Kroppen vår trenger fett. Men det er ikke likegyldig hvilke fettstoffer du inntar. Vi skiller i hovedsak mellom mettet og umettet fett. De ulike fettypene er ulik oppbygd og har ulike virkninger på kroppen. Ved å velge riktige fettkilder kan man oppnå bedre helse!

Fettet er det mest energirike næringsstoffet vi har. Et gram fett gir 9 kcal. Fettet tjener i hovedsak som energireserve, men det har også mange andre oppgaver i kroppen vår. Fettet er viktig for opptak av de fettløselige vitaminene, som forløper for hormoner og byggestein i celler.

Oppbygging og egenskapene til fettet skiller det i to hovedgrupper. Det er mettet og umettet fett.

Mettet fett,  ”det usunne fettet”

Mettet fett finnes i fete melkeprodukter som fløte, rømme, og ost, i kjøtt og kjøttprodukter som farser og pølser, og i sjokolade, iskrem og annen ferdigmat. Mettet fett kjennetegnes ved at de er fast ved romtemperatur.

Mettet fett bidrar med å øke kolesterolnivået i blodet. Med for mye mettet fett i kostholdet kan dette føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft i bryst, tykktarm og prostata, overvekt og blodpropp. Dette kan i verste fall føre til tidlig død. (Her kommer det stadig ny forskning)

Umettet fett, ”det sunne fettet”

Umettet fett deles igjen inn i enumettet og flerumettet fett.

Enumettet fett finnes i raps- og olivenolje, oliven, avokado, nøtter og frø. Det har en kolesterolsenkende effekt og reduserer dermed risiko for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.

Flerumettet fett kan vi igjen dele inn i undergrupper. To av disse er omega-3 og omega-6. Disse kaller vi for essensielle fettsyrer fordi kroppen selv ikke kan lage de, men de må tilføres gjennom kosten. Flerumettet fett bidrar til å senke kolesterolnivået i blodet, som er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. De er også viktig for hud, ledd, hjerne og muskulatur. Flerumettet fett finner vi i fet fisk (laks, makrell, sild), myke plantemargariner, soya-, mais- og solsikkeolje.

Anbefalinger

Staten anbefaler at kostens totale fettinnhold bør bidra med 25 – 35 E % . Innholdet av mettet fett bør ligge under 10 E % .

(E % betyr energiprosent. Det vil si at ditt totale kaloriinntak er på 100 %, derav bør ikke mettede fettsyrer utgjøre mer enn 10 %.)

I Norge bidrar fett totalt i gjennomsnitt med ca. 35 E %. Mettet fett bidrar med ca. 15 E %. Det er dermed fortsatt rom for å forbedre fettstatus i Norge. Her er noen sunnere varianter som med fordel kan nyttes fremfor de helfete. (Kesam fremfor rømme, vita hjertego margarin, karbonadedeig fremfor kjøttdeig, oljedressing fremfor en rømmebasert dressing og skummet melk fremfor helmelk)