Kategoriarkiv: Kosthold

Innlegg om kosthold, ernæring, produkter, måltider og mye mer..

Kveldsmat etter trening

Publisert av
110

Dagens treningsøkt ble 90 min fotball – en god og intensiv trening som kostet mye energi! Det var da godt med en skikkelig kvelds for å fylle på..

En brødskive med kyllingkarbonade og egg. Pluss en deilig bjørnebær smoothie.

Bjørnebær smoothie (til 1 person):

  • 1/2 banan
  • 3 ss biola naturell
  • Litt eplejuice
  • Frosne bjørnebær

Kjør alt i en blender og server straks 🙂

Kylling og kalkun karbonader fra Den Stolte Hane:

Inneholder 71 % kylling og kalkunkjøtt.

Næringsinnhold pr. karbonade:

– Energi: 178 kcal.

– Protein: 13 g.

– Karbohydrater: 1,6 g.

– Fett: 10,8 g. (av dette er 4 g. mettet fett, det usunne fettet!)

En pakke inneholder 10 karbonader. Dette er altså ypperlig å ha liggende i frysen. En rask middag (eller kvelds) de dagene du ikke orker eller har tid til å lage alt fra bunnen av.

Kostfiber

Publisert av
3

Kostfiber tjener som tarmenes feiekost og kan bidra med blant annet bedre fordøyelse, stabilt blodsukker og en slankere kropp. Vet du hvilke matvarer som inneholder mye kostfiber? Her får du litt fakta om kostfiber..

Hvordan virker fiber?

Kostfiber binder seg til vann i magesekken. Dette gjør tarminnholdet mykere og det får større volum, noe som medfører raskere tarmpassasje og nedsatt trykk i tarmen. Ikke før i tykktarmen brytes kostfiberet ned. (De andre næringsstoffene brytes ned i tynntarmen). Disse effektene av fiber er gunstig for fordøyelsen og kan minske risikoen for overvekt, diabetes- type 2 og hjerte- kar sykdommer. Kostfiber inneholder ikke noe energi, men er rikt på vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Dette er fiber bra for:

  • Motvirker forstoppelse.
  • Bidrar til sunn fordøyelse.
  • Gir økt metthetsfølelse.
  • Mindre risiko for tykktarmskreft.
  • Bidrar til stabilt blodsukker, noe som motvirker diabetes.

Kilder til kostfiber

Fiber finner du i frukt, bær, korn, grovt mel, gryn, poteter, kli og grønnsaker.

  • Bytt ut loff/ kneippbrød med grovbrød: Sammalt hvetemel inneholder fire ganger så mye fiber som siktet hvetemel.
  • 5 om dagen: 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt gir deg ca. 10 g fiber.
  • Tørket frukt inneholder mye fiber – fint å ha med på tur eller som sunn snacks!
  • Bruk sammalt mel, gryn og korn i gjærbakst, pizzabunn, pannekaker og vafler.

Anbefalt daglig inntak av fiber ligger på mellom 25 til 35 g.

4 brødskiver med sjokopålegg!!

Publisert av
96

Min normale måltidsrytme består av 6 måltider for dag. Frokost, lunsj, middag, kvelds og to mellommåltider. Jeg spiser alltid til faste tider da kroppen fungerer best med jevnt inntak av energi og næring. I dag derimot slurvet jeg og gikk på en kjempesmell!!

Fast bestemt på å gjøre ferdig et slitsomt tema (ateroskleroseprosessen!!»¤%*#!) ble klokken mer en 12 før jeg var klar til å spise lunsj. Dette er altså 1 time etter vanlig lunsj for meg. Og gjett om kroppen min merket det.. Den skrek høylytt etter mat – noe som medførte at jeg ikke kunne få energi fort nok inn, og jeg tok det første og beste jeg fant.. Det endte opp med 4 brødskiver med sjokopålegg!!! Til vanlig spiser jeg en omelett og noen tynne knekkebrød eller to brødskiver med fornuftig pålegg, men i dag ble det altså av et helt annet slag..

Jeg hadde selvsagt ikke tenkt å blogge om dette, så det ble ikke noe bilder, men min kjære mente at jeg burde belyse denne siden av meg selv også.. Noe jeg forsåvidt er enig i. Jeg er overhode ikke redd for at disse brødskivene skal føre til vektøkning eller at jeg ikke klarer å holde meg sunn lenger.. Tvert i mot merket jeg virkelig hvor viktig det er for meg å spise ofte nok, og jevnt. Det er jo litt oppsiktsvekkende at bare ved å utsette lunsjen 1 time, inntok jeg dobbelt så mye som jeg pleier..

Ikke spesielt inspirerende eller motiverende innlegg, men jeg synes det er greit å belyse denne siden av meg også.. Jeg tenker fremover og tar lærdom! En ting er sikkert; i morgen spiser jeg lunsj før kl 11!! 🙂

Laks til middag

Publisert av
44

Gårsdagen middag ble til på 20 min – like lang tid som det tar å steike en grandis. Poenget er at det ikke er så vanskelig eller tungvint å lage seg skikkelig middag i hverdagene. Middagen bestod av stekt laks, grønnsaker, fullkorn ris og kesam.

Laksen ble stekt så vidt i panne, så i ovnen i ca. 10 min. Jeg krydret med salt og pepper, og stekte fisken sammen med fersk persille, sjalottløk og hvitløk. Mmm 🙂

Protein

Publisert av
111

Proteiner er ofte forbundet med muskulatur og styrke. Dette er ikke uten grunn, men proteiner er også viktig for de som ikke er opptatt av muskler og styrke.

Protein er kroppens byggesteiner. De brukes til oppbygging og vedlikehold av muskler og vev, samt produksjon av hormoner og enzymer. Proteiner bidrar også med energi, men spiller en liten rolle som energikilde i forhold til karbohydrater og fett. Dersom energiinntaket ikke blir dekket av karbohydrater og fett vil protein nyttes. Dette vil svekke muskulatur og kan føre til nedsett forbrenning. For mye protein blir omgjort til fett og lagret. 1 g. protein gir 4 kcal.

Proteinkvalitet og proteinkilder

Proteiner består av lange kjeder med aminosyrer. Noen av disse aminosyrene kan kroppen lage selv ved behov, mens andre må tilføres gjennom kosten, disse kalles essensielle aminosyrer. De kildene til protein som inneholder alle disse essensielle aminosyrene kalles fullverdige proteinkilder.

  • Fullverdige proteinkilder: Kjøtt, fugl, fisk, egg, melkeprodukter, ost og soyabønner.
  • Andre kilder til protein: Korn, ris, mais, bønner, erter, linser og nøtter.

Dersom du spiser et vegetarisk kosthold er det viktig å variere proteinkildene, så man får dekket behovet for alle de essensielle aminosyrene. Rådfør deg med en fagperson.

Anbefalinger

Anbefalt daglig proteininntak utgjør 10 – 20 % av totalt energiinntak (Statens anbefalinger). Dette tilsvarer ca. 0,8 – 1 g. protein pr. kilo kroppsvekt. Dersom du trener mye kan proteinbehovet øke noe.

Proteininnholdet i ulike matvarer:

Matvare

Mengde

Energiinnhold

Proteininnhold
Skummet melk 2 dl

67 kcal.

6,6 g.
Yoghurt, 0,1 %, Yoplait 1 beger

86 kcal.

5,8 g.
Hvitost, lettere 3 skiver

81 kcal.

9,6 g.
Kokt skinke (pålegg) 2 stk

31 kcal.

5,4 g.
Karbonadedeig 1 porsjon, 175 g.

184 kcal.

33,8 g.
Svinekotelett 1 stk

224 kcal.

31,8 g.
Laks 1 porsjon, 180 g.

359 kcal.

35,8 g.
Egg 1 stk.

78 kcal.

6,8 g.
Fiskepudding 3 skiver (120 g.)

98 kcal.

9,6 g.
Kylling filet 1 stk (130 g.)

137 kcal.

31,2 g.

Protein og fysisk aktivitet

Dersom du trener mye er proteinbehovet noe økt. Ved mye utholdenhetstrening, har du behov for 1,2 – 1,6 g. protein pr. kilo kroppsvekt, mens om du trener mye styrketrening har du behov for 1,5 – 1,8 g. per kilo kroppsvekt.

Sunne lapper

Publisert av
6

I dag har vi hatt huset fullt av kjekke gutter. Klassen til Kjetil har vært på besøk, og jeg har stått litt på kjøkkenet. Til denne andledning serveres det sunne lapper og fruktsalat med kesam.

Sunne lapper:

  • 4 egg
  • 1-2 ts fruktose (evt. honning/ sukker)
  • 1/2 ts. havsalt
  • 2 ts fiberhusk (evt. kruskakli)
  • 2 dl havregryn
  • Ca. 200 g. grovbakstmel eller en blandingav fint og grovt mel. (Jeg brukte det jeg hadde i skapet)
  • 1 ts. natron
  • 1/2 dl nøytral olje (raps, soksikke- eller soyaolje)
  • 2 dl cottage cheese
  • 3 dl naturell yoghurt.

Rør sammen alle ingrediensene til en glatt røre og la røren hvile i 20 min. Tilsett litt melk dersom røren blir for tykk. Stek lapper i en panne med belegg (da trenger man ikke bruke fett når man steker). Røren kan også brukes i vaffelhjern.

I dag serveres lappene med brunost og syltetøy – billig og godt 🙂 Her kan man bruke alt annet av pålegg man liker.

Tips:

Sett røren i kjøleskapet og stek ferske lapper til frokost eller som et kveldsmåltid. Røren er holdbar i 3-4 dager.

jeg fant denne oppskriften på oppskriftsportalen.no (har forandret litt på originalen)

Disse lappene var nydelige 😀 Tror faktisk alle guttene likte de også – de forsvant hvertfall!

Min lørdag

Publisert av
53

Lørdagen i går gikk alt for fort. Dagen forsvant mens jeg sov middag i nesten 2 timer, så jeg måtte utsette det meste til i dag. Her er lørdagen min i bilder.

YOGI TEA, kjempe god med «Choco» smak 🙂 På hver te pose står det et visdomsord.

«The art of hapiness is to serve all»

Nye fotballsko og litt testing i hagen. Hagen består av nedoverbakke, så det ble faktisk litt travelt – dagens treningsøkt 🙂

Hjemmelaget lørdagspizza til VM kampen England – USA. Grov bunn, hjemmelaget tomatsaus, fyll av karbonadedeig, skinke, løk, sopp og fersk ananas. Den ble kjempegod!

Lørdagsgodt hører med til lørdagen. I dag fant jeg en ny favoritt. Mørk sjokolade med mint smak 🙂 Som produsenten sier «Premium mint er et friskt pust i sjokoladehyllen» . Det stemmer.

Kramper

Publisert av
Svar

De siste dagene har jeg hatt en del plutselige kramper i leggene – uten at jeg har vært i fysisk aktivitet i forkant. Jeg har tidligere vært litt plaget med kramper om natten, men dette er nå en stund siden. Krampen som kom etter 160 km på sykkelen på vei mot Voss var forståelig, men kramper ved å gå fra bilen til butikken er ikke fullt så hyggelig.

Hva er muskelkramper?

Muskelkrampe opstår når en muskel ufrivillig og kraftig trekker seg sammen, og muskelkontraksjonen ikke opphører. Hva som utløser kramper er ikke kjent, men sannsynligvis skyldes det en unormal stimulering av muskler.

Muskelkramper oppstår ofte i sliten muskulatur. Det ser også ut til at væsketap og tap av salter og mineraler kan bidra til krampe.

Hvordan forebygge kramper?

Det er mange myter rundt dette med kramper, så det er vanskelig å vite hva som faktisk løser problemet. Natrium, kalium, kalsium og magnesium er satt i sammenheng med muskelkramper, men her trengs det mer forskning. Noen merker bedring av magnesiumtilskudd (snakker av erfaring), men her kan det variere fra person til person, siden det ikke er fullstendig kartlagt hva som skyldes krampen. Det er imidlertid viktig å få i seg riktig næring i forkant av fysisk aktivitet, samt å opprettholde væskebalansen.

Drikk underveis i treningen, og forsøk gjerne med sportsdrikk dersom du er plaget med kramper. Disse inneholder salter og mineraler, som muligens kan forebygge den intense smerten.

Kilder til de nevnte mineralene:

Natrium er en bestanddel i natriumklorid. Natriumklorid er det vi til daglig kaller «salt».

Kalium finnes i frukt, grønnsaker (særlig i bananer), kornprodukter, fisk og kjøtt.

Kalsium finner man først og fremst i melk og melkeprodukter. Grønne grønnsaker, samt sardiner og ansjos er også gode kilder. Dersom du ikke nytter deg av melkeprodukter bør du vurdere kosttilskudd av kalsium.

Magnesium finnes i de fleste matvarer, men spesielt i kornprodukter og grønnsaker. Grønne bladgrønnsaker, melkeprodukter, kjøtt og fisk, samt kaffe, mørk sjokolade og nøtter er gode kilder.

Flytende kalorier

Publisert av
1

Vann er den beste tørstedrikken. Cola inneholder ca. 20 sukkerbiter!!!

Det meste dreier seg om mat.. Hvor ofte, hvor mye og hva. Men hva du velger å drikke til måltidene (og mellom) er slett ikke likegyldig. Saft, juice, brus og andre energirike drikkevarer bidrar med så mye kalorier at det i seg selv kan føre til at du kommer i positiv energibalanse, dvs. at du legger på deg. Vel og merke dersom du ikke er bevisst på inntaket.

Siden helgen er her, og mange unner seg disse energirike drikkevarene nå i helgen tenkte jeg å belyse denne siden av kostholdet. Her er noen eksempel på kaloriinntaket pr. glass drikkevare (2,5 dl):

– Vann gir 0 kcal.

– Lett brus gir 0 kcal.

– Appelsinjuice gir 105 kcal.

– Skummet melk gir 82 kcal.

– Brus gir 103 kcal.

– Øl gir 93 kcal. (En 0,5 l. boks gir da 186 kcal!!!)

– Et glass hvitvin gir 100 kcal.

– Et glass rødvin gir 130 kcal.

Husk at kalorier ikke er alt. Juice og brus inneholder omtrent like mange kalorier, men dette betyr ikke at de er like (u)sunne. Brus inneholder tilsatt sukker og gir derfor bare tomme kalorier, og ingen nyttige næringsstoffer. Juice inneholder naturlig fruktsukker og er rik på vitamin C. Juice utgjør en av de anbefalte 5 om dagen og kan fint nytes, også til hverdags.

Vann bør utgjøre hoveddelen av ditt væskeinntak. Og man bør innta minimum 2 l. væske pr. dag. Dersom du er i fysisk aktivitet, ved høye temperaturer eller har feber øker væskebehovet. Ha en vannflaske på skrivebordet, i vesken og med deg på trening – det er lettere å få i seg mer dersom det er tilgjengelig.

Dersom du har et bevist forhold til dine drikkevaner i hverdagen, er det ikke noe i veien for å unne seg noe energirik drikke i helgen, husk bare; alt med måte.

Smoothie

Publisert av
50

Smoothies er min favoritt, nesten uansett!! Det slår aldri feil, og i kveld var intet unntak.

Kveldens smoothie bestod av:

  • 1/2 eple
  • En nektrarin
  • Noen biter frossen banan
  • Noen biter melon (Piel de sapo)
  • Litt eplejuice (ikke fra konsentrat)

Deilig og forfriskende. En god avslutning på dagen 🙂

Husk at du kan lage smoothie av omtrent alle frukter og grønnsaker – her er det bare opp til fantasi og smaksløker 🙂 Juice, melk, frosne bær, yoghurt, nøtter og frø er også godt i smoothies..

Potetsalat

Publisert av
60

Sommeren er her og en av mine favoritter er hjemmelaget potetsalat. Potetsalat er det kjæresten som har lært meg å like og lage. Jeg har selvsagt gjort den litt sunnere enn orginalen.

Hjemmelaget potetsalat (nok til 4 personer)

  • 1 beger mager kesam
  • 1 pose majones (jeg bruker lettmajones, dette er en vurderingssak)
  • 1 rød paprika
  • 1 purre eller vårløk
  • 8 middels store poteter

Kok potetene og avkjøl de på et kjøkkenhåndkle. Kutt purre og paprika i små biter. Bland kesam og majones og tilsett grønnsakene. Da er den klar til servering 🙂

Det er ikke så enkelt å få potetsalat til å se godt ut. Beklager det.

Næringsinnhold pr. 100 g. hjemmelaget potetsalat:

– Energi: 119 kcal.

– Karbohydrat: 10,9 g.

– Protein: 4,5 g.

– Fett: 6 g.

Til sammenlikning har jeg sjekket ut næringsinnholdet i en kjøpt potetsalat. Dette er fra merket Denja.

Nærinsinnhold pr. 100 g. kjøpt potetsalat:

– Energi: 260 kcal.

– Karbohydrat: 13 g.

– Protein: 1 g.

– Fett: 23 g.

Til et grillmåltid spiser man ca. 200 g. potetsalat (varierer selvsagt fra person til person). Den kjøpte gir mer en dobbelt så mange kalorier, og mindre gunstig næringsinnhold.

Valget er dermed tatt 😀

Egg

Publisert av
110

Spiser du mye egg? Med mindre du er allergisk, vil jeg anbefale denne fantastiske proteinkilden på det varmeste. Egg er svært annvendelig og smaker utrolig godt.

Oppbevaring

Egg holder seg best i kjøleskap ved ca. 4 grader. Eggeskallet er porøst og tar lett til seg smak fra andre matvarer med sterk lukt dersom disse ligger i nærheten av eggene. Egg kan også fryses, men de må selvsagt knekkes først. Man kan da fryse plommene og hvitene hver for seg, eller hele egget. Det er lurt å vispe de litt sammen først.

Eggets egenskaper kommer best frem når de er romtempererte. Da minsker svinnet og øker utnyttelsen av råvaren. Set de frem på benken en stund før bruk.

Bruksområde

Egget har suverene egenskaper, som gjør at de kan brukes i de fleste matretter. Her er noen av de:

  • Pisk eggedosis av egg og sukker, små luftbobler i hviten fører til heving.
  • Eggeplommen har evne til å tykne supper, sauser eller eggekrem. Den tykner ved oppvarming, men pass på så temperaturen ikke blir for høy – da «skiller» den seg.
  • Egg kan fungere som bindemiddel. For eksempel i pannekakerøren.
  • Egg bidrar til glansfull overfalte på bakst

Næringsinnhold

Et gjennomsnittlig egg veier ca 63 g. Av dette er 22 g. plomme, 33 g. hvitte og 8 g. skall.

  • Vitaminer: A, B, C, D, E og K- vitamin. Av B- vitaminer finnes det 8 forskjellige, og alle er tilstede i egget. Egget er «naturens egen vitaminpille».
  • Mineraler og sporstoffer: Jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen.
  • Protein: Eggets proteiner likner mest på kroppens eget protein. Derfor sies det at egget har den beste proteinkvaliteten for menneskekroppen.
  • Umettede fettsyrer: Som kylling og kalkun har også egg en høy andel av umettede fettsyrer. Bytt derfor gjerne ut ost og pølse med hardkokt egg på brødskiven!
  • Kolesterol: Eggeplommen inneholder kolesterol, men dette betyr så å si ingenting for blodets kolesterol innhold. Det er helt andre matvarer, de med høyt innhold av mettede fettsyrer, som øker kolesterolet i blod, slik at det kan bli en helserisiko. Bare de med svært forhøyer kolesterol i blodet bør begrense eggforbruket.

«Det er nok verdens største myte – at egg er farlig for kolesterolet.»

Et egg (spiselig del på 55 g) inneholder:

– Energi: 78 kcal

– Karbohydrater: 0,2 g.

– Protein: 6,8 g.

– Fett: 5,6 g.

Bruk stekt eller kokt egg på brødskiven, til omelett, i gratenger, til bakst, i supper og de kan også brukes rå i smoothies.

Bursdagsbarnet!

Publisert av
53

I dag har min gode, snille kjæreste bursdag. Og det må jo selvsagt markeres.

Til middag ble det pitabrød med deili salat fyll og skinke. Valget overrasket meg også, da jeg trodde det ble fløtegratinerte poteter og noe like usunt med, men han er nok mer påvirket av meg enn jeg trodde. Deilig middag ble det hvertfall 🙂

Dette er noe vi absolutt kan anbefale på det varmeste, derfor skriver jeg ned litt oppskrift for dere.

  • Salat, det du ønsker og har i kjøleskapet. I dag ble det isbergsalat, paprika, agurk, vårløk og mais.
  • Stekt skinke
  • Stekt sopp og løk blanding
  • Avokado
  • Mager kesam
  • Pitabrød (bruk fullkorn!)

Etter middag ble det er velfortjent kakestykke på jubilanten og meg 🙂

Hjemmelaget brownies fra SanaBona. Ikke akkurat sunn, men med bursdag en gang i året er det lov:)

Karbohydrater

Publisert av
12

Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. Likevel er det mange som er tvilende til denne energikilden. Her får du noen fakta om karbohydratene.

  • Kroppens viktigste energikilde. 1 g. karbohydrat gir 4 kcal.
  • Bør utgjøre 55 – 60 % av det totale energiinntaket. (statens anbefalinger)
  • Deles inn i ulike typer ut i fra oppbygning og egenskaper.

Karbohydrater som energikilde

Alle cellene i kroppen bruker karbohydrat som energikilde. Dette i form av glukose (sukker). Hjernecellene kan stort sett bare bruke glukose, mens resten av kroppen også kan bruke fettsyrer eller aminosyrer (protein) som energikilde.

Dersom kroppen får for mye karbohydrat vil det i første omgang lagres som glykogen i leveren. Dersom glykogenlagrene er fulle omdannes karbohydratene til fett og lagres som energireserve.

Sukker

Sukker er den enkleste formen for karbohydrater og fordøyes lett i tarmene. Sukker bidrar med bare tomme kalorier og gir rask energi. Et høyt inntak av sukker kan fortrenge de næringsrike matvarene i kostholdet og føre til mangler på vitaminer og mineraler. Sukker finnes også naturlig i frukt og melk, men det er det tilsatte sukkeret som bør begrenses. Det anbefales at totalt energiinntak av sukker ikke overstiger 10 E %. Finn din sukkergrense i tabellen under.

Alder

Mengde sukker (g) som gir 10 % av energien

1 år

20 g.

2 – 5 år

30 g.

6 – 9 år

40 g.

10 – 13 år

50 g.

Gutter/menn over 14 år

70 g.

Jenter/ Kvinner over 14 år

55 g.

Stivelse

Stivelse er kroppens viktigste energikilde. Det stivelserike matvarene inneholder som regel mye vitaminer, mineraler og kostfiber. Stivelse fordøyes lett og bidrar med mye energi. Du finner mye stivelse i korn, kornprodukter, poteter og grønnsaker. Stivelse brytes ned til glukose (sukker) i tarmen. Det går derfra over i blodet, nå kalles det blodsukker. Velg de grove kornproduktene for en langsommere blodsukkerstigning og lengre energi. (se mer under “raske” og “langsomme” karbohydrater)

Kostfiber

Kostfiber er et sammensatt karbohydrat, og det kan ikke fordøyes i tynntarmen. Kostfiber bidrar med lite energi, men er gunstig for fordøyelsen, stabilt blodsukker og forebygger en rekke andre plager. Det anbefales et daglig inntak av kostfiber på 25 – 35 g. Her er noen tips for å øke innholdet av kostfiber i ditt kosthold:

  • Velg grovt! Grove kornprodukter som brød, ris, pasta og frokostblandinger inneholder mer fiber enn de raffinerte typene. Les om brødskalaen her.
  • ”5 om dagen”. Frukt og grønnsaker bidrar med mye kostfiber. Dersom du dekker de daglige 5 om dagen er du sikret 10 g. kostfiber.
  • Tørket frukt som snacks! Det er et sunnere alternativ til sjokolade og kjeks. 5 stk. tørkede aprikoser inneholder 5,5 g. fiber (og bare 60 kcal!)

Les mer om kostfiber her.

Raske og langsomme karbohydrater

Har du hørt uttrykket ”raske” og ”langsomme” karbohydrater? Med dette menes hvor rask blodsukkerstigning man får etter inntatt matvare. Det kan også kalles Glykemisk indeks (GI).

Raske karbohydrater (høy GI) finner du i matvarer som er laget på sukker og raffinert mel. De bidrar med mye energi og lite andre viktige næringsstoffer. Den røde kurven under illustrerer blodsukkerstigningen ved å innta matvarer med raske karbohydrater (for eksempel en sjokolade, saft eller hvetebolle). Kurven stiger raskt, for så å falle igjen. Energien er kortvarig.

Langsomme karbohydrater (Lav GI) finner du i matvarer som er laget på fullkornsmel og korn, i grønnsaker, belgvekster og noen frukter. Disse bidrar med forholdsvis mye energi, men også mange andre nyttige næringsstoffer. Den blå kurven under illustrerer blodsukkerstigningen ved å innta matvarer med langsomme karbohydrater (for eksempel grovt brød, kokt brokkoli eller tørkede aprikoser). Kurven stiger langsomt og gir langvarig energi.

Hvilke karbohydrater velger du?

Karbohydrater er altså en viktig energikilde. Men det er også viktig å tenke på hvilke karbohydrater du velger i ditt kosthold. For en sunn ernæringsstatus bør du velge bort de matvarene med mye sukker og raffinert mjøl. Her er noen sunne valg:

Bytt ut hveteboller med grove rundstykker fra for eksempel Vita Hjertego’

Bytt ut sjokoladen med tørket frukt, for eksempel tørket aprikos.

Bytt ut ”soft tortilla” med Fullkorn tortillas!