Når jeg var liten husker jeg godt når mamma og pappa la ut på «josten på langs». Aller best husker jeg når de kom hjem, og jeg fikk spise opp energiblandingen de hadde til overs. En blanding av nøtter, sjokolade og rosiner. Nå var det endelig min tur til å pakke sekken med ull og energiblanding.

NRK Sogn og Fjordane har også skrevet om turen.

Forberedelser

Tidlig dette året kom ideen og tankene om å gå josten på langs. Sammen med to andre veninner begynte vi sakte men sikkert planleggingen. Oversikt og fordeling av fellesutstyr, trening og øvelse har vært viktig hele veien.

Treningsturer med sekk og oppsetting av telt. Instagrambilder fra @blisunn.

Trening mot josten på langs handlet for meg om å gå turer med sekk. Tung sekk, gjerne opp i mot 20 kg i flere timer. Jeg har gått ca 10 turer i variert terreng og med varierende tyngde på sekken. Sekken har blitt pakket ned og opp tilsvarende mange ganger, så rutiner har blitt innøvd og det ble til slutt forholdsvis bra orden i sakene (noe som er minst like viktig som treningen!). Jeg har ikke trent på ski, siden det har vært overraskende lite snø i år – men diagonalgange i sakte tempo har jeg innøvd i ryggmargen fra før av. Må i dette avsnittet takke min bror som gav oss noen alvorsord om viktigheten av at flere kunne å sette opp telt og viktigheten av å ha innøvde rutiner, spesielt om været skulle bli dårlig og vi måtte handle raskt. Dette fikk vi virkelig kjenne på, så takk for alvorspraten – det sparte oss for tid og energi når uværet kom! (For uværet kom!!) Vi testet altså å slå opp telt på snø, med ski og staver i stedet for teltplugger. Testet primus til smelting og koking av snø. Vi snakket sammen om rutiner og ansvarsfordeling, og prøvde alltid underveis på turen å være i forkant, det vil si, planlegge hvem som skulle gjøre hva når vi skulle stoppe for pause eller for å lage camp for kvelden. Jeg har planlagt innholdet i sekken svært nøyaktig. Jeg viste hva jeg skulle ha på meg til enhver tid og hva jeg skulle spise til hvert måltid. Dette gav meg god oversikt og jeg følte meg godt forberedet til norges vakreste (og villeste) eventyr!

Pakking og mat

Å pakke sekken kan høres ut som det enkleste med turen, men jeg er glad jeg har tatt meg tid til å gjøre dette flere ganger og tid til å bli kjent med innstillinger på sekken, slik at jeg forholdsvis enkelt kunne justere dette på turen.

Til mat hadde jeg med følgende:

• En pakke riskaker
• Pålegg: salt kjøtt og 300 g. hvitost
• 6 stk real turmat; 3 stk til lunsj, 3 stk til middag
• 4 stk rett i koppen kakao
• Kaffi for kosen
• Energiblanding: nonstopp, salte cashewnøtter, mandler, fruktnøtt og tørket mango
• 2 stk små sjokolader: New energy og stratos

Gjennomføring av turen

Dag 1: Onsdag, reisedag.

Vi reiste fra parkeringsplassen i Fjærland ca kl 18:00, kjølrte 2 timer i buss før vi var til endes på vegen opp mot Fåbergstølen i jostedalen. Her gikk vi ca 1 time til vi slo leir for kvelden. Vi fikk testet utstyret, slått opp teltet, smeltet snø, kokt opp vann og fikk i oss litt mat før vi tok tidlig kveld i teltet. Spent på hva som ventet oss dagen etter.

Dag 2: Torsdag, Fåbergstøylen – Brenibba.

07:00 Våknet til sol på toppene og gode utsikter for dagen. Nå var det bare å kome inn i rutiner med å rigge ned teltplass, få i seg mat, pakke sekk og på med utstyr. Solkrem, kamera, energi og vann lett tilgjengelig. Alt lå til rette for en bra dag. Avgang ca 09:00. En nydelig tur innover dalen og oppover fjellsida, sola steikte og vi fikk en god start. Camelbacken gav oss rikelig med væsketilførsel og tempoet var veldig greit. Turlederene sørget for at alle hang med, noe som var godt og betryggende.

Fåbergstølen til den første lunsjpausen. Her var mesteparten av stigningen unnagjort.

Senere på dagen kom skodden og uværet med snø og dårlig sikt. Når vi skulle slå leir var det viktig at ting gjikk kjapt og effektivt. Ingen tid til somling og avslapning. Her var det avgjørende at vi var på forskudd med planleggingen, som beskrevet tidligere.

Camp fredagkveld. Snøværet har roet seg, det er mulig å strekke litt på beina å spise litt. 

Dag 3: Fredag, Brenibba – Ramnane.

Dagen startet med ruskevær som vi avsluttet fredagen. Siden vi hadde belaget oss på å bruke camelback våknet vi til noen små problemer – at alle tre hadde frosne camelbacker. Jeg var også så usikker på min som hadde lekket litt tidligere at jeg ikke turte å ha den i sekken eller i teltet om natta – så det var ikke sjangs om å få den tint opp igjen. Lærdom1: IKKE stol på bare camelback – ta med stålflaske som tåler varmt vann! (det stod på utstyrslisten!) Etter god hjelp i fra erfarne fjellfolk (tusen takk!) fikk vi vann og hjelp til å løse problemet. Dette, sammen med at vi prøvde oss på kortfeller gjorde at vi ble litt sinker denne dagen. Lærdom2: IKKE bruk kortfeler, smurning er bedre innover på breen! Etter litt justeringer fikk vi orden på dette også, og kom oss tilbake til resten av følget. I disse tilfellene blir man veldig glad for at turlederene tar vare på de bakerste også – plustelig er man der selv. Selv om vi ikke så så mye denne dagen, ble det en dag med mange nye erfaringer, som beskrevet over. Over ramnane var det skikkelig ruskevær, og ved teltplassen var det igjen avgjørende å være effektive og presise. Hvem gjør hva, i hvilken rekkefølge osv. Her fikk vi virkelig testet oss, og jeg hadde min brors tale til meg friskt i minne under dette arbeidet. Han er drillet på dette fra forsvaret, og nå skjønte jeg endelig hva han snakket om: Stramt telt, kok opp vann, vær effektive, tørre klær, hvem gjør hva osv.

Matpause fredag. Muring av levegg for å få ly for vær og vind. Koking av vann for å få varm mat.

Muring av levegg til teltet. Måtte jobbe for å holde varmen, eller gå i ly.

Tannpussen ble innendørs i snøstormen.

 Dag 4: Lørdag, værfast.

Natten baud på mye vind og snø, og morgenen var ikke noe snillere. Vi ble beordret om å ligge i teltene for å avvente vær og vind. Turlederene var i kontakt med meterologer, og det ble til slutt klart at vi ikke kunne gå denne dagen. Været tillot ikke så mye annet enn å ligge tolmodig i teltet. Vi måtte også spare på mat, så vi kunne ha energi til når vi faktisk skulle gå siste etappe. Lærdom3: Ta med litt ekstra mat for uforutsette ting! (Det stod også på utstyrslisten!) Alt i alt gikk dagen fort i godt selskap. Vi holdt varmen og roen.

Mens snøstormen herjer ute, koser vi oss i teltet.

Dag 5: Søndag, Ramnane – Flatbrehytta – Fjærland

04:15 ble vi vekkt, da var værutsiktene veldig bra og en nydelig dag ventet oss. Etter en kald natt var vi klare for den siste etappen. Og ca klokka 05:30 var vi klare for avgang. Har ikke så mye annet å si enn at dette var rett og slett helt fantastisk. Kontrastene var store mellom dagen før og denne morgenen. Og det er dette som er fasinerende og skummelt på samme tid. Bildene under taler for seg selv denne dagen.

Danser «fugledansen» med overkroppen for å få varmen i fingrene.

Utsikt fra Flatbrehytta. Her i fra tok vi skia på sekken.

Tre glade jenter som fullførte jostedalsbreen på langs i 2014! 

På en slik tur lærer man mye når man er uerfaren. Mange i turfølget vårt hadde gått denne turen mange ganger før, og de baud på alle sine erfaringer og sin kunnskap, noe jeg er veldig takknemmelig for. For å oppsummere mine lærdommer

• Ta forberedelser på alvor!
• Ta med stålflaske som tåler varmt vann: Kok opp vann på kvelden, ha det på flaska og putt den i soveposen så holder den deg varm den natta. Dagen etter kan du drikke det på turen.
• Kortfeller funker ikke så bra på lange slakke vidder med tung sekk.
• Ha med litt ekstra mat til uforutsette situasjoner.
• Lytt til erfarne fjellfolk!

Alt i alt er jeg glad for de grundige forberedelsene jeg gjorde til turen. Den fysiske formen var god og la ingen demper på turen som var min største redsel. Ski og skisko var lånt (Tusen takk!) Og selv med to nummer for store sko, er jeg superfornøyd! Ingen gnagesår, ingen vonde føtter i etterkant! Sekken kjente jeg godt og rutinene lå innøvd i kroppen. Om du vurderer å gå turen, ikke nøl, bare gjør det! Med gode og gjennomtenkte forberedelser får du en faktastisk tur!

Takk for turen gode spreke Iselin Myklebust og Terese Flo. Takk for fantastiske dagar på breen, og nydelige turminner!