Trening som gir mening

Jeg har skrevet en artikkel for Løvehjerter som er en nyoppstartet nettside. Gleder meg til å følge utviklingen der. Handler om fysisk aktivitet, helse, fellesskap, idrettsglede og livsglede. Dette er noe jeg brenner for og ønskte å bidra med, derfor har jeg skrevet litt om min «treningsfilosofi».

Det fins uendelig mange treningsprogram. Uendelig mange svar på hvordan du bør trene. Og etter hvert svært mange godt kvalifiserte personlig trenere som kan hjelpe deg i gang med treningen. Jeg ønsker å være en av dem. Men selv planlegger jeg ikke min egen trening før maks en uke i forkant, som oftest kvelden før eller på vei til trening. Dagsform og lyst styrer trening og aktivitetsnivået mitt. Og her kommer en viktig presisering. Trening er å øve, helt systematisk for å utvikle eller opprettholde ferdigheter og egenskaper, mens fysisk aktivitet er å bevege kroppen, for eksempel ved fysisk arbeid, rolig gåtur eller lek. Jeg forsøker altså å være aktiv hver dag – men jeg trener ikke hver dag.

Trening og aktivitetsnivå bør styres etter helsetilstand, dagsform og ikke minst dine målsettinger med treningen. For meg handler det ikke om å bli best eller ta medaljer, det handler om å ha god helse.

Jeg har satt opp mange treningsprogram for andre, men sjelden klart å følge ett selv. Jeg kjeder meg når jeg må følge et program, blir rastløs av for lite variasjon og det hele ender med mindre motivasjon og mindre treningsglede. Så nå godtar jeg at jeg ikke trener etter noe program, men trening etter lyst og dagsform. Det betyr ikke at jeg ikke følger med på utviklingen, eller at jeg ikke følger noen av de treningsprinsippene jeg har lært gjennom utdanningen – men det kommer naturlig. Naturlig periodisering etter årstidene, variasjon etter lyst og dagsform, spissing om jeg setter meg konkrete mål og kontroll med treningsdagbok om belastning og tidsbruk. Det trenger ikke være så vanskelig.

Treningsøkt med nær o-løp, en annen med knebøy og olympiske løft.

Naturlig periodisering

For meg er naturen den aller beste arenaen for trening og fysisk aktivitet, og naturens årstider påvirker treningsmuligheter og treningsmotivasjon. Stort sett hele året ønsker jeg meg ut på finværsdager, mens grå regnfulle dager innbyr til mer inneaktivitet og muligheter for trening på studio. Dette utgjør for meg en naturlig periodisering i treningen. Et treningsår starter gjerne på høsten, den vakreste tiden i fjellheimen og full i motivasjon for styrkeøkter og CrossFit trening, store kontraster og stor variasjon. Med snøen og vinteren tar jeg frem skia, både til langrenn og toppturer med telemarksvinger ned igjen. Styrketreningen er fortsatt prioritert, og det settes ofte målsettinger mot jul og mot påske. Her byr det seg også sjanser for noen økter i klatreveggen og i svømmehallen. Den etterlengtede våren byr på joggeturer i lett terreng der det er fritt for snø, fortsatt noen toppturer på ski, og sykkelen tas frem. Det begynner å glippe litt på motivasjonen for styrkeøkter, men de som gjennomføres er effektive og gjerne med sirkler og supersett.  Sommeren byr på lek, aktiv fritid, lengre fjellturer, styrketrening utenfor husveggen, klatring i fjellveggen og spontane treningsøkter med venner – alt i fra bandy til o-løp og motbakkeløp.  I kalenderåret byr det seg også sjanser for friperioder. Det vil si friperioder fra hverdagsaktivitet og hverdagstrening. Jul og påske er slike høytider hvor aktivitet, familie, venner og spontanitet henger sammen. Lek, felleskap og lystbetont trening.

Bandy og joggetur i godt selskap. Bilder fra instagramkontoen til @blisunn

Lytte til kroppen

En frisk kropp er et fantastisk maskineri. Bare tenk på alt kroppen er i stand til, alt den kan tåle i ekstreme situasjoner og hvordan den er bygd opp. Når du lærer å lytte til signalene kroppen sender, kjenner du forskjell på sult og sug, forskjellen mellom muskelstølhet og skade, om kroppen trenger hvile eller belastninger – og hvilke belastninger. Det bør være med på å styre treningen og aktiviteten. Ikke antall kalorier forbrent eller antall repetisjoner per muskelgruppe. Kroppen er så mye smartere enn som så, og ved å lytte til den vil motivasjonen og treningsgleden vedlikeholdes, og det vil bidra til god helse over tid.

Lek, natur og nytelse. 

Mer lek og treningsglede

For meg er det helt essensielt å bruke kroppen. Både for god helse, velvære, sosialisering og i fysisk arbeid. Mennesket er skapt for å være i bevegelse, og dette instinktet lever godt i meg. Jeg har dette plantet i ryggmargen i fra min barndom som var preget av allsidig idrettsaktivitet og friluftsliv. Idretten oppfordrer og streber etter idrettsglede, jeg mener dette går hånd i hånd med treningsglede. Trening og idrett skal være gøy! Hva som er gøy må hvert enkelt individ finne ut selv, for min del handler det om bevegelse, utfordringer og mestringsfølelse. Jeg tror at flere ville klare å opprettholde treningsmotivasjon om de hadde latt lyst og dagsform styre aktiviteten, og flere hadde fått bedre helse.

Min trening

Treningen min bærer preg av variasjon, dagsform og sesong. Jeg er veldig glad i natur og friluftsliv, så finværsdager tilbringes aller helst i frisk luft, utendørs. Fra tidligere har jeg spilt fotball, langrenn, snowboard, topptur/ telemarkski, litt klatring (både innendørs og utendørs), orientering, lek og moro. Allsidighet har preget meg i barne- og ungdomsårene, og det er dette jeg fremdeles holder fast ved.

Min største interesse nå er treningsformen CrossFit. CrossFit har litt av alt, uten å kreve for mye, verken av de som utøver sporten eller av utstyr. Man trener alle de viktigste egenskapene: Utholdenhet, styrke, fleksibilitet, power, fart, koordinasjon, agility, balanse, nøyaktighet. Alt dette trener man ved å sette sammen funksjonelle øvelser i varierte og intensive treningsøkter på ca. 3 – 30 min. De inneholder turn, vektløfting og kondisjonsøvelser.

Jeg elsker Crossfit fordi jeg blir allsidig, sterk, utholdende, glad og føler vanvittig mestring (ok, kanskje ikke alltid, men ofte!) Jeg elsker fokuser på helse som innebærer både trening, kosthold, restitusjon/ hvile og hele mennesket. Det er en treningsform hvor alle nivå kan trene sammen, med noen justeringer på vekt og vansklighetsgrad. Det gir et fantastisk samhold og inspirerer til å yte sitt beste. Jeg elsker CrossFit fordi det handler om å kontrollere min egen kropp. Løfte tungt. Svømme fort (det må jeg øve på!). CrossFit har ALT etter min mening, noe ingen annen treningsform har klart å oppnå.

Mine målsettinger for treningen handler ikke om å bli best eller ta medaljer, de handler aller mest om min utvikling og treningsglede. Jeg liker å ha noen mål å strekke meg etter, bli en litt bedre utgave av meg selv, med små skritt, dag for dag. Jeg har derfor, også som i treningen min, varierte mål. Det ene er tre dager på ski med tung sekk, mens et annet handler om rå muskelstyrke. Jeg har iløpet av året stor variasjon i målsettingen min, og ønsker derfor å trene variert. CrossFit er derfor en metode å trene på for å nå målene mine, hvor hovedmålet er å bevare god helse og bli gjennomtrent til å takle store utfordringer og påkjenninger. Det har nå også komt noen spesifikke målsettinger for CrossFit treningen, siden denne treningsformen er så fantastisk kjekk.

Instagrambilder, følg @blisunn 

Mine treningsmål for 2014:

  • Jostedalsbreen på langs 30. april – 3 mai 2014: Krever god fysisk form! Må trene spesielt på lengre turer med tung sekk!
  • Hornindal rundt, halvt løp, 5. juli 2014: Tidligere beste tid 8:21, skal i år under 8:00
  • Markløft 1RM 100kg innen 1. august 2014. (1RM 87,5kg 14.mars 2014)
  • Millitærpress 1RM 40kg innen 1. august 2014 (1RM 32,5kg 14.mars 2014)
  • Knebøy 1RM 70kg innen 1. august 2014
  • Pull-ups, 12 Rep, bredt grep, innen 1. august 2014
  • The Open 2014: Forbedre alle øktene fra «the open 2014» innen 1. desember 2014.
  • 5 km springing under 23 min, innen 31. desember 2014
  • «Fran» (CrossFit standard økt) skalering til 25kg thruster, pull-ups (med kipping) under 10 min, innen 31. desember 2014.

Nå for tiden er treningsfokuset mitt å bli klar til å gå jostedalsbreen på langs 30 april – 3 mai 2014, fordi tiden går så utrolig fort og det faktisk er like rundt hjørnet. Det vil si at jeg må gå lengre turer, gjerne på ski og med (tung) sekk. Samtidig jobber jeg mye med den tunge styrketreningen for å nå de målene.

I tillegg til treningen, har jeg en del aktivitet i form av gruppetimer og tur med hunden. Dette er også aktivitet som belaster kroppen og som påvirker restitusjon og det totalt bildet av hva min kropp kan tåle. Jeg prøver hele tiden å lytte til kroppen, så om den forteller meg at den trenger en hviledag, får den som regel det. Helsen kommer først, uansett hvilke planer jeg har eller hvilke mål jeg har satt meg.

 

Matglede

Mat er mer enn bare næring, sunnhet og karbohydrater. Mat er smak, konsistens, sosialt samvær, fellesskap, kultur og tradisjoner. Mat for meg handler i stor grad om glede. Ekte matglede. 

Jeg gleder meg til å stå opp om morgonen og spise frokost. Svært ofte en smoothie som holder meg mett i ca 5 timer. En frisk kremete smoothie som gir meg energi, næring og ekte matglede. Når disse timene er gått og kroppen har behov for påfyll – åpner jeg gledelig matpakken min. Sånn fortsetter dagen og ukene. Jeg gleder meg til hvert måltid, jeg gleder meg over energien jeg får i fra maten, de jeg deler måltidet sammen med og smaksopplevelsene.

Mat er for meg noe positivt. Og jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører folk som har problemer med å få i seg mat, når de begrenser matinntaket på grunn av dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet på grunn av kalorier, kilo på kroppen, speilbilde og selvinnsikt. Selv om magen skriker etter mat, slutter de å spise. Jeg prøver til enhver tid til å oppfordre til å lytte til kroppen når den er sulten, og ta seg tid til å lytte til metthetsfølelsen. For når kroppen er frisk og får riktig mat, har den fantastiske egenskaper som sier i fra om nettopp dette.

Det er selvsagt lov å bli litt «matlei» innimellom, ikke finne inspirasjon en uke eller å ikke like noen smaker og matvarer. Men vedvarer dette over tid vil det gå ut over matgleden og ditt forhold til mat og måltider – det kan føre til en svekket helse og usunne holdninger.

Jeg vil gå så langt som å si at uten matglede er du ikke sunn. Et anstrengt forhold til mat, telling av kalorier og fokus på slanking og dietter dreper matgleden. Matglede er viktig for hvert enkelt måltid, i ditt totalkosthold og i et godt liv.  

Tynn

Jeg vil ikke bli kalt tynn.

I motsetning til mange andre, vil jeg ikke bli kalt tynn. Jeg forbinder ordet «tynn» med noe usunt. En utsultet kropp, mangel på næringsstoffer, mangel på muskler, tørr, trist og dårlig helse. Det er hva jeg ser når jeg tenker på en tynn kropp. Jeg blir såra og sint når noen kaller meg tynn. Fordi etter mitt syn, gir jeg kroppen masse mat – sunn mat, jeg har etterhvert en god del muskler, jeg blir sterkere og sterkere for hver måned som går, jeg er frisk størstedelen av tiden, og har etter det jeg kan se god helse. Jeg trener ikke for å være eller bli tynn, jeg spiser ikke sunt fordi jeg er redd for enkelte matvarer eller kalorier, jeg spiser sunt fordi kroppen trenger sunne næringsstoffer og mye energi. Sunn mat gir meg så uendelig mye mer, blant annet god helse.

God helse er hovedmålet mitt. God nok helse til å gjøre akkurat hva jeg ønsker. Til å tåle store belastninger over kortere perioder, til å ta utfordringer på strak arm og til å by på meg selv. Jeg vil ha god nok helse til å drømme stort og få muligheten til å gripe drømmene.

Etter helse, kommer målene om å prestere. Bli bedre. Bli sterkere. Løpe raskere. Lære meg nye ting. Alt dette ut i fra mitt ståsted. Jeg sammenligner meg ikke med andre, hvertfall prøver jeg å ikke sammenligne meg med andre, men heller la meg inspirere.

Jeg avslutter det første blogginnlegget for 2014 med et tilbakeblikk på 2013. Hva gjorde 2013 med meg, her er noe: Jeg fikk en sterkere rygg, jeg ble bedre i styrketrening, jeg ble motivert og inspirert. 22. desember 2012 klarte jeg 1 chins (smalt supinert grep), 23. desember 2013 klarte jeg 8 pull-ups (bredt pronert grep) Noe som var et konkret mål for 2013. Begge øvelsene kun med egen kroppsvekt. Jeg har jobba hardt!  

 

Fremhevet

Helse. God helse. Optimal helse. Helse avhenger av bevisste valg i hverdagen. Valg om mat, fysisk aktivitet, trening, kosttilskudd, stress, søvn, hvile, selvfølelse og mer. Fysisk helse og psykisk helse henger sammen. Min definisjon på god helse er

«Evnen til å leve ut drømmer»