Det beste med helg er morningene. Da tar vi oss god tid til frokost og det blir gjerne noe ekstra godt. Min frokost ble en mettende smoothie og to lomper.. Mmm 🙂
Smoothie av eple, banan, ananas, biola, kesam, olje, blåbær og skummet melk.
Lomper med philadelphia light, fenalår og med cherry tomater til.
Etter dette ble det 2 timer og 10 min på sykkelsetet – det gjorde godt det! Hærlig å være tilbake til den flotte naturen i Stryn! 🙂
Selv har jeg aldri vært noe tilhenger av majones, men etter en diskusjon i lunsjen tenkte jeg å belyse valget mellom lett majones og ekte majones. Kan også nevne at majonesen til Vita hjertego’ er et bedre alternativ dersom du er opptatt av å holde en stabil kroppsvekt.
Majones inneholder mye fett. Dette er for det meste av den sunne typen – altså umettetfett. Majones i moderate mengder kan være nyttig for et gunstig fettsyre inntak, men husk at det også bidrar med mye energi – som er det som til syvende og sist avgjør om man går opp, ned eller holder en stabil kroppsvekt.
Dersom du ønsker å lese mer om fett kan du finne en oversikt her.
Næringsinnhold pr. 100 g. (Tallene i parentes viser verdiene for 1 ss = 16 g.)
Ekte majones inneholder mye fett og energi. Dersom man ikke er bekymret for vekten eller trenger å gå opp i vekt kan man godt nyte ekte majones.
– Energi: 730 kcal. (116 kcal)
– Karbohydrat: 2 g. (0,3 g.)
– Protein: 1 g. (0,2 g.)
– Fett: 80 g. (12,8 g.)
– mettet fett: 12 g. (1,9 g.)
– enumettet fett: 18 g. (2,9 g.)
– flerumettet fett: 48 g. (7,7 g.)
Lett majones er som navnet tilsier et litt lettere alternativ til den ekte majonesen. Denne inneholder nesten halvparten så mye energi som den ekte – noe som kan gi store utslag på vekten ved et stort forbruk over tid. 
Velg altså denne om du er opptatt av helsen og en stabil kroppsvekt.
– Energi: 405 kcal. (65 kcal)
– Karbohydrat: 8 g. (1,3 g.)
– Protein: 1 g. (0,2 g.)
– Fett: 41 g. (6,6 g.)
– mettet fett: 6 g. (1 g.)
– enumettet fett: 9 g. (1,5 g.)
– flerumettet fett: 24 g. (3,9 g.)
Lett majones fra Vita hjertego’ er nok det beste alternativet for de som tenker på helsen og vekten. 
– Energi: 285 kcal. (45 kcal)
– Karbohydrat: 6 g. (1 g.)
– Protein: 1 g. (0,16 g.)
– Fett: 29 g. (4,6 g.)
– mettet fett: 3 g. (0,5 g.)
– enumettet fett: 14 g. (2,2 g.)
– flerumettet fett: 11 g. (1,8 g.)
Dette er en deilig middag som tar MAKS 20 min å tilberede.. Min lakse wrap inneholder:
– Fullkorntortilla
– Stekt laks
– Mager kesam
– Blandet salat (isbergsalat og ruccola)
– Agurk og paprika
– Revet gulrot
– Stekt mais
Fyll tortillaen og nyt 🙂
Hverdagen kom brått på meg denne gangen. Mandag fikk jeg et signal om at sommerjobben var i boks, og jeg startet allerede tirsdag. Jobben har jeg gjort før så det var ikke så mye nytt, men siden jeg er vant med å sitte forran pcen å lese, ble det en hard overgang når jeg skulle stå og gå hele dagen.. Viktig med gode sko!! 🙂
Det er faktisk da jeg startet i denne jobben første gang for litt over 2 år siden at måltidsrytmen min ble som den ble. Her startet vi arbeidsdagen kl 07:00, felles lunsj kl 11:00 og ferdig med arbeidsdagen kl 15:00. Altså blir det frokost ca 06:30, mellommåltid 09:45, lunsj 11:00, (mellommåltid 15:00), middag 16:00, kvelds etter trening en gang. Dette passer utmerket for meg – og har holdt på det siden 🙂
I dag var jeg tidlig nok oppe til å lage meg en skikkelig god lunsj. Salat med skinke, ost, egg, pinjekjerner, tomat, agurk og ruccola. Mmm:) Så et eple en en kopp te.
Mat kan være en utfordring når man er på ferie, spesielt i utland. Vi reiste uspesifisert og hadde da ikke noen måltider inkludert. Her ble det altså restaurant hver dag – og ofte flere ganger om dagen. Helt greit for en uke, men det er godt det ikke er mange ganger i året!
Frokosten vår ble ganske primitiv. Den ble inntatt på balkongen med papptallerkner og plastkniver. Den bestod av brød eller skorpe med pålegg av ost, skinke, philadelphia, agurk, tomat eller nutella. Og gjerne litt frukt til 🙂
Lunsjen ble som regel på en kafe/ restaurant langs strandpromonaden. Her ble gresk salat og andre salater testet ut med god hell. Mange deilige salater som jeg skal prøve å lage selv etter hvert.
Vi hadde også et deilig mellommåltid en dag, dette ble desverre ikke hver dag.
Middagen ble inntatt senere på ettermiddag/ kveld. Dette er en av de kosligste tingene med ferie – sene middager på restaurant. Men jeg ble faktisk litt negativt overrasket. De fleste middagene ble bare servert med potet OG ris, altså ikke noe grønnsaker. Etter hvert som dagene gjekk ble jeg oppmerksom på dette og bad om å få salat i stedet for ris.
Kyllingfilet i en ostesaus, og salat i stedet for ris. Ostesausen ble litt mye for min del.
Kjøtt av svin, salat, bakt potet OG stekt potet- hvorfor begge deler? Hadde jeg ikke bedt om salat i stedet for ris, hadde det blitt ris også!! Skjønner ingenting jeg.
Dette var ukens beste måltid. Riktignok er dette Kjetil sin tallerken (tok ikke bilde av min) Men det var noe lignende. Salat, pommes frites og stekt kjøtt og grønnsaker(Første dag vi fikk grønnsaker!) Deilig 🙂
Om du tror vi ikke koste oss må du tro om igjen. Ferie er ferie – også for meg. Så vi koste oss med god samvittighet – og unte oss is og dessert når vi følte for det. Siste dagen ble det selvsagt den beste desserten; sjokoladefondant med is..
Håper du også har hatt/ får en fin ferie!!
For de som folger med, saa er det en stund siden jeg har blogget naa. Det er ikke fordi jeg mangler inspirasjon eller noe aa blogge om, heller at jeg nyter Santorini for hvert sekund! Fikk ikke lastet opp noe bilder, saa kommer tilbake med det naar jeg er hjemme.
Mat og trening paa ferie
Ikke alltid like lett aa holde vedlike alt som man har gode rutiner paa hjemme. Men siden jeg ogsaa har en svaert sporty kjaereste, har dette gaatt veldig bra. I dag ble det en treningstur paa ca. 70 min, og vi fikk opp pulsen og svettet vaar del, for aa si det saann! Jeg har ogsa svomt litt og trent litt styrke i lopet av dagene, selvsagt ikke like bra/mye trening som hjemme – men det er viktig med litt ferie ogsaa!
Maten er god, litt for god kanskje. Og det serveres overraskende lite gronnsaker til middagen. Derfor har jeg naa laert aa sporre om mer gronnsaker og mindre ris/potet. (de serverer faktisk baade ris og potet paa samme fat, gjerne to typer potet – litt i meste laget for min sin del!)
Utrulig irriterende med slike utenlanske tastatur hvor noen bokstaver er borte, saa jeg avslutter her. Ha en fin sommer saa lenge, jeg kommer tilbake med mer mat og treningstips til neste uke igjen. 🙂
Enkel, god og sunn frokost på et blunk: Rugsprø med leverpostei og agurk.
Rugsprø er et tynt knekkebrød av rug. Det smaker kjempegodt og er supersunt! Passer til all slags pålegg. Hiv innpå!
Næringsinnhold pr. stk:
– Energi: 35 kcal.
– Protein: 1 g.
– Karbohydrat: 6 g.
– Kostfiber: 1,5 g.
– Fett: 0,3 g.
Ingrediens litsten er fantastisk kort: Fullkornsrugmel, surdeig, vann, gjær, salt.
Et rugsprø gir altså bare 35 kcal. For en frokost som skal vare til lunsj må man nok opp i 3 – 4 stk med godt pålegg for å holde sulten i sjakk. Dette er selvsagt individuelt, prøv deg frem..
I dag har det skjedd mye på kort tid og jeg har akkurat sett meg ned for kvelden. Rakk til og med en liten joggetur og en kjapp styrkeøkt. Når skapene er tomme er det ikke så mye som frister matlysten, men med litt kreativitet ble det en god kvelds alikavel.
En stue full av kasser og provisoriske løsninger som solstol til stressless, reklameduk og papptallerkner.
Kveldsen min bestod av en hjemmelaget bolle med leverpostei, ruccola og agurk. Eple og pærebåter og et glass med sjokomelk. 🙂
Bollene ble laget av det som fantes i skapet, siden det skulle tømmes. Det ble sammalt spelt, store havregryn, jytte mel, grov hvete, fiberhusk, kruskakli, gjær, kesam, vann, olje og salt. Alt tatt på «slanten».
Bolle eller rundstykke?
Denne diskusjonen har jeg hatt flere ganger. For meg er alt som er rundt og spiselig en bolle – altså er det formen som avgjør om jeg kaller det en bolle eller ikke. Et rundstykke vet jeg ikke helt hva det er, det er kanskje bare et annet ord for bolle? Eller så er det litt mer avlangt – slik som hattingbollene. Jeg sier grove boller og fine boller. Mens de som argumenterer mot meg mener at bolle er en fin, søt bolle, og rundstykke er en grov bolle som man spiser til frokost o.l. En litt meningsløs diskusjon kanskje, men jeg liker å ha mitt på det tørre. Dette var altså en grov bolle for de som lurer.
Jeg skal til Hellas!!! I dag tidlig fikk min kjære et lite illebefinnende noe som endte med at vi bestilte oss tur til Hellas. Uspesifisert med landing på Santorini, så får vi se hvilken øy vi havner på til slutt. Vi reiser lørdag kl 07:40, rimlig tidlig med tanke på at jeg skal på fest dagen i forveien, men alt går bare man vil det nok 🙂
Jeg gleder meg!!! Nå er det pakking av bikini, sommerklær og solkrem før jeg finner køya. 🙂
I skrivende stund sitter jeg å hiver innpå av denne deilige frukten. Piel de Sapo er nesten like god som forfriskende vannmelon, bare enda litt søtere!
Meloner deles inn i to grupper; sukkermelon og vannmelon. Surkkermelon har kjerne i midten, mens frøene i vannmelon sitter spredt i fruktkjøttet. Det finnes også steinfrie varianter. Sukkermelon som Piel de Sapo er søt og forfriskende. Navnet betyr froskeskinn på spansk, og den har fått navnet på grunn av sitt utseende. Melonen er svært rik på vann og dermed kalorifattig. Den inneholder en god del vitamin C og kostfiber.
Prøv melon på en varm sommerdag, da får du også erstattet væsketap som er svært viktig om sommeren! Nyt 🙂
Næringsinnhold pr. 100 g:
– Energi: 22 kcal.
– Protein: 0,1 g.
– Karbohydrat: 4,2 g.
– Fett: 0 g.
Kilde til informasjon: Bama.no
Som sikkert mange har fått med seg så er jeg litt på flyttefot. Jeg og kjæresten flytter fra Sotra tilbake til hjembygda vår Markane i Stryn kommune. Dette skjer til helgen, og det er derfor allerede en del kaos hjemme hos oss. Maten blir også preget av at det snart skal være tomt for alt i skap og kjøleskap. Middagen vår i går ble servert på papptallerkener og vi har pr. i dag èn solstol (den andre ble ødelagt) som avlaster sofaen vår som tok turen nordover i forige uke..
Middagen vår bestod av fiskegrateng med mye grønnsaker og kokt potet. Jeg har tidligere skrevet om denne gratengen, supert å lage mye når man først lager, så fryse ned. Enkelt å ta opp og varme i ovnen. I dag ble det en del potet til siden jeg skal spille kamp i morgen og trenger å fylle opp glykogenlagrene.
Is hører med til sommeren like mye som solkrem. Men dersom man ikke er bevisst på inntaket kan det føre til energioverskudd og vektøkning. Jeg har samlet litt informasjon om de ulike istypene og næringsinnhold i noen av de mest populære. Savner du noen? Si i fra – jeg hjelper deg gjerne..
Det finnes flere typer is på markedet. Fløteis, yoghurtis, lett is og saft is. Som hovedregel mener jeg at man ikke bør spise is hver dag, men heller unne seg det innimellom. Når det er sagt er det stor forskjell mellom de ulike istypene med tanke på innhold av energi, fett og sukker.
Fløteis er som navnet tilsier basert på fløte og dermed rik på fett og energi. Inneholder også noe protein, samt litt kalsium, kalium, fosfor og B-vitamin. Inneholder mye sukker for å gjøre den søt, noe som gir mange tomme kalorier. Dette er nok den mest energirike isen, særlig om den kombineres med kjeks, sjokolade og andre energirike søtsaker.
MERK: Næringsinnholdet i isene er pr. stk om ikke annet er oppgitt!
Kroneis:
– Energi: 210 kca.
– Protein: 2,5 g.
– Karbohydrat: 25 g.
– Fett: 12 g.
Båtis:
– Energi: 156 kcal.
– Protein: 2 g.
– Karbohydrat: 18,2 g.
– Fett: 8,5 g.
Sandwich
– Energi: 184 kcal.
– Protein: 3 g.
– Karbohydrater: 30 g.
– Fett: 6 g.
Snickersis
– Energi: 280 kcal.
– Protein: 5,6 g.
– Karbohydrat: 25 g.
– Fett: 17,5 g.
Lion king size
– Energi: 416 kcal.
– Protein: 6 g.
– Karbohydrat: 49 g.
– Fett: 22 g.
(Denne isen utgjør ca. 20 % av dagsbehovet for en kvinne, dette tilsvarer anbefalt energiinntak til frokost. Min oppfordring: Styr unna!)
Yoghurtis er noe magrere en fløteisen og blir ofte sett på som den «sunne isen». Yoghurtisen inneholder også mye sukker for å få den søte smaken, noe som tilfører den mange tomme kalorier. Siden den er basert på melk inneholder de også noe proteiner, samt litt kalsium, kalium, fosfor og B-vitaminer som fløteisen.
Ice kiss
– Energi: 79 kcal.
– Protein: 1,5 g.
– Karbohydrater: 13,2 g.
– Fett: 2,2 g.
Yoghurt softis fra 7- eleven (en liten porsjon, ca. 100 g.)
– Energi: 125 kcal.
– Protein: 2,5 g.
– Karbohydrat: 25 g.
– Fett: 1,5 g.
Dream yoghurtis vanilje (Pr. 100 g.)
– Energi: 150 kcal.
– Protein: 4 g.
– Karbohydrat: 22 g.
– Fett: 4,5 g.
Lett is er basert på melk og inneholder mindre fett og sukker en de som er nevnt tidligere. Den er imidlertid vanskelig å finne i isdisken med småisene. Jeg har funnet to iser. Disse inneholder ikke tilsatt sukker, de er imidlertid søtet med kunstig søtning.
Lett fra Diplomis (pr. 100 g.)
– Energi: 130 kcal.
– Protein: 3,5 g.
– Karbohydrat: 15 g.
– Fett: 5 g.
Lett-is fra Henning Olsen
– Energi: 63 kcal.
– Protein: 2,3 g.
– Karbohydrat: 14 g.
– Fett: 2,7 g.
Saft is er som oftest basert på vann, sukker og smaksstoffer. Denne gir derfor bare tomme kalorier, men imidlertid noe mindre enn isene som er basert på fløte og yoghurt.
Lollipop
– Energi: 70 kcal
– Protein: 0 g.
– Karbohydrat: 14 g.
– Fett: 2,2 g.
Solstick
– Energi: 110 kcal.
– Protein: 0 g.
– Karbohydrat: 22 g.
– Fett: 2 g.
Denne er min personlige favoritt!! Deilig og forfriskende på varme sommerdager 🙂
Solo is
– Energi: 144 kcal
– Protein: 0,7 g.
– Karbohydrat: 34 g.
– Fett: 0,7 g.
Informasjon om de ulike produktene er hentet på produsentens hjemmeside; Henning Olsen og Diplom is.
Den sunneste isen lager du selv av blant annet is, frukt, vann, yoghurt og mer. Det er lettvint, kjempe godt og sunt! Kommer tilbake til dette litt senere! Følg med 🙂
Riktignok er Brødskalaen «gammelt nytt», men jeg mener det er viktig å gjøre flest mulig oppmerksom på denne merkingen, slik at man er i stand til å velge det sunneste brødet!
Brødet er vår viktigste kilde til kostfiber. Jo grovere brødet er, desto mer kostfiber inneholder det. Det anbefales et inntak på 25 – 35 g. kostfiber hver dag. Kostfiber forebygger forstoppelse og reduserer risiko for diabetes- type 2 og hjerte- karsykdommer. Har kan du lese mer om kostfiber.
Næringsmiddelbedriftenes landsforening har utviklet merkeordningen i samarbeid med Baker- og konditoribransjens landsforening, forbrukerrådet, mattilsynet og sosial- og helsedirektoratet.Merkingen finner du på brød og melblandinger, og gjør det lettere å vurdere matvaren og ta informerte valg med hensyn til kosthold og helse.
Brødskalaen forteller deg noe om hvor stor andel sammalt mel og hele korn brødet inneholder – altså hvor grovt brødet er. Slik tyder du merkingen:
Velg grovt eller ekstra grovt. Da får du i deg mer kostfiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer enn om du velger et finere brød. Dette bidrar til bedre næringsstatus og færre plager.
Riktignok var jeg ikke oppe før 08:30, men for å være søndag var det tidlig nok. Det føltes ihvertfall som om jeg var den eneste som var våken i skogen, sammen med fuglene, og det var en deilig følelse det.. Det ble en rolig joggetur på 50 min. Til sjenet og gjennom juletreskogen for de som er kjent i nærområdet mitt 🙂 Et glass melk før løpeturen ble inntatt, resten av frokosten etter en god uttøying. Har en legg som ikke er med meg for tiden – føles som en klump som ikke løsner, så håper det hjelper med litt tøy og bøy!
Deilig med frokost ute i solen etter endt trening. Det ble en bringbær smoothie, en brødskive med leverpostei og en neve mandler. Jeg velger Vita hjertego’ sin leverpostei, denne inneholder sunt fett og er kjempegod på smak!
Der finnes også en mager variant av denne. Jeg synes ikke den er så god på smak, så derfor blir ikke den nyttet av meg. For de som ønsker vektreduksjon eller er ekstra påpasselig med kaloriinntaket kan den magre varianten være nyttig.
Kroppen vår trenger fett. Men det er ikke likegyldig hvilke fettstoffer du inntar. Vi skiller i hovedsak mellom mettet og umettet fett. De ulike fettypene er ulik oppbygd og har ulike virkninger på kroppen. Ved å velge riktige fettkilder kan man oppnå bedre helse!
Fettet er det mest energirike næringsstoffet vi har. Et gram fett gir 9 kcal. Fettet tjener i hovedsak som energireserve, men det har også mange andre oppgaver i kroppen vår. Fettet er viktig for opptak av de fettløselige vitaminene, som forløper for hormoner og byggestein i celler.
Oppbygging og egenskapene til fettet skiller det i to hovedgrupper. Det er mettet og umettet fett.
Mettet fett, ”det usunne fettet”
Mettet fett finnes i fete melkeprodukter som fløte, rømme, og ost, i kjøtt og kjøttprodukter som farser og pølser, og i sjokolade, iskrem og annen ferdigmat. Mettet fett kjennetegnes ved at de er fast ved romtemperatur.
Mettet fett bidrar med å øke kolesterolnivået i blodet. Med for mye mettet fett i kostholdet kan dette føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft i bryst, tykktarm og prostata, overvekt og blodpropp. Dette kan i verste fall føre til tidlig død. (Her kommer det stadig ny forskning)
Umettet fett, ”det sunne fettet”
Umettet fett deles igjen inn i enumettet og flerumettet fett.
Enumettet fett finnes i raps- og olivenolje, oliven, avokado, nøtter og frø. Det har en kolesterolsenkende effekt og reduserer dermed risiko for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.
Flerumettet fett kan vi igjen dele inn i undergrupper. To av disse er omega-3 og omega-6. Disse kaller vi for essensielle fettsyrer fordi kroppen selv ikke kan lage de, men de må tilføres gjennom kosten. Flerumettet fett bidrar til å senke kolesterolnivået i blodet, som er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. De er også viktig for hud, ledd, hjerne og muskulatur. Flerumettet fett finner vi i fet fisk (laks, makrell, sild), myke plantemargariner, soya-, mais- og solsikkeolje.
Anbefalinger
Staten anbefaler at kostens totale fettinnhold bør bidra med 25 – 35 E % . Innholdet av mettet fett bør ligge under 10 E % .
(E % betyr energiprosent. Det vil si at ditt totale kaloriinntak er på 100 %, derav bør ikke mettede fettsyrer utgjøre mer enn 10 %.)
I Norge bidrar fett totalt i gjennomsnitt med ca. 35 E %. Mettet fett bidrar med ca. 15 E %. Det er dermed fortsatt rom for å forbedre fettstatus i Norge. Her er noen sunnere varianter som med fordel kan nyttes fremfor de helfete. (Kesam fremfor rømme, vita hjertego margarin, karbonadedeig fremfor kjøttdeig, oljedressing fremfor en rømmebasert dressing og skummet melk fremfor helmelk)
I dag har vi hatt midadgsbesøk og kjæresten har diska opp med sunn og næringsrik middag – Pitabrød med fyll 🙂
Dette er hva vi fylte pitabrødet med (bruker selvsagt fullkorn pitabrød!):
Har nok nevnt det før, men en god ting kan ikke sies for ofte. Velger du det grove pitabrødet får du i deg mye mer kostfiber enn ved de lyse. Et pitabrød (80 g.) inneholder henholdsvis 1,2 g. (lyst) og 5,6 g. (fullkorn) kostfiber. Jeg synest til og med fullkorn smaker bedre!! Enig?
