Kategoriarkiv: Helse

Hvordan lage kjøttkraft

Publisert av
162

Hei, tenkte jeg skulle forsette med en ny gjeste post om kjøttkraft. I forrige blog post skrev jeg litt om hvorfor jeg tror kjøttkraft bør være en viktig del av kostholdet og nå er det på tide å sette det ut i praksis.

Under er et bilde av beina jeg startet med. Siden den største pannen min ikke er veldig stor begrenser det seg litt hvor mye kjøttkraft jeg får laget på en gang.

Ann Kristin, Mamma og Jeg kjøpte en hel hjort av naboen tidligere i år. Når vi skar opp kjøttet tok vi vare på beina slik at vi kunne bruke de til kjøttkraft ut over vinteren. Jeg bruker derfor bein fra hjort, men her kan det brukes bein fra alle typer dyr. Koketiden vil nok variere litt avhengig av størrelsen på beina og hvilke dyr de kommer fra. Hvis man skal kjøpe bein for å lage kraft anbefaler jeg å velge storebein med mye beinmarg. Disse er mest næringsrike. Det er også en fordel om beina er skjært i relativt tynne skiver da det er letter å få kokt ut næringstoffene. Et eksempel på gode bein er vist under.

For å utnytte kjøttbeina optimalt kokte jeg kraft på beina i to omganger.I første omgang kokte jeg beina i 4-5 timer. Når dette var gjort skilte jeg beina, kraften og det som var av kjøtt på dem som vist på bildet under.

Kjøttet og den første kraften brukte jeg til å lage suppe. Siden jeg hadde brukt øks for å dele opp beina var det en del småbein i kjøttkraften. Jeg brukte derfor en sil for å fjerne beina når jeg tømte kraften opp i suppen. I første omgang brukte jeg en litt grov sil som gjorde at noen av små beina havet i suppen. Etter hvert fant jeg ut at det beste var å bruke en litt finere sil som vist til venste på bildet under.

Kjøttkraften ser ikke spesielt appetittlig undervegs når man lager den, men det det endelige resultatet så både bra ut og smakte fantastisk

Samtidig som jeg laget suppen fylte jeg opp nytt vann til beina og sette de på kok igjen. Jeg lot de koke over natten til ca 1200 dagen etter på. Deretter brukte jeg brukte silen og tømte kraften over i en plastbolle som jeg sette i kjøleskapet. Såvidt jeg har forstått vil kjøttkraft stå seg i ca en uke i kjøleskapet. Når kjøttkraften blir avkjølt skiller den seg og det legger seg et fettlag på toppen. På bildet under ser man tydelig de to lagene. Det hvite er fett og resten er vann, gelatin og mineraler. Begge deler er næringsrikt og kan spises.

Når kjøttkraften ble nedkjølt fikk den en fastere konsistens,  dette skyldes gelatinen. Kraften får faktisk en litt gelé aktiv konsistens, noe som ikke er tilfeldig, da det er gelatin som gir gelé den karakteristiske konsistensen.

Nå har jeg mye kraft jeg kan bruke den kommende uken 🙂

Noen som har tips til hvordan det kan gjøres bedre til neste gang? Jeg er sikker på at det finnes mange gode gamle tradisjoner på dette rundt omkring i landet. En ting jeg vet jeg skal teste ut neste gang er å ha noe litt syrlig i kraften. Dette skal hjelpe på å løse opp beina slik at man får ut mer næringstoffer fra beina. 

Kjøttkraft – En unik matvare

Publisert av
109

Kjøttkraft lages ved å koke ben fra for eksempel okse i flere timer. Av kraften kan man lage ulike supper eller sauser. Kjøttkraft har lange tradisjoner i alle kulturer, men i Norge og resten av vesten har denne tradisjonen gått i glemmeboken. I stedet for ekte kjøttkraft bruker vi som oftest buljongpulver eller posesupper.  Dessverre har disse matvarene ingen av de gode ernæringsmessige egenskapene til ekte kjøttkraft.

Ekte kjøttkraft inneholder mineraler som magnesium, fosfor, silisium, svovel og andre spormineraler i en form som er biologisk tilgjengelig for kroppen. I tillegg til de viktige mineraler inneholder kjøttkraft gelatin. Gelatin blir dannet når man koker Collagen, som er en gruppe proteiner som man finner spesielt mye av i bindevev. Collagen er faktisk den viktigste komponenten i bindevevet og utgjør 25% til 35% av hele kroppens protein innhold. Siden gelatin er laget ved å koke bindevev fra ulike dyr kommer det ikke som en overraskelse at gelatin inneholder mange av de byggestenene som menneskekroppen trenger for å bygge og reparere bindevev.

To av det viktigste amino syrene i gelatin er glycine og proline. Disse kalles ikke-essensielle aminosyrer fordi kroppen kan produsere dem selv. Mange antar av den grunn at det ikke er så viktig å innta dem gjennom kostholdet, men selv om kroppen har en hvis kapasitet til å produsere disse aminosyrene betyr det ikke at kroppen kan produsere en optimal mengde av dem. Det er heller ikke unaturlig å tro at det er bedre at vi får dem inn via kostholdet enn om kroppen må bruke ressurser på å produsere dem. Faktisk er disse aminosyrene klassifisert som betinget essensielle, noe som betyr at i enkelte settinger kan ikke kroppen produsere nok av dem og må få dem inn via kostholdet.

I tillegg ser kjøttkraft ut til å en svært positiv effekt på mage- og tarm-systemet. Kjøttkraft er en sentral del av den anerkjente GAPS dietten, som er en diet som har fokus på å reparere fordøyelsessystemet.

Ekte kjøttkraft kan på ingen måte sammenlignes med buljongterninger eller posesupper. For å forstå forskjellen kan man se litt på historien til disse produktene. I 1908 oppdaget en japansk forsker den femte grunnleggende smakssansen, Umami, ved siden av surt, søtt, salt og bittert. Umami betyr på japansk “godt eller ferskt” og smaken finnes naturlig i kjøtt, ost og andre matvarer med høyt proteininnhold. Reseptoren for denne smaken i tungen er glutamate. I 1950 årene ble matvareindustrien klar over at det var lett å syntetisk fremstille Umami smaken i konsentrert form ved å lage stoffet natriumglutamat (Det engelske navne er Monosodium glutamate, forkortes MSG, men også kjent under navnet E621). Dette betydde at matvareindustrien kunne lage produkter med den gode kjøttmaken uten at matvarene faktisk inneholdt noe av de dyre kjøttproduktene. Dette åpnet for å bruke billige proteiner fra korn og belgfrukter i stedet for ekte kjøtt.

Et klassisk eksempel er toro kjøttbuljon terninger. Et typisk produkt som etterligner kjøttsmaken, men ikke har noen av de gode egenskapene. Produktet har følgende ingredienser: Proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, smaksforsterker (natriumglutamat), rapsolje, kjøttekstrakt, farge (karamell),aroma, krydder, selleriekstrakt.  Som vi ser er hovedingrediensen proteinekstrakt fra soya. Det neste på listen er gjærekstrakt, dette kan sees på som en kreativ måte øke innholdet av natriumglutamat på. Fordi gjærekstrakt er et “naturlig” produkt blir det ikke sett på som en smaksforsterker. Under smaksforsterker finner vi nok en gang den kjemisk fremstilte Umami smaken natriumglutamat.

Konklusjonen er at kjøttkraft er en unikt næringsrik matvare og bør inngå som en viktig del av et sunt kosthold. Samtidig mangler buljongpulver og posesupper alle de gode egenskapene, selv om de kanskje smaker OK

I en kommende blogg post kommer jeg tilbake med noen av mine forsøk på å lage kjøttkraft.

Tenk stort..

Publisert av
1

Vi handler mye og sjelden, prøver ihverfall.. I går fikk vi det til 😉 Nå har vi mat i lang tid, ihvertfall til tirsdag i neste uke!

Storfangst.. 😉 

Tre pakker med egg, Masse grønnsaker, Frukt, Feite meieriprodukt, Kjøtt og Varme drikker 🙂 

Vi er dilla på avokado og stekt sopp. Derfor ble det 6 avokadoer og to store poser sopp. 

Svinelever, kjøttdeig, fårikålkjøtt og biff. (Fisken er i fryseren fra før av; laks, fersvanns ørret, seifilet og torsk!)

Også har vi store sekker av potet og gulrot, dette kjøper vi i store mengder av, så blir det billigere. Løk, hvitløk, krydderurter, olivenolje, balsamicoeddik er i kjøl og skap fra før av. 

Vår middagsmeny:

Torsdag: Svinelever i fløtesaus, stekt sopp og løk, kokt grønnsaker og potet. 

Fredag: Hjemmelaget moussaka – har en NYDELIG oppskrift, kommer snart:) 

Lørdag: Biff med fløtegratinerte poteter og dampede grønnsaker. 

Søndag: Lammefrikase – i stedet for fårikål er jeg oppvokst med frikasè. 

Mandag: Rester etter frikasè eller fisk fra fryseren.

Tirsdag: Fisk – sikkert laks – vi bruker å ha laks fast på tirsdager 🙂 

Til frokost og lunsj spiser vi bringebærsmoothie, omelett, kokt egg, avokado, stekt sopp, andre grønnsaker, salat med tunfisk og middagsrester.

Etter trening spiser vi ofte frukt. (banan, norske epler, kiwi og appelsin har vi liggende nå)

Til kos spiser vi mørk sjokolade – aller helst 86 % kakao, men helsekost butikken hadde det ikke inne, så da blir det 70 % kako denne gang. 

Det tror jeg faktisk var en ganske reell oppsummering av vårt kosthold.

ELSKER SUNN MAT 🙂

Menneskets evolusjon

Publisert av
115

Menneskets utvikling – hva er vi tilpasset å spise? 

Den første arten som regnes til menneskeslekten, Homo, er Homo habilis, som levde for ca to millioner år siden. Allerede da var mennesket høyreist og slanke. Også homo erectus regnes som menneskets stamform. Utenom disse finnes det flere sidegrener av arter. Homo sapiens ble utviklet på den Afrikanse savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For ca 100 000 år siden vandret gruppen ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for ca 70 000 år siden til kaldere områder. Så sent som for 12 – 15 000 år siden migrerte folk helt nord i Europa og livnærte seg på fet fisk, skalldyr, hval, sel, mammut, elg og hjort. 

For 10 000 år siden kom jordbruksrevolusjonen

Storviltbestanden i tett befolka områder var utarma etter mange tusen år med jakt. Menneska fant ut at de kunne spise korn og gressarter – så de begynte å dyrke mark og holde husdyr. Rug, hvete, havre og mais ble utviklet og spredde seg til Nord- Europa for ca 6 000 år sidan. Befolkningen ble avhengig av noen få kornslag, noen tamme dyrearter og andre planter. I mange samfunn kunne en enkelt kornsort dekke minst 80 % av energiinntaket. 

Mer om korn i et senere innlegg. 

Helsen til steinaldermennesket vs. jordbruksmennesket

Der hvor et animalsk kosthold helt eller delvis ble erstattet med korn, ble folk kortere av vekst, barnedødeligheten økte og levealderen sank. Infeksjonssykdommer, jernmangelanemi, defekter i beinsubstansen, tannråde og emaljeproblemer oppstod. Empiri og kliniske erfaringer setter slike helseproblemer direkte i forbindelse med et kornbasert kosthold. 

Et interessant funn: To grupper av folk bodde langs "Ohio river valley" i USA. Jakt- og samlerfolket budde i området for ca 3 000 – 5 000 år siden, mens bøndene budde i området for ca 500 år siden. På begge stedene er det funnet store mengder av skjelettrester – noe som gjør de sikre på at det budde på de angitte områdene. 

Bøndene spiste i hovedsak mais, bønner og squash, som er typisk for mange grupper av infødde amerikanere. Jakt- og samlerfolket spiste en miks av kjøtt, ville frukter, fisk og skalldyr. Forskjellene i deres helse var betydelige:

  • Steinaldermennesket hadde nærmest ingen hull i tennene, mens jordbruksfolket hadde va 7 kaviteter i gjennomsnitt per person.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig mindre bein missdannelser, noe som er satt i sammenheng med feilernæring. Dette på grunn av bedre kost.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig lavere andel av spedbarnsdød enn jordbruksfolket. Den mest betydelige sammenligningen var i alderen mellom 2 – 5 år, når feilernæring er spesielt skadelig for barn. 
  • Steinaldermennesket var generelt sunnere, som bevises ved redusert forekomst av bein missdannelser, som er typisk for infeksjonssykdommer. 
  • Steinaldermennesket levde lenger enn jordbruksfolket.
  • Steinaldermennesket viste liten til ingen tegn på jern, kalsium og proteinmangel, mens dette var vanlig hos bøndene. 

Våre gener er nesten identiske med våre forfedre for 100 000 – 200 000 år siden. Vi er genetisk tilpasset en livsstil som er langt i fra sånn vi lever, og helsetilstanden reflekterer dette. Denne forandringen fra steinaldermennesket til jordbruksfolket som er beskrevet er typisk for enhver overgang som er studert. Vi flyttet oss fra et næringsrikt og proteinrikt kosthold som varierte og endres med sted og årstid, til et kosthold avhengig av noen få stivelseholdige avlinger. Disse stivelseholdige avlingene fremmer mangel av vitaminer og mineraler som man finner i frukt, grønnsaker og kjøtt. Denne "nye maten" skaper en rekke andre helseproblemer – alt i fra kreft til autoimmunitet til infertilitet. 

Hvorfor er vi ikke genetisk tilpasset?

Det er bare 4 000 – 5 000 generasjoner i Midtøsten/ Sør Europa og 225 – 275 generasjoner i Nord- Europa som har hatt kosthold basert på jordbruk og husdyrhold. Dette er antakelig for få generasjoner til å gi naturlig utvalg av gode gener. Analyser av genetiske endringer i meoglobin tyder på at det kreves 200 000 – 300 000 år å utvikle genetiske forandringer som er omfattende nok til å takle en så stor omveltning som det moderne kostholdet er. Livsstilsykdommer kommer også sent i liver, etter at man har fått barm, og dette hindrer naturlig utvalg. Mennesker med "dårlige" gener for også barn, og fører disse genene videre. 

Det at DNA fra primitive folkeslag er nærmest identisk med vestlige befolkningers DNA, tyder på at de 10 000 år som vesten har hatt jordbruksbasert kosthold, ikke har vært nok til å presse frem endring i genene. 

De siste hundre årene, og spesielt de siste tiårene, er matproduksjon blitt industrialisert. Det moderne mennesket spiser mat som inneholder stoffer vi ikke har inntatt de foregående 100 000 år. Kanskje tåler vi de godt – mennesket har vist en utrolig tilpasninsdyktighet så lang i historien. Kanskje tåler vi det ikke – kan det være årsaken til den kraftige fremveksten av vestlige sykdommer vi har sett parallelt med denne utviklingen? 

Hva skal vi spise?

Paleo-kosthold, steinalderkost eller LCHF legger vekt på at vi må spise tilnærmet likt det kostholdet som var vanlig før jordbruksrevolusjonen inntraff. Loren Cordain kan vise til omfattende forskning som kartlegger jeger- og samlerkosthold. Det er gjort en rekke arkeologiske studier og studier på folkeslag som fortsatt i moderne tid har levd som jeger og samlere. Disse undersøkelsene har vist at det var mange forskjellige varianter av fordelingen mellom protein, fett og karbohydrat i kostholdet. Men en ting hadde de felles: kosten inneholdt ikke korn- eller melkeprodukter. 

(De to siste avsnittene er hentet fra Thomas Geisners blogg – rett og slett fordi jeg synest det var så utrolig bra skrevet, at når jeg skulle skrive noe selv så ble jeg aldri fornøyd. Anbefaler bloggen til Thomas på det varmeste!)

 

Kilder: 

Thomas Geisner er hjerte/ lunge kirurg på Haukeland Universitetssykehus, han spiser såkalt steinalderkosthold (paleo, LCHF, lavkarbo/ høyfett) og har skrevet et godt innlegg om menneskets evolusjonshistorie. Noe av det jeg har skrevet her er hentet fra denne artikkelen.

Tidsskrift for den norske legeforening, skrevet av I Mysterud og D V Polenszynski, Evolusjon, kosthold og livsstil.

Boken: the Paleo Solution av Robb Wolf. Robb Wolf har også bloggen robbwolf.com

Wikipedia: evolution

 

 


Mitt kosthold

Publisert av
219

 

Nytt fokus på bloggen

Som dere har merket har det vært stille på bloggen en stund. Dette kommer av at jeg ikke har hatt tid, vært inspirert eller følt behov for å dele noe. Jeg har brukt tiden på fag, bedriften og trening i stedet. Jeg har også funnet ut at bloggen vil ta en liten vending i innhold. Det vil fortsatt bli oppskrifter, inspirerende bilder og litt personlig snakk, men jeg vil ha med mer faglig innhold og flere begrunnelser for hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Dette vil forhåpentlig bidra med mer kunnskap for alle dere som leser bloggen. Dette i tråd med Bli sunn sin målsetning om å "gi deg bedre forutsetninger for å oppnå god helse". 

Legg gjerne igjen kommentarer, spørsmål og interessante linker relatert til temaene jeg kommer til å skrive om. Jeg mener ikke at det jeg skriver er en fasit for alle – men det optimale for meg pr. i dag.

Først av alt vil jeg begynne med å si noe om mitt kosthold. Ut i fra dette vil jeg begynne å begrunne de ulike valgene jeg gjør innenfor mitt kosthold. Håper dere henger med, lærer og utvikler deres eget kosthold 🙂 Husk at alt må tilpasses hver enkelt, mer om dette kommer også senere.. 

Mitt kosthold

Når jeg studerte ernæring lærte vi blant annet om fysiologi, og statens anbefalinger for et sunt kosthold. Jeg følte av og til at det var noe motstridende mellom disse to – men klarte ikke sette fingeren på det, og syntes også det var for skummelt å bevege seg utenfor statens anbefalinger. I dag har jeg større forståelse for hva som ikke stemmer overens med disse to, og hvilke av de som er mest riktig å ta hensyn til.. Kort oppsummert: jeg har beveget meg utenfor statens anbefalinger..

Jeg ønsker å påpeke at jeg alltid vil være åpen for ny forskning og nye teorier. Jeg ønsker ikke å "stå fast" på sære prinsipper som går ut av dato. Kunnskap vil forme meg, og jeg håper også at det kan forme deg. 

I dag er kostholdet og livsstilen min inspirert fra Paleo, steinalderkostholdet, Perfect health diet og Cross fit.

 

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, så det kan være at innleggene kommer i en uoversiktlig rekkefølge. Dette vil jeg etter hvert rydde opp i ved å lage en side som oppsummerer mitt kosthold. Denne kan du etter hvert finne øverst på menyen.

Mitt kosthold, min livsstil og mine synspunkter vil påvirke hva jeg anbefaler kundene mine. Men jeg har stor forståelse for at ikke alle har det samme synet på et sunt kosthold som jeg, og at ikke alle endringer kan skje på en gang. Hver enkelt individ må gjøre endringer i forhold til seg selv og sine forutsetninger. Jeg vil alltid individualisere rådene jeg gir mine kunder.  

Her er noen av de innleggene som kommer på løpende bånd etter dette.. 

  • Menneskets evolusjon
  • Fysiologiske reaksjoner
  • Blodsukker regulering
  • Individuelle forskjeller
  • Matlagings prosesser
  • Ekte mat
  • Makro næringsstoffene: Karbohydrat, fett og protein
  • Mikro næringsstoffene: Vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.

Og mye mer.. 

Det tar tid å lage innlegg som skal være faglig gode. Det vil derfor ikke bli publisert innlegg hver dag, og innimellom kommer det oppskrifter og andre innlegg. Jeg vil prøve å legg ut innlegg uten å veie ordene mine til perfeksjonisme, men de som kjenner meg vet at jeg ønsker kvalitet i det jeg driver med.. Håper dere forstår dette og er tålmodige 🙂 

Bli sunn

Publisert av
116

Bli sunn har som målsetning å gi deg bedre forutsetninger for å oppnå god helse. Riktig kosthold og fysisk aktivitet/ trening er de enkeltfaktorane som har størst betydning for å oppnå dette. 

Med riktig kosthold og effektiv trening vil kroppen din bli bedre rustet for sykdom, aldring og fysiske påkjenninger. 

Bli sunn holder til i Stryn sentrum i lokalene til Nordfjord bedriftshelsetjeneste. (i 2. etasje over Euronics). Du er hjertlig velkommen innom for en prat 🙂 

Besøksadresse: Tinggata 17, 6783 Stryn Kart fra Gulesider.no

 

Bli sunn tilbyr følgende

Kostholdsveiledning

1. konsultasjon (75 min)                         Kr 425

Gjennomgang av nåværende kosthold, målsetting, veiing og måling, total vurdering av kosthold/ livsstil av ernæringsfysiolog, konkrete kostråd, matvaretabell og eventuelt andre ting etter kundens behov/ønske.

Videre oppfølging (50 min)                     Kr 370

Ny gjennomgang av kosthold, justeringer for å oppnå målsetting, vi diskuterer utfordringer som kunden møter og mulige løsninger, nye kostråd etter behov og ønske fra kunde. 

Pakketilbud                                                Kr 1265           1 konsultasjon + 3 oppfølginger

Inneholder alt som er listet opp under 1. konsultasjon og oppfølging + mulighet for jevnlig kontakt via e-post i tiden mellom møtene. 

Personlig trening

Bli sunn samarbeider med Amfi treningssenter. Her vil det være mulig for personlig trenertimer både i sal og i styrkerom. Du trenger ikke være medlem for å kjøpe timer hos bli sunn, men vil da koste noe ekstra. 

Personlig trener 50 min                          Kr 300 (medlem) 380 (ikke medlem)

Personlig trener 30 min                          Kr 200 (medlem) 260 (ikke medlem)

Dine målsetninger og ønsker bestemmer innholdet i treningen. Jeg, som personlig trener lager opplegget og sørger for en effektiv trening. Du vil bli godt fulgt opp og motivert for å gi "det lille ekstra" for å få mest mulig utbytte av hver treningsøkt. Første timen må man regne med at minimum 15 min går bort til å kartlegge målsetning, treningserfaring og eventuelle skader – dette er viktig for at trenings skal bli så målretta som mulig. 

Det er også mulig å få personlig trening ute. 

Kontaktinformasjon

Bli sunn

Ann Kristin Grodås

E-post: grodaas@blisunn.no

Tlf: 414 57 553

Påfyll på jobben

Publisert av
Svar

En gang i uka jobber jeg på Fluorlux i Stryn. Her har de et supert tiltak som jeg får være med å ta del i og tildels utforme. En perfekt oppgave for meg 🙂 Handle inn frukt og grønt til de ansatte. Jeg prøver stadig å tilføre litt mer grønnsaker og nøtter, som et alternativ til frukten. Men alt får sin plass her – så kan folket selv velge hva de spiser 🙂 Denne rasjonen varer ca en uke.. 

Crossfit

Publisert av
53

I helgen som var, var jeg innom CrossFit Oslo. Her fikk jeg en introduksjon om hva Crossfit er, hvorfor mange velger å trene Crossfit, og jeg fikk testet noen av øvelsene. Kort oppsummert er jeg veldig fasinert over denne treningsformen, og jeg håper å få til noe lignende treningsform i mitt nærmiljø snart.

Her er et utdrag av hva som står på nettsidene til CrossFit Oslo – dette er noe som varmer mitt hjerte og gjør meg veldig motivert til å trene.. (mine uthevinger)

"Treningsformen CrossFit har som mål å oppnå god helse gjennom riktig balanse av trening og kosthold. Fokuset er ikke på å bygge opp deler av kroppen, slik som for eksempel biceps eller triceps, men på å trene hele kroppen. En gjennomtrent kropp gir best allsidighet (kryssfunksjonalitet) og yteevne. 

Helse måles gjerne med parametre for blodtrykk, kroppsfett, beintetthet, kolesterol, fleksibilitet, muskelmasse med mer. Dette er parametre som påvirkes av trening og kosthold. En helhetlig og god fysisk form er derfor et mål på god helse, og et middel for å holde kroppen frisk. Treningsformen CrossFit baserer seg på enkle øvelser med enkelt utstyr. CrossFit'ere kommer ekstremt godt ut av målinger innen fysisk yteevne. "

Jeg fikk teste både kettelbells, turnringer, "helvetesmaskinen" og manualer. Jeg likte alle øvelsene, men kan ikke si at jeg mestret alt – her må det nok øves en del ja 🙂 Takk for en fin introduksjon – håper jeg får mulighet til en (eller flere?) ny time med Crossfit neste gang jeg er i Oslo!

Videoer om CrossFit

   

Andre linker om CrossFit

CrossFit Norge

Her er også et innlegg om hvor lett det faktisk er å lage sunn matpakke – og det tak ikke lang tid!!! (Så slutt med alle unnskuldningene!)

Lene Alexandra har også fått øynene opp for CrossFit.

Etegilde på spiterstulen

Publisert av
9

En av de største utfordringene ved kostholdet mitt (uten korn) er når jeg er på tur. Jeg tror ikke jeg har klart det 100 % før, og noen vil nok si at jeg ikke klarte det nå heller – jeg brukte en del riskaker, men dette er ihvertfall en bedre erstatning i mine øyne. En forståelsesfull venninne gjorde det 10 ganger lettere enn det kunne ha vært – og jeg tror sannelig hun likte noe av de alternativene jeg hadde i stedet for brødet hun også! Fiskekake ble også en god redning – dette ble både frokost og nistemat. Jeg har glemt å tatt bilder at nøtteblanding og sjokolade – men det ble en del av dette også – både fruktnøtt (digger den sjokoladen på tur!) og 70 % sjokolade (som alltid er nydelig!!). Kan ikke skryte på oss at det ble 5 om dagen av frukt og grønnsaker – men det blir tatt igjen resten av uka.. 

Ut på tur, aldri sur 😀

Et mellommåltid av vanilje kesam, blåbær og valnøtter mens vi leste kart.

Gryterett med ris og kjøttdeig og salat ved siden av. Laget på primus utenfor teltet.

Et fyldig frokostbord. Fiskekaker, piknic skinke, polarbrød, salat, kokt egg, epler, nøtter, nugatti, sjokolade, ost, leverpostei, riskake +++

Fiskekake, hvitost og paprika var deler av frokosten. Salat i pose ble med som niste dag 1.

Riskake med leverpostei – endelig noe å ha leverposteien på – jeg elsker leverpostei!!

Middag på spiterstulen: Karbonader med potet og grønnsaker. (Ikke imponerende grønnsaker, men resten var veldig godt!!)

Riskake med nugatti – karbohydratbombe 🙂 Fint på harde fjellturer. Denne ble med som niste på dag 2.

Riskaketårn med philadelphia, skinke og hvitost. Funket veldig bra på tur!

Min brors nye livsstil

Publisert av
165

Tro det eller ei, det var min bror som sette i gang hele sirkuset. Det var han som fikk meg til å begynne å blogge og det var han som introduserte fløten, smøret og fettet for meg. Det var også han som tok i fra meg kornet – men det har jeg tilgitt for lenge siden – da jeg har sett alle helsegevinstene dette gir! Han er nå brennende engasjert i kosthold, trening og helse, og har gitt meg mange utfordringer og gode diskusjoner. Dette er altså broren min Ole Morten, og her kommer litt av historien om hans nye livsstil. Det hele startet for mindre enn et år siden (ca. september 2010!). Se bare på bildene hvor store mye som har skjedd!!! 🙂 

Til venstre: Sommeren 2010, til høyre: Sommeren 2011

Hvordan så kostholdet ditt ut før?

Jeg tror det kan kalles et typisk norsk kosthold. I perioder prøvde jeg å gå ned i vekt og i disse periodene hadde jeg ekstra fokus på å velge magre produkter og trene mer. Dessverre varte periodene aldri veldig lenge, maks 1 måned, men mer normalt 1-2 uker. Periodene var rett og slett ikke til å holde ut. Til slutt tok kriblingen etter diverse godterier overhånd.

Hvordan så treningen din ut før?

Uregelmessig er ett stikkord, men samtidig har jeg alltid trent litt. Som jeg nevnte over har jeg hatt perioder der jeg ville gå ned i vekt og da har jeg prøvd å trene mer, gjerne 5-6 ganger i uken. Problemet har vært at jeg aldri har klart å skape en fast rutine over tid. Enten ble jeg syk, skadet eller mistet overskuddet og motivasjonen til å fortsette.

Hva fikk deg til å endre livsstil? Hvorfor? 

Det startet med en tanke om at det måtte være en bedre måte å spise og trene på. Jeg startet da å søke på nettet for å finne ut hva som skulle til for at kroppen skulle fungere optimalt

Hvilke endringer har du gjort?

Jeg har gjort mange endringer, men de 3 viktigste endringen i kostholdet har jeg gjort for å redusere mengden giftstoffer jeg spiser. Når jeg snakker om “giftstoffer” mener jeg enkelt og greit næringsstoffer som skaper problemer for kroppen på en eller annen måte. Giftigheten vil som oftest være avhengig av mengden eller konsentrasjonen. Med utgangspunkt i hva jeg spiste før ble de 3 viktigste endringene for meg som følger:

 

  • Unngå alle typer korn. Dette for å redusere inntaket av plantegiftstoffer som gluten, lektiner og lignende. Unntaket er hvit ris da det stort sett bare er stivelse
  • Unngå industriraffinerte planteoljer (soya, solsikke, raps osv) Dette for å redusere omega6:omega3 forholdet, samt prøve å holde den totale mengden flerumettetfett under 4% av det totale energi inntaket
  • Unngå matvarer med tilsatt sukker, dette for å redusere inntaket av fruktose.

Hvor har du søkt informasjon? Fra hvem? 

Når jeg startet hadde jeg et inntrykk av at mange “helse eksperter” hadde et personlig forhold til sitt kosthold og at de var mer opptatt av å “selge” sitt kostholdet fremfor å lære mer og finne et optimalt kosthold. Jeg var derfor spesielt på utkikk etter flinke folk som gav utrykk for at det prøvde å forstå kroppen best mulig og bare ville dele denne informasjonen med andre

 

Etter hvert fant jeg blogger som The healthy skeptic, Whole healthsource og Perfect health diet og fra disse var det lett å finne mange andre flinke folk.

Hvordan ser kostholdet ditt ut i dag?

Jeg spiser 2-3 måltider om dagen. Dersom jeg spiser frokost starter jeg gjerne dagen med en omelett eller andre varianter av stekt egg med forskjellig tilbehør. En annen frokost jeg ofte spiser hvis jeg har dårlig tid er tyrkisk yoghurt og bær. Til middag blir det som oftest kjøtt, poteter, grønnsaker og salat. I tillegg har jeg noen retter jeg prøver å spise minst en gang i uken: fisk, lever og en middag med mye kjøttkraft (lapskaus, frikase o.l)

Hvordan trener du? 

Jeg prøver å holde meg i aktivitet hver dag, ofte vil det bare være å gå en tur. I tillegg trener jeg styrke 2-3 ganger i uken og spurt eller intervall 1-2 ganger i uken. Jeg prøver å unngå å sitte så langt det lar seg gjøre, men det kan være utfordrende når man har en kontorjobb og studerer ved siden av. Jeg bruker en stående arbeidspult så ofte jeg har muligheten.

Hvilket mål har du med endringen? 

Få god helse og komme i best mulig form.                                                                         

Noen tips/ råd til de som ønsker en livsstilendring?

Jeg har prøvd å gå ned i vekt og bli sunnere mange ganger. Den gangen jeg faktisk klarte det startet det med en tanke om at det måtte finnes en bedre måte å spise og trene på. Jeg begynte å søke etter informasjon og etter hvert gikk det opp for meg att mye av det jeg trodde jeg viste om kosthold faktisk var feil. Før trodde jeg at det var latskap, manglende viljestyrke og “dårlige genere” som var årsaken til at jeg var begynt å bli fet. Videre trodde jeg at sult og trening var den eneste løsningen på problemet. Nå tror jeg ikke det lenger. Nå er jeg overbevist om at det var dårlige matvare valg som gjorde meg feit og “usunn”.

 

Ole Morten Grodås. Følg han på twitter!!!

 

 

Ernæringsfysiolog

Publisert av
161

Det er veldig deilig å si at jeg nå er ferdig utdannet ernæringsfysiolog!!!! Fikk tilbakemelding på bacheloroppgaven i dag, og det gikk akkurat bra nok (for å si det på en diskre måte!) Er ikke spesiellt fornøyd med denne oppgaven, men resten av eksamenene og studiet har gått veldig bra – så jeg føler at jeg har gjort en god innsats gjennom årene, selv om det nå på slutten manglet en del for å beholde snittet.. 

Jeg tenker nå fremover, og ser på alle utfordringene som ligger foran meg. Det kommer til å bli mye jobbing for å få bedriften min på beina. Jeg har mange tanker og en del prosjekter som allerede er satt igang, så gjenstår det å se om det finnes et marked for en ernæringsfysiolog på et lite sted som Stryn. 

Bedriften min heter blisunn, og logoen er laget av Ingvild Taraldset.

Jeg er også utdannet treningsveileder fra idrettshøyskolen i oslo. Dette gikk veldig bra, så jeg håper å få tatt neste kurs til å bli personlig trener allerede til høsten igjen (avhenger litt av økonomi og tid). Det er godt å kunne ha flere ben å stå på, når jeg skal jobbe på et lite sted. Jeg mener også at kosthold og trening henger så nøye sammen at det er viktig å ha kunnskap om begge temaene for å gi en helhetlig livsstilsveiledning. 

Jeg ønsker å tilby kostholdsveiledning via nettsiden min (altså her på blisunn.no), samt treningsveiledning for de som ønsker det. Det vil også bli mulig for folk i området Stryn kommune og omegn å få personlig oppfølging, enten i grupper eller en-til-en. Dersom du har ønsker er det bare å ta kontakt – jeg kan skreddersy et opplegg som passer for deg og dine behov! 

Ernæringsfysiolog og treningsveileder, 

Ann Kristin Grodås. 

Mail: grodaas@blisunn.no

(AAaah.. det klinger godt i mine ører 😉 )

PT time hos Mykjemeir Lysaker

Publisert av
222

I går testet jeg ut PT time for første gang. Siden jeg selv holder på med utdanningen for å bli PT ønsker jeg å få et innblikk i hvordan det er å bli pushet av en PT, samt se hvordan de jobber. Det er nok ikke nok med bare en time for å få et helhetlig bilde, så det kan hende at jeg tar flere ved senere anledninger..

Spent som bare det troppet jeg opp på Mykjemeir sitt treningsstudio på Lysaker. Veldig fint lokale og jeg møtte bare hyggelige folk der. Fikk raskt se noen som ble pushet av PT og gledet meg ennå mer til min time. Rune Talset var min PT, og han klarte oppgaven med å slite meg ut, utmerket!

Bildet er fra Mykjemeir.no

Litt om opplegget:

Vi tok oss først en prat om målsetninger, ønsker for trening, skader/begrensinger osv. Deretter var det avgårde ut i salen.

Først kondisjon: Noen minutter oppvarming- jogging. Deretter 10 intervaller på 45 sek arbeid, 15 sek pause. Arbeidsperiodene gikk fra hastighet 11 til 14 i løpet av de 10 gjennomførte intervallene. SIden jeg ikke har trent noe særlig kondisjon på 6 uker (siden ankelskaden) var dette hard nok start for meg.. Følte meg fin etter kondisjonsøkten – veldig klar for styrke!!

Styrketreningen ble knalltøft!!

Først en runde på beina:

  • Høye kneløft på tjukkas i 30 sek.
  • 90 grader i kneleddet med støtte til en vegg. Brukte en "ball med håndtak" (tror den var 6 kg?) som pendlet i en halsirkel ned og opp over hodet i veggen. 30 sek.
  • Lå på en benk på mage. PT gav motstand i det jeg bøyde knærne oppover, og også nedover. (liggende lårcurl og kneekstensjon) 30 sek.
  • Stod i planke posisjon med hendene på en tjukkas, begge beina på "catslides" som "gikk" i matta og tilbake med annenhverfot 30 sek. 

Alt dette i to runder. KNALLHARDT for mine puslete bein.. 

Deretter en runde på arm, skuldre og rygg. 

  • Armhevinger med hendene på en benk. 30 sek.
  • Dips på benk. 30 sek. 
  • Rygghev med sidehev (vekter på 2 kg tror jeg?) 30 sek.

Også dette to runder – og da gjorde det virkelig vondt i musklene!!! Jeg skalv og klarte ikke så mange dips den siste runden – FYTTI!

SÅ begynner den mer ubehagelige delen av timen. I det jeg skulle forberede meg til boksing, blir det både litt svart for meg og jeg kjenner meg skikkelig uvel (svimmel og kvalm).. Det meste av matinntaket tidligere kommer opp igjen før jeg klarer å summe meg og gå ut igjen i salen. Fullførte timen med litt boksing og mageøvelse – men med noe mindre intensitet siden jeg ikke følte meg "helt bra". 

Litt "skuffet" over meg selv om reaksjonen på å presse meg hardt. Har aldri hatt lignende opplevelser før, så det var litt kjedelig at dette skulle skje i min første PT time. Lurer på om det er flere faktorer inn i bildet som litt annerledes kosthold de siste dagene da jeg er borte og spiser "vanlig" mat, samt litt stress og lite søvn.. Vel, det får jeg aldri vite – men timen var ihvertfall TØFF!

Konklusjon: Jeg anbefaler en PT time på det varmeste. Har også bare positivt å si om timen til Rune. Tøff, inspirerende og effektiv trening, akkurat sånn jeg liker det! Om det er noe å utsette på PT timer så er det nok prisen, men det er jo som med alt annet – en investering, og dette er virkelig en investering som er verdt å ta!!

Dagen etter: Jeg kjenner meg overraskende fin i beina – trodde jeg kom til å være stiv som en stokk, men de tålte påkjenningen bra! Armene og skuldrene derimot gjør vondt, hehe. Faktisk litt problematisk å ta av/på gensere.. Det er dette som er gopain`:-) 

Mitt første splittprogram

Publisert av
99

Denne uken har jeg nærmest tråkket ned dørene på treningssenteret (ja det føles sånn!). 5 av 7 dager har jeg vært innom, enten for å trene selv eller for å instruere andre. Jeg har for første gang fullført en uke med 4 styrketreningsøkter, altså et splitt program – og jeg elsket det!! Grunnen til at jeg nå har begynt med dette er fordi..

  • Ankelen min er fortsatt skadet, så jeg kan ennå ikke spille fotball. Jeg benytter denne muligheten til å satse på å bygge litt mer muskler – for jeg har jo understreket flere ganger at jeg ønsker å bli sterkere. Og da må jeg jo gjøre noe for å bli det da! (tror ikke jeg helt har skjønt det før nå?!)
  • Jeg skal kunne 106 øvelser til treningsveileder eksamen: Utførelse, hvilke muskler som trenes, instilligen av apparat, korrigering av teknikk osv.. Derfor må jeg øve!! Jeg har ikke trent mye styrke tidligere, og ihvertfall ikke trent så mange øvelser – så dette må trenes på.

For spesielt interesserte kan dere jo få en smakebit av øktene mine. Dersom noen med erfaring og/eller kompetanse setter jeg stor pris på tilbakemeldinger – det er jo det jeg kan lære av!! 🙂

Økt 1: Fokus på forside og bakside lår, sete og rygg.

Trener: hamstrings, quadriceps femoris, gluteus, erector spinae,latissimus dorsi,deltiodeus, trapezius,teres major,rhomboideus, pectoralis major, triceps brachii caput longum.

  • Knebøy i smithmaskin: Grunnen til at jeg bruker smithmaskin er at jeg ikke klarer å løfte tunge nok vekter opp på skulder/nakke, slik at jeg får den treningen på beina jeg ønsker. 
  • Nedtrekk foran
  • Nordic hamstrings: Ble ikke utført av meg denne uken, men fikk instruert i den da.
  • Stående forøverbøyd roing
  • Markløft
  • Liggende pullover
  • Utfall: Denne ble utfordrende for ankelen, så dette ble gjort forsiktig uten så mye ytre belastning (vekter).

Følte kanskje de ble litt lite trening for ryggen – var ikke stiv nok, hehe, om det er et parameter. Beina fikk kjørt seg og jeg kjente det godt i flere dager etterpå.. 

Økt 2: Fokus på skuldre, bryst, mage og stabiliseringsmuskulatur.

Trener pectoralis major, deltiodeus, triceps brachii, supraspinatus, biceps brachii, iliopsoas, rectus abdominis, obliquus externus abdominis, obliquus internus abdominis, erector spinae, transversus abdominis.

  • Stående sidehev
  • Beinløft i ribbevegg
  • Sittende hantlepress
  • Liggende skrå crunch
  • Benkpress
  • Planken
  • Brystpress med smalt grep

Til dere på treningssenteret i Stryn: Ja, jeg går rundt med en grønn bok med masse øvelser, snakker nok litt til meg selv innimellom – øver på hva jeg skal si til eventuell kunde som skal gjennomføre øvelsen. Jeg bruker lang tid på treningen – en dag var jeg der i 2,5 timer. Dere må bare spørre om det er noe, jeg skal svare så godt jeg kan. 😉

Ikke et blogginnlegg uten bilder: Helt i orden å lese til eksamen på denne måten!! 🙂

Treningsuka mi ble altså:

  • Mandag: 10 min oppvarming på sykkel, 10 min balanseøvelser for ankel, 40 min styrke økt 1 for ben, rumpe og rygg. Senere på dagen syklet jeg i 45 min. 
  • Tirsdag: 10 min oppvarming på sykkel, 10 min balanseøvelser for ankel, 40 min styrke økt 2 for skuldre, bryst og mage. 
  • Onsdag: Jeg gikk hele dagen på jobb, så tok en pause fra trening. Men instruerte i 1 time styrketrening. + 10 min balanse for ankelen min.
  • Torsdag: Samme økt som mandag (unntatt sykkelturen på kvelden). Hadde også en økt med instruksjon.
  • Fredag: Samme økt som tirsdag.
  • Lørdag: 1 time og 30 min gåtur. Prøvde meg på litt jogging i nedoverbakke, det gikk fint for ankelen.
  • Søndag: 30 min gå/ rolig jogging. Jogget i ca 10 min sammenhengende – utrolig deilig, kjente ingen smerter (nesten) 🙂

Den neste uken blir nok noe i samme bane som denne. Det er gøy å trene styrke!! Fokuset er også å få ferdig bacheloroppgaven, men trening må prioriteres innimellom slagene 🙂 

Treningsveilederkurs, helg nummer 2

Publisert av
148

Da var den andre helgen for treningsveilederkurset over. Jeg har hatt noen fine og lærerike dager i Oslo – men også veldig hektiske, så det har ikke blitt tid til noe særlig blogging, selv om dette var planen. Jeg har ihvertfall vært flink til å ta bilde av det meste jeg har spist og hatt med meg denne helgen. Dette er ikke alt jeg har fått i meg, men det er et glimt av hva jeg har hatt med meg på skolebenken og spist gjennom helgen. Dette går faktisk så langt som tilbake til onsdagen. Her er et lite bilderas..

Mandler lå i vesken gjennom hele helgen, det var veldig godt å ha noen never innimellom.

Denne baren "Eat natural" var faktisk veldig god. Laget av macadamianøtter, aprikos, rosiner, kokos, glukose sirup, paranøtter, sprø ris (ris, sukker), honning. 

Lørdagskvelden bestilte vi sushi. Dette er fortsatt ikke helt min favoritt, men det var bedre denne gangen enn sist. 🙂

Sjokoladekake: Vi lagde en nydelig og mektig sjokoladekake av: egg, smør, 70 % sjokolade og sukker. Sammen med is og jordbær ble dette perfekt!!