Smør og oljer

En av de enkleste forbedringene man kan gjøre med kostholdet er å bruke gode fettkilder til steiking, matlaging og i salater. Disse endringene kan bidra til reduksjon i inntaket av flerumettede fettsyrer, samt en bedre balanse mellom omega-6 og omega-3. Balansen mellom omega-6 og omega-3 styrer inflammasjonstilstanden i kroppen (også kalt betennelsestilstanden) som direkte påvirker helsen din!

Uansett hvilke sykdommer du sliter med, om de er kronisk sykdom, autoimsykdom, betennelser eller hudsykdommer, så vil jeg anbefale å gjøre disse endringene. Du som også føler deg «frisk og rask» bør gjøre disse endringene!!!

Til steiking

Ekte meierismør

Smør er produsert av fløte. For å kunne kalle et produkt for smør er det er krav om at fettinnholdet er på minimum 80 % og vanninnholder på maksimum 16 %. Noen smør er tilsatt melkesyrekultur, salt og beriket med vitamin D. Når man steker på høg temperatur vil melkeproteiner i smør brennes. Ved steiking på høg varme bør man derfor bruke klarnet smør eller kokosolje. Kilde: melk.no

Om du skal ha smør på brødskiven, riskaka eller hva det måtte være så bruk ekte meierismør. (Anbefaler å unngå brødskiven, det kan dere lese mer om her: Korn)

Klarnet smør

Klarnet smør får man når man varmer opp smøret og fjerner «melkedelen» (melkeproteinene). Det som gjenstår da er et rent fettstoff som kan brukes til steiking på høy varme eller til annen matlaging. Jeg har selv ikke prøv å lage klarnet smør ennå.

Kokosolje

Kjøp denne på iherb.com Det er mye billigere og jeg kan virkelig gå god for dette produktet. Dette er extra virgin kokosolje så smaken av kokos er bevart. Det vil si at det blir en mild kokossmak på maten. Dette er en vanesak. Dersom du ikke liker det, bruk smør eller klarnet smør til steiking!

Til salater, marinader og kalde retter

Ekstra virgin olivenolje

Bruk en ekstra virgin olivenolje som er kaldpresset og lagret på en mørk flaske. Oppbevares mørkt og kjølig – men ikke i kjøleskapet.

Til annen matlaging som f.eks. majones

Kokosolje uten smak kan fint brukes til å lage majones av. Denne må smeltes i vannbad før den kan brukes. Den er smaksnøytral. Jeg har kjøpt Cocosa på helsekost når jeg har hatt behov for dette, har ikke sjekket iherb for en tilsvarende variant.

I nød kan du bruke rapsolje, men jeg vil fraråde å bruke soyaolje, solsikkeolje eller andre raffinerte planteoljer.

Usunne (og farlige!!!) fettkilder

Vegetabilsk fett, vegetabilske oljer, plantemargarin, solsikkeolje, soyaolje, maisolje og alt som er laget av eller inneholder dette vil jeg fraråde å innta. Se på ingredienslista på ferdigmaten du kjøper – den inneholder som oftest disse billige fettkildene. Så med mindre det er spesifisert hvilke vegetabilsk fett som er brukt (at det er kokosolje, olivenolje eller rapsolje til nød) så ville jeg holdt meg unna!!!

Melk og melkeprodukter

Dette er ikke fullstendig, men her kommer noen synspunkter om melk. Det finnes flere aspekter ved det, og kom gjerne med innspill om egne erfaringer, kunnskap, linker eller annet dere sitter med. 

Dette var mine favoritter innen melkeprodukter i mars 2011, i dag har jeg byttet ut H-melk med melk rett fra kua, drikker svært sjelden YT og heller ikke så mye yoghurt. 

Melk og melkeprodukter ble en del av kostholdet vårt under jordbruksrevolusjonen. Noen vil derfor hevde at det ikke bør være en del av kostholdet vårt i dag, fordi mennesket ikke er tilpasset melk og melkeprodukter gjennom evolusjonen. Det er imidlertid mye som tyder på at vi har tilpasset oss denne næringsrike matvaren, og særlig vi som stammer fra Skandinavia. Melk inneholder flere komponenter som kan skape problemer..

Laktose

Laktose er et karbohydrat. Det er sammensatt av to sukkermolekyler, glukose og galaktose. Morsmelken inneholder laktose, og som spedbarn har vi evnen til å bryte ned bindingen i laktosemolekylet ved hjelp av et enzym, kalt laktase. Altså, laktase bryter ned laktose. De fleste mennesker mister denne evnen til å danne laktase senere i barndommen, og de vil da få problemer med å fordøye laktosen. I Europa, og spesielt i Skandinavia står vi i en særstilling når det gjelder å danne laktase. De fleste Europeere har bevart evnen til å danne laktase.

Rå melk – melk rett frå kua – inneheld normalt laktase. Men fordi meieriene pasteuriserer* melka, blir laktase enzymet ødelagt. Det vil si at noen som normalt reagerer på laktose, muligens tåler rå melk som inneholder laktaseenzymer.

* Pasteurisering er en prosess for varmebehandling, for å sikre produktene mot overføring av bakterier, virus og enzymer. I meieriene påvirker pasteuriseringen både kvalitet og holdbarhet.

Når melk blir fermetert/ syrna og ysta, vil mikroorganismer hjelpe til med spaltingen av laktose. Disse produktene kan da tolereres av folk med laktoseintoleranse i de fleste tilfeller. Dette er for eksempel ost, rømme og syrna melk (men disse produktene innholder fortsatt mye kasein – les mer om kasein under)

Det er også viktig å skille mellom primær laktose intoleranse og sekundær laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse betyr at man mangler fordøyelsesenzymet laktase. Sekundær laktoseintoleranse vil si at det er andre årsaker, enn mangel på laktase, som fører til intoleransen. Ofte skyldes dette skader på tarmen, som gjør at det ikke produseres laktase og/ eller at laktose lekker ut i blodomløpet og utløser en immunreaksjon. Har sett flere ganger at folk tåler melk etter å ha kuttet korn fra kostholdet.

Kasein

Kasein er et protein som finnes i melk og melkeprodukter. Det er likt gluten i sin strukturelle oppbygning, og kan da skape liknende problemer for de som ikke fordøyer kasein fullstendig. Kasein er hovedandelen protein i morsmelk, noe som kan tyde på at vi opprinnelig sett skal tåle kaseinproteinet.

Fløte og smør inneholder langt mindre kasein (og laktose) enn andre melkeprodukter, fordi fløten skummes av frå melka – der innholdet av dette er størst. Og smør er jo laget av fløte.

Altså

For å unngå kasein og laktose er smør, fløte, seterrømme og feite oster bedre enn lettrømme og mager ost, som igjen er bedre enn H-melk som igjen er bedre enn fettredusert melk.

Melk eller ikke melk?

Det er med melk som med alt annet, man må prøve seg frem for å se om man bør ha det i kostholdet eller ikke. Har du noen form for fordøyelsesproblemer ville jeg først og fremst kuttet ut kornet, for deretter å se om tilstanden bedret seg. Dersom det ennå ikke er bra, ville jeg kuttet ut melkeprodukter for en periode (ca 1 måned) for så å reintrodusert det igjen. Dersom du ikke får tilbakefall av plagene er det sannsynlig at du fint kan ha melk og melkeprodukter i kostholdet ditt.

Jeg bruker daglig fløte, rømme, fete oster og smør, og også en del søtmelk (rett fra kua!). Dette fungerer fint for meg, men du må selv finne ut hva som fungerer for deg!