egg. Og/eller et B-vitamin tilskudd. 🙂 Håper dette var litt oppklarende.

 

Rå eggehviter

Jeg har fått noen spøsmål ang. rå egg i smoothiene, som jeg selv ikke har klart å besvare godt. Både bringebærsmoothien og kakaosmoothien inneholder 2 rå egg per person, etter mine porsjoneringer. Jeg stilte spørsmålet på VOF sin facebookside, og fikk svar både i fra Dag Viljen Poleszynski og et par andre som hadde noe å bidra med – Tusen takk for svar til de som bidrog. Jeg har lagt ut hele dialogen under..

Mye interessant på VOF sine facebooksider, trykk liker så får du oppdateringene du også!

Mitt først innlegg kom litt bort her, dersom du klikker på bildet får du opp hele. Måtte gjøre det sånn for at svarene skulle komme best mulig frem.

Korn

For ca 1 år siden valgte vi å kutte ut korn i kostholdet vårt. Jeg var da ikke helt overbevist om at det var det riktige, men jeg ville gi det et forsøk. Jeg hadde ikke spesielle plager i forkant, så en markert forskjell ble det ikke, men jeg er uansett nå overbevist om at korn ikke bør utgjøre en stor del av kostholdet – spesielt dersom du har noen form for plager eller sykdom.

Dette innlegget er et utdrag fra bloggen til Pål Jåbekk. Han publiserte for litt siden artikkelen «Veien til god helse – Korn», fantastisk godt skrevet og svært mange viktige poeng. Jeg har bare tatt deler av innlegget hans siden jeg tror den for noen vil virke uoverkommelig lang. Til alle dere som ønsker mer – les hele innlegget til Pål på bloggen hans.

MERK: Alt er skrevet med kursiv som er hentet direkte fra Pål Jåbekk. Jeg har uthevet noe som jeg ønsket å understreke. 

Veien til god helse – korn

«Velg grove brød og kornvarer så får du i deg nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer, jern og mineraler. Grove kornprodukter gir metthet som varer. Grovt er ikke dyrere – bare sunndere!» Opplysningskontoret for brød og korn. 

Lavkarbo virker. Det virker stort sett så godt som forkjemperne hevder. Det er utvilsomt fantastiske effekter man kan oppnå. Diabetes type 2 blir fort valgfritt, ettersom et karbohydratredusert kosthold gjør at problemet man har med karbohydrater forsvinner. Blodtrykket går ned, betennelser går ned, risiko for hjerte- og karsykdom går ned, allergier forsvinner og så videre. Dette betyr dog ikke at alle må spise lite karbohydrater (selv om det nok er få som bør spise så mye som anbefales av myndighetene).

Inntil ganske nylig trodde jeg at de positive helseeffektene av lavkarbo kom av reduksjonen i karbohydratinntak i seg selv og hva dette gjør med kroppen. Men det er jeg ikke lenger overbevist om. Jeg har fått ny kunnskap og må revurdere mitt standpunkt. Karbohydratreduksjon virker fortsatt så godt det alltid har gjort, men det viser seg at én gruppe matvarer, som også inneholder mye karbohydrater, kan være hovedårsaken til mange av de største positive helseeffektene.

Jeg snakker selvfølgelig om korn.

De første menneskene som begynte å dyrke korn i større skala bodde i midtøsten for ca 10 000 år siden. Legg allerede nå merke til at 10 000 år, evolusjonært sett er kort tid. Det er derfor ingen grunn til å tro at vi er genetisk tilpasset korninntak og vi anser maten som en moderne mat for mennesker. Men det er heller ikke slik at alt som er nytt er usunt. Likevel kan vi anta at det mennesker har spist i hundre tusner av år ikke er spesielt usunt. Menneskets historie er lang og i størstedelen av vår utvikling har vi levd og utviklet oss uten å spise korn. Dette betyr ikke at vi har hatt 10 000 år på oss til å tilpasse oss korninntak. I Norge har ikke korndyrking eksistert lenger enn rundt 5000 år. Og selv om mennesker begynte å dyrke korn, sluttet vi ikke å spise andre matvarer, så det er naturlig at det tok enda lengre tid før korn dominerte kostholdet så mye som det gjør i dag.

Les mer om menneskets utvikling. 

Så hvorfor er egentlig korn så ille som jeg vil ha det til?

Vel, det er mange grunner og det er summen av vår kunnskap som gjør at jeg er skeptisk til denne ”matvaren.” Jeg nevner her noen.

Antinæringsstoffer:  … I likhet med mange andre planter, produserer kornet derfor en rekke antinæringsstoffer med det formål å skade dyr som prøver å spise det, blant annet gjennom å forårsake mageproblemer.

.. Helseproblemer hos husdyr, som følge av inntak av korn og soya er også vanlig. Kyr som får gress er langt mindre syke enn de som får korn. Heller ikke kua er tilpasset å spise gressfrøene, men nedsatt immunforsvar hos husdyr som følge av unaturlig mat, møtes dessverre ofte med økende bruk av antibiotika fremfor bedre mat.

Gluten og lektiner

Den mest kjente trøblete proteintypen i korn er nok gluten. Gluten er det som får mennesker med cøliaki til å bli syke. Gluten er egentlig to proteiner som finnes i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Cøliaci er en autoimmunsykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne celler. Personer med cøliaki har også langt høyere risiko for å få andre autoimmunsykdommer enn andre mennesker. Hovedårsaken til angrepet ser ut til å være en annen type proteiner, som det også er mye av i korn, kalt lektiner. Men gluten er ikke bare problematisk for dem med diagnostisert cøliaki. Den vanlige metoden å gjøre en diagnose på er usikker og mye kritisert og mye tyder på at selv dem som ikke er diagnostisert med cøliaki opplever helseforbedringer av å fjerne gluten fra kosten. Hos personer med cøliaki er tarmveggene ødelagt av proteiner i kornet og fravær av korn forbedrer tilstanden og lar kroppen bygge opp tarmveggene igjen. Også hos mennesker uten cøliaki kan tarmene være skadet og gluten skape problemer.

Det kanskje største problemet med korn er at flere proteiner i korntyper virker negativt på nettopp tarmen vår. Tarmsystemet er en svært viktig del av vårt immunforsvar. Det skal ta opp viktige næringsstoffer og la skadelige stoffer passere. Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små ”kanaler” i veggen på tynntarmen. Disse kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Disse stoffene kommer da inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde ugagn. På fagspråket kalles dette lekk tarm, og det er akkurat så ille som det høres ut. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen og bakterier i maten, en lang rekke proteiner og spesielt lektiner kan passere gjennom tarmveggen etter veggen er skadet.

Noen av proteinene som blir tatt opp av tamen ved en feil, likner svært mye på noen av kroppens egne proteiner, noe som gjør at når immunforsvaret går til angrep på de nye proteinene går det samtidig til angrep på kroppens egne proteiner. På engelsk kalles prosessen ”molecular mimicry.”

Vi kan tenke oss at den korte rekken med firkanter her er aminosyrer satt sammen til et lektin. Den lange rekken kan vi tenke oss er et av proteinene i myelin. Myelin er et stoff som først og fremst består av fett, og ligger rundt nervecellene for å bedre nervesignaler. Hvis lektinet kommer inn i kroppen angriper immunforsvaret dette proteinet, men siden én del av proteinet er identisk med proteiner i myelin, begynner kroppen også å angripe myelinet. Dette er multippel sklerose (MS).

MS er en autoimmunsykdom. Det første man må gjøre om man er diagnostisert med en autoimmunsykdom (for eksempel multippel sklerose, type 1 diabetes, revmatisme eller hypotyreose) er å fjerne korn (og belgfrukter inkludert soya og peanøtter) fra kostholdet. Det er rett og slett så sannsynlig at disse matvarene spiller inn, at det ville være uhensiktsmessig å ikke forsøke dette først.

…. Og om du nå sitter og tenker at fullkorn er sunnere enn raffinert mel tar du sannsynligvis feil. Det er klien som har til oppgave å beskytte frøet og den har derfor det høyeste innholdet av blant annet WGA og fytinsyre. Mange lektiner brytes ned av varme og det er vanskelig å si nøyaktig hvor skadelig hver enkelt er, men lektinene er ikke alene. Prolaminer og en rekke fermenterbare karbohydrattyper påvirker tamen negativt. Har man allerede en lekk tarm kan man måle lipopolysakkarider i blodet (de skal ikke være der). Disse kommer fra membranen til bakterier i magen – bakterier som der lever på karbohydrater. En rekke karbohydrater i korn og belgfrukter blir fermentert i magen og forårsaker en for stor vekst av bakterier, spesielt av typen kalt gram negativ bakterier.

Som om ikke mageproblemer, autoimmunsykdommer, og et ødelagt immunforsvar var nok, så inneholder korn blant annet mye proteasehemmere og fytinsyre. Protease er et enzym som bryter ned proteiner i magen. Proteasehemmere bidrar til at farlige proteiner som gluten og lektiner ikke brytes ned i tarmen. Dette er en forsvarsmekanisme for planten som gjør at frø kan passere fordøyelsessystemet intakt og vokse til en ny plante. Innholdet av proteasehemmere i korn og bønner er så høyt at det kan hemme opptaket av proteiner i stor grad.

Fytinsyre binder seg til mineraler og skaper så sterke bindinger at mineralene passerer gjennom kroppen og blir ikke tatt opp. Innholdet av fytinsyre i korn er sannsynligvis en av hovedårsakene til beinskjørhet og jernmangel i de samfunn som spiser korn. Osteoporose er ikke en sykdom som skyldes kalsiummangel, selv om Tine gjerne vil ha oss til å tro det. Det er som nevnt mest fytinsyre i klien. Rotter har for eksempel en godt utviklet evne til å bryte ned fytinsyre, noe som er en tilpasning til det å kunne spise korn. Hvor mye mineraler korn inneholder betyr ingenting, spørsmåler er hvor mye som blir tatt opp.

En ødelagt tarmvegg kan forstyrre frigivelsen av kolesystokinin et stoff som blant annet sørger for at nok galle kommer inn i tarmen for å hjelpe med å bryte ned fett. Dette bidrar til dårlig fordøyelse, gallesteiner og dårlig opptak av fettløslige vitaminer. Korn innholder også en uheldig mengde omega 6 og ikke noen lange omega 3 fettsyrer. Dette bidrar til økt inflammasjon i kroppen.

.. Når halve Norge går rundt med mageproblemer betyr det at de spiser noe de ikke burde spise. Hovedsynderne er korn, belgfrukter og melk. Men fremfor å spise en yoghurt eller drikke litt biola for å hjelpe på problemene bør man kaste ut unaturlige matvarer som korn (og gjerne beholde biolaen) og i stedet spise kjøtt og fisk og grønnsaker og mat vi tåler godt. Ingen trenger å gå rundt å fise hele dagen eller kjenne magesyren helt opp i munnen. Det er maten som er problemet. Bare prøv så får du se.

Konklusjon

Observasjonsstudier viser at mennesker som levde og lever som jegere og samlere, og som ikke spiste moderne mat, i stor grad ikke er utsatt for de sykdommene som rammer oss. Men dette må ikke i seg selv tolkes dit hen at alle ”nye” matvarer som korn, belgfrukter og melk derfor er helseskadelige. Disse dataene kan vi bygge en hypotese på. For eksempel en hypotese som sier at de store moderne sykdommene som er utbredt hos mennesker i stor grad er forårsaket av matvarer vi ikke er genetisk tilpasset. Men hypotesen er ikke nok. Vi må ha sannsynlige biologiske mekanismer og vi må ha randomiserte kontrollerte studier. Mengden data som nå er samlet opp viser at hypotesen vår blir stadig mer sannsynlig.

At korn innholder antinæringsstoffer er bare én av grunnene til å unngå det. Når vi i tilegg vet at korn har et høyt nivå av omega-6, er næringsfattig sammenlignet med andre matvarer og at korndyrking ikke er bærekraftig, samler grunnene til å unngå korn seg fort opp.

Merk deg at jeg ikke sier at alle vil få en stor forbedring i helsen sin av å fjerne korn fra kosten, men det er svært sannsynlig at vi generelt sett (helsen vår som et helt samfunn) ville blitt langt friskere. Det er også svært usannsynlig at et fravær av korn i kosten vil virke negativt på helsen så lenge kornet byttes ut med naturlige matvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. Så hvorfor ikke prøve uten?

Karbohydrater må ofte reduseres for å kurere sykdom. Men de positive helseeffektene man oppnår kan i flere tilfeller først og fremst være knyttet til et redusert inntak av korn. Ved noen tilstander som metabolsk syndrom og kraftig overvekt bør og må karbohydratinntaket være lavt. Mennesker er av natur ikke frøetere. Derfor kan vi heller ikke forvente å få en optimal helse så lenge korn er en del av kostholdet vårt. Lavkarbo med knekkebrød, nøttebrød og erstatningsmatvarer er suboptimale løsninger. Optimal helse kan vi få når vi forstår at vi må spise mat vi er utviklet for å spise. De friskeste menneskene som er observert i verden er mennesker som har et lavt eller fraværende korninntak. Grunnen til at vi spiser korn er ikke fordi studier har vist at kosthold med korn gir bedre helse enn et uten, men fordi det bare ble sånn for noen tusen år siden, og fordi vi har gjort oss avhengige av korn som mat, og fordi kostråd er basert på målinger av næringsstoffer i korn, ikke av effekten korn eller kornets komponenter har på helsen vår.