For første gang har jeg lett etter en unnskyldning for å ikke gå på fotballtrening. Jeg elsker fotball,og har alltid prioritert fotballen, men nå kjenner jeg at jeg ikke vil på trening. Jeg gikk i mange timer å lurte på om jeg skulle eller ikke. Jeg skrev meldingen til treneren mange ganger, men sendte den aldri. Helt til jeg bestemte meg for å ikke dra. Jeg fant ikke på noe unnskyldning, så jeg sa bare at jeg ikke kom. Punktum.

Riktignok kunne det vert verre. Jeg er motivert for trening. Bare ikke fotball. Jeg tok meg en sykkeltur i duskregnet i stedet. Under hele sykkelturen tenkte jeg på at jeg fortsatt kunne rekke treningen. Den dårlige samvittigheten min gnagde verre enn gnagesårene fra Tafjordfjella. Pokker!

For litt over en måned siden var jeg topp motivert. Men etter at jeg flyttet hjem gikk luften ut av ballen for min sin del. Kjenner det som et savn, men ønsker ikke å spille. Merkelig. Dersom du kan hjelpe meg ber jeg deg sårt ta kontakt, dersom du har opplevd det samme og kan fortelle meg at det går over så ta kontakt da også.

På torsdag skal jeg på trening, samma søren hva jeg egentlig vil.. Kanskje jeg bare må gi det litt tid for å komme igang igjen? I verste fall finner jeg ut at nok er nok, så legger jeg fotballskoa på hylla- og får jeg tid til masse annet gøy i stedet. (Det vrir seg innvendig i det jeg tenker tanken!)