Menneskets evolusjon

Menneskets utvikling – hva er vi tilpasset å spise? 

Den første arten som regnes til menneskeslekten, Homo, er Homo habilis, som levde for ca to millioner år siden. Allerede da var mennesket høyreist og slanke. Også homo erectus regnes som menneskets stamform. Utenom disse finnes det flere sidegrener av arter. Homo sapiens ble utviklet på den Afrikanse savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For ca 100 000 år siden vandret gruppen ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for ca 70 000 år siden til kaldere områder. Så sent som for 12 – 15 000 år siden migrerte folk helt nord i Europa og livnærte seg på fet fisk, skalldyr, hval, sel, mammut, elg og hjort. 

For 10 000 år siden kom jordbruksrevolusjonen

Storviltbestanden i tett befolka områder var utarma etter mange tusen år med jakt. Menneska fant ut at de kunne spise korn og gressarter – så de begynte å dyrke mark og holde husdyr. Rug, hvete, havre og mais ble utviklet og spredde seg til Nord- Europa for ca 6 000 år sidan. Befolkningen ble avhengig av noen få kornslag, noen tamme dyrearter og andre planter. I mange samfunn kunne en enkelt kornsort dekke minst 80 % av energiinntaket. 

Mer om korn i et senere innlegg. 

Helsen til steinaldermennesket vs. jordbruksmennesket

Der hvor et animalsk kosthold helt eller delvis ble erstattet med korn, ble folk kortere av vekst, barnedødeligheten økte og levealderen sank. Infeksjonssykdommer, jernmangelanemi, defekter i beinsubstansen, tannråde og emaljeproblemer oppstod. Empiri og kliniske erfaringer setter slike helseproblemer direkte i forbindelse med et kornbasert kosthold. 

Et interessant funn: To grupper av folk bodde langs "Ohio river valley" i USA. Jakt- og samlerfolket budde i området for ca 3 000 – 5 000 år siden, mens bøndene budde i området for ca 500 år siden. På begge stedene er det funnet store mengder av skjelettrester – noe som gjør de sikre på at det budde på de angitte områdene. 

Bøndene spiste i hovedsak mais, bønner og squash, som er typisk for mange grupper av infødde amerikanere. Jakt- og samlerfolket spiste en miks av kjøtt, ville frukter, fisk og skalldyr. Forskjellene i deres helse var betydelige:

  • Steinaldermennesket hadde nærmest ingen hull i tennene, mens jordbruksfolket hadde va 7 kaviteter i gjennomsnitt per person.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig mindre bein missdannelser, noe som er satt i sammenheng med feilernæring. Dette på grunn av bedre kost.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig lavere andel av spedbarnsdød enn jordbruksfolket. Den mest betydelige sammenligningen var i alderen mellom 2 – 5 år, når feilernæring er spesielt skadelig for barn. 
  • Steinaldermennesket var generelt sunnere, som bevises ved redusert forekomst av bein missdannelser, som er typisk for infeksjonssykdommer. 
  • Steinaldermennesket levde lenger enn jordbruksfolket.
  • Steinaldermennesket viste liten til ingen tegn på jern, kalsium og proteinmangel, mens dette var vanlig hos bøndene. 

Våre gener er nesten identiske med våre forfedre for 100 000 – 200 000 år siden. Vi er genetisk tilpasset en livsstil som er langt i fra sånn vi lever, og helsetilstanden reflekterer dette. Denne forandringen fra steinaldermennesket til jordbruksfolket som er beskrevet er typisk for enhver overgang som er studert. Vi flyttet oss fra et næringsrikt og proteinrikt kosthold som varierte og endres med sted og årstid, til et kosthold avhengig av noen få stivelseholdige avlinger. Disse stivelseholdige avlingene fremmer mangel av vitaminer og mineraler som man finner i frukt, grønnsaker og kjøtt. Denne "nye maten" skaper en rekke andre helseproblemer – alt i fra kreft til autoimmunitet til infertilitet. 

Hvorfor er vi ikke genetisk tilpasset?

Det er bare 4 000 – 5 000 generasjoner i Midtøsten/ Sør Europa og 225 – 275 generasjoner i Nord- Europa som har hatt kosthold basert på jordbruk og husdyrhold. Dette er antakelig for få generasjoner til å gi naturlig utvalg av gode gener. Analyser av genetiske endringer i meoglobin tyder på at det kreves 200 000 – 300 000 år å utvikle genetiske forandringer som er omfattende nok til å takle en så stor omveltning som det moderne kostholdet er. Livsstilsykdommer kommer også sent i liver, etter at man har fått barm, og dette hindrer naturlig utvalg. Mennesker med "dårlige" gener for også barn, og fører disse genene videre. 

Det at DNA fra primitive folkeslag er nærmest identisk med vestlige befolkningers DNA, tyder på at de 10 000 år som vesten har hatt jordbruksbasert kosthold, ikke har vært nok til å presse frem endring i genene. 

De siste hundre årene, og spesielt de siste tiårene, er matproduksjon blitt industrialisert. Det moderne mennesket spiser mat som inneholder stoffer vi ikke har inntatt de foregående 100 000 år. Kanskje tåler vi de godt – mennesket har vist en utrolig tilpasninsdyktighet så lang i historien. Kanskje tåler vi det ikke – kan det være årsaken til den kraftige fremveksten av vestlige sykdommer vi har sett parallelt med denne utviklingen? 

Hva skal vi spise?

Paleo-kosthold, steinalderkost eller LCHF legger vekt på at vi må spise tilnærmet likt det kostholdet som var vanlig før jordbruksrevolusjonen inntraff. Loren Cordain kan vise til omfattende forskning som kartlegger jeger- og samlerkosthold. Det er gjort en rekke arkeologiske studier og studier på folkeslag som fortsatt i moderne tid har levd som jeger og samlere. Disse undersøkelsene har vist at det var mange forskjellige varianter av fordelingen mellom protein, fett og karbohydrat i kostholdet. Men en ting hadde de felles: kosten inneholdt ikke korn- eller melkeprodukter. 

(De to siste avsnittene er hentet fra Thomas Geisners blogg – rett og slett fordi jeg synest det var så utrolig bra skrevet, at når jeg skulle skrive noe selv så ble jeg aldri fornøyd. Anbefaler bloggen til Thomas på det varmeste!)

 

Kilder: 

Thomas Geisner er hjerte/ lunge kirurg på Haukeland Universitetssykehus, han spiser såkalt steinalderkosthold (paleo, LCHF, lavkarbo/ høyfett) og har skrevet et godt innlegg om menneskets evolusjonshistorie. Noe av det jeg har skrevet her er hentet fra denne artikkelen.

Tidsskrift for den norske legeforening, skrevet av I Mysterud og D V Polenszynski, Evolusjon, kosthold og livsstil.

Boken: the Paleo Solution av Robb Wolf. Robb Wolf har også bloggen robbwolf.com

Wikipedia: evolution

 

 


Mitt kosthold

 

Nytt fokus på bloggen

Som dere har merket har det vært stille på bloggen en stund. Dette kommer av at jeg ikke har hatt tid, vært inspirert eller følt behov for å dele noe. Jeg har brukt tiden på fag, bedriften og trening i stedet. Jeg har også funnet ut at bloggen vil ta en liten vending i innhold. Det vil fortsatt bli oppskrifter, inspirerende bilder og litt personlig snakk, men jeg vil ha med mer faglig innhold og flere begrunnelser for hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Dette vil forhåpentlig bidra med mer kunnskap for alle dere som leser bloggen. Dette i tråd med Bli sunn sin målsetning om å "gi deg bedre forutsetninger for å oppnå god helse". 

Legg gjerne igjen kommentarer, spørsmål og interessante linker relatert til temaene jeg kommer til å skrive om. Jeg mener ikke at det jeg skriver er en fasit for alle – men det optimale for meg pr. i dag.

Først av alt vil jeg begynne med å si noe om mitt kosthold. Ut i fra dette vil jeg begynne å begrunne de ulike valgene jeg gjør innenfor mitt kosthold. Håper dere henger med, lærer og utvikler deres eget kosthold 🙂 Husk at alt må tilpasses hver enkelt, mer om dette kommer også senere.. 

Mitt kosthold

Når jeg studerte ernæring lærte vi blant annet om fysiologi, og statens anbefalinger for et sunt kosthold. Jeg følte av og til at det var noe motstridende mellom disse to – men klarte ikke sette fingeren på det, og syntes også det var for skummelt å bevege seg utenfor statens anbefalinger. I dag har jeg større forståelse for hva som ikke stemmer overens med disse to, og hvilke av de som er mest riktig å ta hensyn til.. Kort oppsummert: jeg har beveget meg utenfor statens anbefalinger..

Jeg ønsker å påpeke at jeg alltid vil være åpen for ny forskning og nye teorier. Jeg ønsker ikke å "stå fast" på sære prinsipper som går ut av dato. Kunnskap vil forme meg, og jeg håper også at det kan forme deg. 

I dag er kostholdet og livsstilen min inspirert fra Paleo, steinalderkostholdet, Perfect health diet og Cross fit.

 

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, så det kan være at innleggene kommer i en uoversiktlig rekkefølge. Dette vil jeg etter hvert rydde opp i ved å lage en side som oppsummerer mitt kosthold. Denne kan du etter hvert finne øverst på menyen.

Mitt kosthold, min livsstil og mine synspunkter vil påvirke hva jeg anbefaler kundene mine. Men jeg har stor forståelse for at ikke alle har det samme synet på et sunt kosthold som jeg, og at ikke alle endringer kan skje på en gang. Hver enkelt individ må gjøre endringer i forhold til seg selv og sine forutsetninger. Jeg vil alltid individualisere rådene jeg gir mine kunder.  

Her er noen av de innleggene som kommer på løpende bånd etter dette.. 

  • Menneskets evolusjon
  • Fysiologiske reaksjoner
  • Blodsukker regulering
  • Individuelle forskjeller
  • Matlagings prosesser
  • Ekte mat
  • Makro næringsstoffene: Karbohydrat, fett og protein
  • Mikro næringsstoffene: Vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.

Og mye mer.. 

Det tar tid å lage innlegg som skal være faglig gode. Det vil derfor ikke bli publisert innlegg hver dag, og innimellom kommer det oppskrifter og andre innlegg. Jeg vil prøve å legg ut innlegg uten å veie ordene mine til perfeksjonisme, men de som kjenner meg vet at jeg ønsker kvalitet i det jeg driver med.. Håper dere forstår dette og er tålmodige 🙂 

Bli sunn

Bli sunn har som målsetning å gi deg bedre forutsetninger for å oppnå god helse. Riktig kosthold og fysisk aktivitet/ trening er de enkeltfaktorane som har størst betydning for å oppnå dette. 

Med riktig kosthold og effektiv trening vil kroppen din bli bedre rustet for sykdom, aldring og fysiske påkjenninger. 

Bli sunn holder til i Stryn sentrum i lokalene til Nordfjord bedriftshelsetjeneste. (i 2. etasje over Euronics). Du er hjertlig velkommen innom for en prat 🙂 

Besøksadresse: Tinggata 17, 6783 Stryn Kart fra Gulesider.no

 

Bli sunn tilbyr følgende

Kostholdsveiledning

1. konsultasjon (75 min)                         Kr 425

Gjennomgang av nåværende kosthold, målsetting, veiing og måling, total vurdering av kosthold/ livsstil av ernæringsfysiolog, konkrete kostråd, matvaretabell og eventuelt andre ting etter kundens behov/ønske.

Videre oppfølging (50 min)                     Kr 370

Ny gjennomgang av kosthold, justeringer for å oppnå målsetting, vi diskuterer utfordringer som kunden møter og mulige løsninger, nye kostråd etter behov og ønske fra kunde. 

Pakketilbud                                                Kr 1265           1 konsultasjon + 3 oppfølginger

Inneholder alt som er listet opp under 1. konsultasjon og oppfølging + mulighet for jevnlig kontakt via e-post i tiden mellom møtene. 

Personlig trening

Bli sunn samarbeider med Amfi treningssenter. Her vil det være mulig for personlig trenertimer både i sal og i styrkerom. Du trenger ikke være medlem for å kjøpe timer hos bli sunn, men vil da koste noe ekstra. 

Personlig trener 50 min                          Kr 300 (medlem) 380 (ikke medlem)

Personlig trener 30 min                          Kr 200 (medlem) 260 (ikke medlem)

Dine målsetninger og ønsker bestemmer innholdet i treningen. Jeg, som personlig trener lager opplegget og sørger for en effektiv trening. Du vil bli godt fulgt opp og motivert for å gi "det lille ekstra" for å få mest mulig utbytte av hver treningsøkt. Første timen må man regne med at minimum 15 min går bort til å kartlegge målsetning, treningserfaring og eventuelle skader – dette er viktig for at trenings skal bli så målretta som mulig. 

Det er også mulig å få personlig trening ute. 

Kontaktinformasjon

Bli sunn

Ann Kristin Grodås

E-post: grodaas@blisunn.no

Tlf: 414 57 553

Leverpostei

Leverposteihylla på Kiwi i Stryn

Hvilken leverpostei er sunnest?

Jeg kan bruke noen minutter forran en butikkhylle, bare for å lese gjennom alle variantene av samme slaget. Jeg må jo finne det beste alternativet – både ernæringsmessig OG smaksmessig. 

Til min store overraskelse (OG GLEDE!) er den sunneste varianten også den billigste: First Price Ovnsbakt Postei. OG den smakte godt! Jeg må tilføye at jeg ikke har gått gjennom alle variantene – men de som var tilgjengelig når jeg gjorde denne gjennomgangen.

Ingredienser: Norsk svinelever (32 %), vann, norsk småflesk, norsk svinekjøtt (20 %), potetstivelse, løk, salt, krydder, tørrmelk, konserveringsmiddel E 250 og stabilisator E 407.

Næringsinnhold pr 100 g:

  • Energi: 236 kcal
  • Karbohydrat: under 1 g.
  • Protein: 9,5 g.
  • Fett: 22 g.

Min vurdering: Få ingredienser – alltid et godt tegn på at man spiser det man faktisk ønsker å spise. Ja takk til EKTE MAT. Lite innhold av karbohydrater, noe som tyder på et rent produkt, altså lite tilsatt mel og annen stivelse. 17 kr for 240 g, gjør valget enkelt for meg. 

Klikk (Gunn Helen Arsky) sin vurdering: Klikk har testet Leverposteier. Her kommer ikke denne leverposteien så veldig godt ut. Under omtalen av denne leverposteien står det blant annet "Testens laveste innhold av karbohydrater i denne leverposteien, noe som tyder på et rent, noe mer eksklusivt produkt. Men lite av proteiner og mye av fett er ikke bra, og posteien får en middels plassering."

Dette skurrer i mine ører.. Det er bra at posteien er et rent produkt, noe som fører til lite karbohydrater. Men den inneholder for lite proteiner og for mye fett – noe som gir den dårlig karakter. ?? Jeg blir bare sittende å riste på hodet jeg.. Har jeg gått glipp av noe? 

Her er en annen som ernæringsmessig ser veldig bra ut – denne har jeg ikke smakt: Finsbråten ovnsbakt postei

Ingredienser: Norsk svinelever (38 %), norsk svinekjøtt (23 %), vann, norsk småflesk, risstivelse, løk, tørrmelk, salt, krydder, konserveringsmiddel E 250 og stabilisator E 407. 

Næringsinnhold pr. 100 g:

  • Energi: 269 kcal.
  • Karbohydrat: ca. 1 g. 
  • Protein: ca. 10 g. 
  • Fett: ca. 25 g. 

Klikk sin vurdering av Finsbråten ovnsbakt postei sier blant annet "Oi oi, testens høyeste innhold av fett finner vi i denne posteien" og "Det er lite karbohydrater i produktet, noe som tyder på et rent, noe mer eksklusivt produkt. Ofte gjenspeiler karbohydratmengden flittig bruk av mel og stivelse. Samtidig finner vi her testens høyeste innhold av fett, hele 25 % av produktet er fett. Ikke et smart valg om du er opptatt av helsen!"

Jeg vet ikke helt hva de vil ha i leverposteien lengre jeg.. Ikke vil de ha karbohydrater fra mel og stivelse, men heller ikke fettet. Men høyt lever innhold vil de ha – også proteiner da.. ???

Min konklusjon og råd til deg:

Velg leverpostei med kort ingrediensliste, høyt innhold av lever og annet kjøtt og lite karbohydrater – fordi karbohydrater har ikke noe å gjøre i en leverpostei!!! 

 

Påfyll på jobben

En gang i uka jobber jeg på Fluorlux i Stryn. Her har de et supert tiltak som jeg får være med å ta del i og tildels utforme. En perfekt oppgave for meg 🙂 Handle inn frukt og grønt til de ansatte. Jeg prøver stadig å tilføre litt mer grønnsaker og nøtter, som et alternativ til frukten. Men alt får sin plass her – så kan folket selv velge hva de spiser 🙂 Denne rasjonen varer ca en uke.. 

Crossfit

I helgen som var, var jeg innom CrossFit Oslo. Her fikk jeg en introduksjon om hva Crossfit er, hvorfor mange velger å trene Crossfit, og jeg fikk testet noen av øvelsene. Kort oppsummert er jeg veldig fasinert over denne treningsformen, og jeg håper å få til noe lignende treningsform i mitt nærmiljø snart.

Her er et utdrag av hva som står på nettsidene til CrossFit Oslo – dette er noe som varmer mitt hjerte og gjør meg veldig motivert til å trene.. (mine uthevinger)

"Treningsformen CrossFit har som mål å oppnå god helse gjennom riktig balanse av trening og kosthold. Fokuset er ikke på å bygge opp deler av kroppen, slik som for eksempel biceps eller triceps, men på å trene hele kroppen. En gjennomtrent kropp gir best allsidighet (kryssfunksjonalitet) og yteevne. 

Helse måles gjerne med parametre for blodtrykk, kroppsfett, beintetthet, kolesterol, fleksibilitet, muskelmasse med mer. Dette er parametre som påvirkes av trening og kosthold. En helhetlig og god fysisk form er derfor et mål på god helse, og et middel for å holde kroppen frisk. Treningsformen CrossFit baserer seg på enkle øvelser med enkelt utstyr. CrossFit'ere kommer ekstremt godt ut av målinger innen fysisk yteevne. "

Jeg fikk teste både kettelbells, turnringer, "helvetesmaskinen" og manualer. Jeg likte alle øvelsene, men kan ikke si at jeg mestret alt – her må det nok øves en del ja 🙂 Takk for en fin introduksjon – håper jeg får mulighet til en (eller flere?) ny time med Crossfit neste gang jeg er i Oslo!

Videoer om CrossFit

   

Andre linker om CrossFit

CrossFit Norge

Her er også et innlegg om hvor lett det faktisk er å lage sunn matpakke – og det tak ikke lang tid!!! (Så slutt med alle unnskuldningene!)

Lene Alexandra har også fått øynene opp for CrossFit.

Kjøtt og soppgryte med brokkolimos

En nydelig middag, med smak av høst. Inneholder masse grønnsaker og kan nok også kalles "Lavkarbo" for de som ønsker det 🙂 

Dette brukte jeg:

  • 500 g. kjøttdeig (av svin og storfe)
  • Masse sopp (kantareller og sjampinjong)
  • Fersk basilikum
  • 1/2 løk
  • 1/2 kinesisk hvitløk
  • Smør 
  • Fløte
  • Rømme
  • Salt, pepper og annet krydder
  • En liten blomkål
  • nesten en hel brokkoli
  • Avokado

Kjøttdeig og soppgryte

Stek soppen til den er gyllen. Tilsett løk og hvitløk på slutten av steketiden. Legg soppen til sides og stek kjøttdeigen. Bland sammen kjøttdeigen, soppblandingen, basilikum, en god ss. rømme og en svett fløte i pannen og la det surre en stund. Smak til med salt, pepper og annet krydder. 

Brokkolimos

Kok blomkål og brokkoli. Hell av vannet og tilsett en god klatt med smør og en avokado. Mos dette med en stavmikser eller lignende. Smak til med salt, pepper og annet krydder. 

En nydelig høstmiddag:) Ble også en del rester så både jeg og Kjetil har til lunsj.. 

Fylt potet

Inspirert av denne bloggen, lagde jeg fylt potet (bakt potet med fyll) til laks på bursdagen min – det ble veldig godt 🙂 

Oppskrift

  • 4 store poteter
  • 2 ss. Olje
  • 50 g. smør
  • Salt og pepper
  • 2 hvitløksfedd
  • 1 1/4 dl crème fraiche/ rømme
  • 2 eggeplommer
  • Litt parmasan eller ost

Fremgangsmåte

Skrubb potetene godt. Prikk hull i dem med en gaffel. Pensle dem godt med olje. Bak potetene i ovnen på 200 grader i ca 1 time – til de er møre.

Avkjøl potetene og skjær av et lokk på dem. Bruk en teskje til å skrape innmaten forsiktig ur. (La det være igjen et litt tykt skall, slik at poteten ikke faller sammen)

Mos potetinnmaten i en bolle med en gaffel, og rør inn nesten alt smøret, men la litt være igjen. Ha i salt og pepper og hvitløk. Bland crème fraiche og eggeplommer, og bland dette med potetinnmaten. Fordel mosen i de uthulte potetene. 

Sett de i en ildfast form og ha over litt smør i hver og ost på toppen. Gratiner de på øverste tille i 5 – 10 minutter til de blir gyldne.

Kommentar

Jeg doblet oppskriften og det ble alt for mye crème fraiche røre – mulig jeg brukte mindre poteter enn hva oppskriften er beregnet til. Ellers var dette en NYDELIG oppskrift, kommer til å bli brukt flere ganger 🙂