Philips SoupMaker

Philips SoupMaker er et nytt verktøy til kjøkkenbenken min. Dette imponerte meg ved første bruk, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Supper er noe jeg ikke er spesielt flink på, men ønsker gjerne å bli. Så denne konkurransen var et spark bak for meg til å ta fatt på suppelagingen.

(Sponset innlegg)

Konkurransen går ut på å lage en suppe med maksimalt 5 ingredienser, lage en instagramvideo og laste den opp med hashtaggene #fastslowfoos #PhilipsNO og #ShapeUpNorge

Jeg kunne ønske jeg viste om konkurransen litt før, for siste dag for å delta er i dag 3. april, så beklager at jeg er litt seint ute å informere om denne, men uansett har den gitt meg gode grunner til å lage deilige sunne supper.

Min suppe ble til etter en arbeidsdag hvor jeg tenke på suppe hele dagen, og lagde oppskriften i hodet mens dagen gikk. Jeg kunne ønske jeg hadde mulighet til å lage ekte kraft – noe jeg som regel gjør og som jeg anebfaler da det er mye sunnere og bedre, men denne gangen ble det en kjapp løsning.

Blomkålsuppe ala blisunn:

  • 1 stk blomkålhode
  • 100 g. cheddar (ost)
  • 1 fedd hvitløk
  • Masse persille
  • Hønsefond, jeg brukte 5 ss. (bruk gjerne ekte hjemmelagd kraft!)

Fremgangsmåte:

Kuttet alt opp i størrelser med små blomkålbuketter, bortsett fra hvitløken som jeg finhaket (fordi jeg må innrømme jeg ikke helt stolte på at den ble finmalt i denne maskinen), puttet alt i Philips Soupmaker, fylte på med vann opp til «maksimum grensen» og trykte på programmet som skulle lage en fin suppe på 23 minutt.

Litt småskeptisk trippet jeg runt maskinen i disse 23 minuttene, den gav i fra seg noen brummelyder som jeg tror var da alt ble most til en jevn masse. Så et pipesignal og suppen var klar til servering.

Jeg serverte den med litt Creme fraiche og spekeskinke.

Min vurdering: 

Suppen smakte kjempegodt! Også glovarm, og finmost – noe jeg må innrømme jeg ikke helt hadde trua på. Men det funket! En deilig suppemiddag. Også så lettvindt det var å bruke denne SoupMakeren. Mannen i huset likte suppa også!

Suppen ble stående i beholderen en stund til mannen kom hjem og skulle spise. Den holdt godt på varmen, men det ble noe vanskelig å få den rengjort ordentlig, det var så vidt jeg kunne se det eneste minuset med maskinen så langt.

Sammen med min Philips robust blender. 

 

Hvordan lage kjøttkraft

Hei, tenkte jeg skulle forsette med en ny gjeste post om kjøttkraft. I forrige blog post skrev jeg litt om hvorfor jeg tror kjøttkraft bør være en viktig del av kostholdet og nå er det på tide å sette det ut i praksis.

Under er et bilde av beina jeg startet med. Siden den største pannen min ikke er veldig stor begrenser det seg litt hvor mye kjøttkraft jeg får laget på en gang.

Ann Kristin, Mamma og Jeg kjøpte en hel hjort av naboen tidligere i år. Når vi skar opp kjøttet tok vi vare på beina slik at vi kunne bruke de til kjøttkraft ut over vinteren. Jeg bruker derfor bein fra hjort, men her kan det brukes bein fra alle typer dyr. Koketiden vil nok variere litt avhengig av størrelsen på beina og hvilke dyr de kommer fra. Hvis man skal kjøpe bein for å lage kraft anbefaler jeg å velge storebein med mye beinmarg. Disse er mest næringsrike. Det er også en fordel om beina er skjært i relativt tynne skiver da det er letter å få kokt ut næringstoffene. Et eksempel på gode bein er vist under.

For å utnytte kjøttbeina optimalt kokte jeg kraft på beina i to omganger.I første omgang kokte jeg beina i 4-5 timer. Når dette var gjort skilte jeg beina, kraften og det som var av kjøtt på dem som vist på bildet under.

Kjøttet og den første kraften brukte jeg til å lage suppe. Siden jeg hadde brukt øks for å dele opp beina var det en del småbein i kjøttkraften. Jeg brukte derfor en sil for å fjerne beina når jeg tømte kraften opp i suppen. I første omgang brukte jeg en litt grov sil som gjorde at noen av små beina havet i suppen. Etter hvert fant jeg ut at det beste var å bruke en litt finere sil som vist til venste på bildet under.

Kjøttkraften ser ikke spesielt appetittlig undervegs når man lager den, men det det endelige resultatet så både bra ut og smakte fantastisk

Samtidig som jeg laget suppen fylte jeg opp nytt vann til beina og sette de på kok igjen. Jeg lot de koke over natten til ca 1200 dagen etter på. Deretter brukte jeg brukte silen og tømte kraften over i en plastbolle som jeg sette i kjøleskapet. Såvidt jeg har forstått vil kjøttkraft stå seg i ca en uke i kjøleskapet. Når kjøttkraften blir avkjølt skiller den seg og det legger seg et fettlag på toppen. På bildet under ser man tydelig de to lagene. Det hvite er fett og resten er vann, gelatin og mineraler. Begge deler er næringsrikt og kan spises.

Når kjøttkraften ble nedkjølt fikk den en fastere konsistens,  dette skyldes gelatinen. Kraften får faktisk en litt gelé aktiv konsistens, noe som ikke er tilfeldig, da det er gelatin som gir gelé den karakteristiske konsistensen.

Nå har jeg mye kraft jeg kan bruke den kommende uken 🙂

Noen som har tips til hvordan det kan gjøres bedre til neste gang? Jeg er sikker på at det finnes mange gode gamle tradisjoner på dette rundt omkring i landet. En ting jeg vet jeg skal teste ut neste gang er å ha noe litt syrlig i kraften. Dette skal hjelpe på å løse opp beina slik at man får ut mer næringstoffer fra beina. 

Kjøttkraft – En unik matvare

Kjøttkraft lages ved å koke ben fra for eksempel okse i flere timer. Av kraften kan man lage ulike supper eller sauser. Kjøttkraft har lange tradisjoner i alle kulturer, men i Norge og resten av vesten har denne tradisjonen gått i glemmeboken. I stedet for ekte kjøttkraft bruker vi som oftest buljongpulver eller posesupper.  Dessverre har disse matvarene ingen av de gode ernæringsmessige egenskapene til ekte kjøttkraft.

Ekte kjøttkraft inneholder mineraler som magnesium, fosfor, silisium, svovel og andre spormineraler i en form som er biologisk tilgjengelig for kroppen. I tillegg til de viktige mineraler inneholder kjøttkraft gelatin. Gelatin blir dannet når man koker Collagen, som er en gruppe proteiner som man finner spesielt mye av i bindevev. Collagen er faktisk den viktigste komponenten i bindevevet og utgjør 25% til 35% av hele kroppens protein innhold. Siden gelatin er laget ved å koke bindevev fra ulike dyr kommer det ikke som en overraskelse at gelatin inneholder mange av de byggestenene som menneskekroppen trenger for å bygge og reparere bindevev.

To av det viktigste amino syrene i gelatin er glycine og proline. Disse kalles ikke-essensielle aminosyrer fordi kroppen kan produsere dem selv. Mange antar av den grunn at det ikke er så viktig å innta dem gjennom kostholdet, men selv om kroppen har en hvis kapasitet til å produsere disse aminosyrene betyr det ikke at kroppen kan produsere en optimal mengde av dem. Det er heller ikke unaturlig å tro at det er bedre at vi får dem inn via kostholdet enn om kroppen må bruke ressurser på å produsere dem. Faktisk er disse aminosyrene klassifisert som betinget essensielle, noe som betyr at i enkelte settinger kan ikke kroppen produsere nok av dem og må få dem inn via kostholdet.

I tillegg ser kjøttkraft ut til å en svært positiv effekt på mage- og tarm-systemet. Kjøttkraft er en sentral del av den anerkjente GAPS dietten, som er en diet som har fokus på å reparere fordøyelsessystemet.

Ekte kjøttkraft kan på ingen måte sammenlignes med buljongterninger eller posesupper. For å forstå forskjellen kan man se litt på historien til disse produktene. I 1908 oppdaget en japansk forsker den femte grunnleggende smakssansen, Umami, ved siden av surt, søtt, salt og bittert. Umami betyr på japansk “godt eller ferskt” og smaken finnes naturlig i kjøtt, ost og andre matvarer med høyt proteininnhold. Reseptoren for denne smaken i tungen er glutamate. I 1950 årene ble matvareindustrien klar over at det var lett å syntetisk fremstille Umami smaken i konsentrert form ved å lage stoffet natriumglutamat (Det engelske navne er Monosodium glutamate, forkortes MSG, men også kjent under navnet E621). Dette betydde at matvareindustrien kunne lage produkter med den gode kjøttmaken uten at matvarene faktisk inneholdt noe av de dyre kjøttproduktene. Dette åpnet for å bruke billige proteiner fra korn og belgfrukter i stedet for ekte kjøtt.

Et klassisk eksempel er toro kjøttbuljon terninger. Et typisk produkt som etterligner kjøttsmaken, men ikke har noen av de gode egenskapene. Produktet har følgende ingredienser: Proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, smaksforsterker (natriumglutamat), rapsolje, kjøttekstrakt, farge (karamell),aroma, krydder, selleriekstrakt.  Som vi ser er hovedingrediensen proteinekstrakt fra soya. Det neste på listen er gjærekstrakt, dette kan sees på som en kreativ måte øke innholdet av natriumglutamat på. Fordi gjærekstrakt er et “naturlig” produkt blir det ikke sett på som en smaksforsterker. Under smaksforsterker finner vi nok en gang den kjemisk fremstilte Umami smaken natriumglutamat.

Konklusjonen er at kjøttkraft er en unikt næringsrik matvare og bør inngå som en viktig del av et sunt kosthold. Samtidig mangler buljongpulver og posesupper alle de gode egenskapene, selv om de kanskje smaker OK

I en kommende blogg post kommer jeg tilbake med noen av mine forsøk på å lage kjøttkraft.