En rolig søndagskveld med rømmegrøt, spekepølse, hvitost og litt grønnsaker.
Kok opp seterrømme, fløte og salt. La det småkoke i ca 10 min. Tilsett JBKM og rør godt til grøten har fått en god konsistens.
For ca 1 år siden valgte vi å kutte ut korn i kostholdet vårt. Jeg var da ikke helt overbevist om at det var det riktige, men jeg ville gi det et forsøk. Jeg hadde ikke spesielle plager i forkant, så en markert forskjell ble det ikke, men jeg er uansett nå overbevist om at korn ikke bør utgjøre en stor del av kostholdet – spesielt dersom du har noen form for plager eller sykdom.
Dette innlegget er et utdrag fra bloggen til Pål Jåbekk. Han publiserte for litt siden artikkelen «Veien til god helse – Korn», fantastisk godt skrevet og svært mange viktige poeng. Jeg har bare tatt deler av innlegget hans siden jeg tror den for noen vil virke uoverkommelig lang. Til alle dere som ønsker mer – les hele innlegget til Pål på bloggen hans.
MERK: Alt er skrevet med kursiv som er hentet direkte fra Pål Jåbekk. Jeg har uthevet noe som jeg ønsket å understreke.
«Velg grove brød og kornvarer så får du i deg nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer, jern og mineraler. Grove kornprodukter gir metthet som varer. Grovt er ikke dyrere – bare sunndere!» Opplysningskontoret for brød og korn.
Lavkarbo virker. Det virker stort sett så godt som forkjemperne hevder. Det er utvilsomt fantastiske effekter man kan oppnå. Diabetes type 2 blir fort valgfritt, ettersom et karbohydratredusert kosthold gjør at problemet man har med karbohydrater forsvinner. Blodtrykket går ned, betennelser går ned, risiko for hjerte- og karsykdom går ned, allergier forsvinner og så videre. Dette betyr dog ikke at alle må spise lite karbohydrater (selv om det nok er få som bør spise så mye som anbefales av myndighetene).
Inntil ganske nylig trodde jeg at de positive helseeffektene av lavkarbo kom av reduksjonen i karbohydratinntak i seg selv og hva dette gjør med kroppen. Men det er jeg ikke lenger overbevist om. Jeg har fått ny kunnskap og må revurdere mitt standpunkt. Karbohydratreduksjon virker fortsatt så godt det alltid har gjort, men det viser seg at én gruppe matvarer, som også inneholder mye karbohydrater, kan være hovedårsaken til mange av de største positive helseeffektene.
Jeg snakker selvfølgelig om korn.
De første menneskene som begynte å dyrke korn i større skala bodde i midtøsten for ca 10 000 år siden. Legg allerede nå merke til at 10 000 år, evolusjonært sett er kort tid. Det er derfor ingen grunn til å tro at vi er genetisk tilpasset korninntak og vi anser maten som en moderne mat for mennesker. Men det er heller ikke slik at alt som er nytt er usunt. Likevel kan vi anta at det mennesker har spist i hundre tusner av år ikke er spesielt usunt. Menneskets historie er lang og i størstedelen av vår utvikling har vi levd og utviklet oss uten å spise korn. Dette betyr ikke at vi har hatt 10 000 år på oss til å tilpasse oss korninntak. I Norge har ikke korndyrking eksistert lenger enn rundt 5000 år. Og selv om mennesker begynte å dyrke korn, sluttet vi ikke å spise andre matvarer, så det er naturlig at det tok enda lengre tid før korn dominerte kostholdet så mye som det gjør i dag.
Les mer om menneskets utvikling.
Så hvorfor er egentlig korn så ille som jeg vil ha det til?
Vel, det er mange grunner og det er summen av vår kunnskap som gjør at jeg er skeptisk til denne ”matvaren.” Jeg nevner her noen.
Antinæringsstoffer: … I likhet med mange andre planter, produserer kornet derfor en rekke antinæringsstoffer med det formål å skade dyr som prøver å spise det, blant annet gjennom å forårsake mageproblemer.
.. Helseproblemer hos husdyr, som følge av inntak av korn og soya er også vanlig. Kyr som får gress er langt mindre syke enn de som får korn. Heller ikke kua er tilpasset å spise gressfrøene, men nedsatt immunforsvar hos husdyr som følge av unaturlig mat, møtes dessverre ofte med økende bruk av antibiotika fremfor bedre mat.
Den mest kjente trøblete proteintypen i korn er nok gluten. Gluten er det som får mennesker med cøliaki til å bli syke. Gluten er egentlig to proteiner som finnes i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Cøliaci er en autoimmunsykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne celler. Personer med cøliaki har også langt høyere risiko for å få andre autoimmunsykdommer enn andre mennesker. Hovedårsaken til angrepet ser ut til å være en annen type proteiner, som det også er mye av i korn, kalt lektiner. Men gluten er ikke bare problematisk for dem med diagnostisert cøliaki. Den vanlige metoden å gjøre en diagnose på er usikker og mye kritisert og mye tyder på at selv dem som ikke er diagnostisert med cøliaki opplever helseforbedringer av å fjerne gluten fra kosten. Hos personer med cøliaki er tarmveggene ødelagt av proteiner i kornet og fravær av korn forbedrer tilstanden og lar kroppen bygge opp tarmveggene igjen. Også hos mennesker uten cøliaki kan tarmene være skadet og gluten skape problemer.
Det kanskje største problemet med korn er at flere proteiner i korntyper virker negativt på nettopp tarmen vår. Tarmsystemet er en svært viktig del av vårt immunforsvar. Det skal ta opp viktige næringsstoffer og la skadelige stoffer passere. Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små ”kanaler” i veggen på tynntarmen. Disse kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Disse stoffene kommer da inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde ugagn. På fagspråket kalles dette lekk tarm, og det er akkurat så ille som det høres ut. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen og bakterier i maten, en lang rekke proteiner og spesielt lektiner kan passere gjennom tarmveggen etter veggen er skadet.
Noen av proteinene som blir tatt opp av tamen ved en feil, likner svært mye på noen av kroppens egne proteiner, noe som gjør at når immunforsvaret går til angrep på de nye proteinene går det samtidig til angrep på kroppens egne proteiner. På engelsk kalles prosessen ”molecular mimicry.”
Vi kan tenke oss at den korte rekken med firkanter her er aminosyrer satt sammen til et lektin. Den lange rekken kan vi tenke oss er et av proteinene i myelin. Myelin er et stoff som først og fremst består av fett, og ligger rundt nervecellene for å bedre nervesignaler. Hvis lektinet kommer inn i kroppen angriper immunforsvaret dette proteinet, men siden én del av proteinet er identisk med proteiner i myelin, begynner kroppen også å angripe myelinet. Dette er multippel sklerose (MS).
MS er en autoimmunsykdom. Det første man må gjøre om man er diagnostisert med en autoimmunsykdom (for eksempel multippel sklerose, type 1 diabetes, revmatisme eller hypotyreose) er å fjerne korn (og belgfrukter inkludert soya og peanøtter) fra kostholdet. Det er rett og slett så sannsynlig at disse matvarene spiller inn, at det ville være uhensiktsmessig å ikke forsøke dette først.
…. Og om du nå sitter og tenker at fullkorn er sunnere enn raffinert mel tar du sannsynligvis feil. Det er klien som har til oppgave å beskytte frøet og den har derfor det høyeste innholdet av blant annet WGA og fytinsyre. Mange lektiner brytes ned av varme og det er vanskelig å si nøyaktig hvor skadelig hver enkelt er, men lektinene er ikke alene. Prolaminer og en rekke fermenterbare karbohydrattyper påvirker tamen negativt. Har man allerede en lekk tarm kan man måle lipopolysakkarider i blodet (de skal ikke være der). Disse kommer fra membranen til bakterier i magen – bakterier som der lever på karbohydrater. En rekke karbohydrater i korn og belgfrukter blir fermentert i magen og forårsaker en for stor vekst av bakterier, spesielt av typen kalt gram negativ bakterier.
Som om ikke mageproblemer, autoimmunsykdommer, og et ødelagt immunforsvar var nok, så inneholder korn blant annet mye proteasehemmere og fytinsyre. Protease er et enzym som bryter ned proteiner i magen. Proteasehemmere bidrar til at farlige proteiner som gluten og lektiner ikke brytes ned i tarmen. Dette er en forsvarsmekanisme for planten som gjør at frø kan passere fordøyelsessystemet intakt og vokse til en ny plante. Innholdet av proteasehemmere i korn og bønner er så høyt at det kan hemme opptaket av proteiner i stor grad.
Fytinsyre binder seg til mineraler og skaper så sterke bindinger at mineralene passerer gjennom kroppen og blir ikke tatt opp. Innholdet av fytinsyre i korn er sannsynligvis en av hovedårsakene til beinskjørhet og jernmangel i de samfunn som spiser korn. Osteoporose er ikke en sykdom som skyldes kalsiummangel, selv om Tine gjerne vil ha oss til å tro det. Det er som nevnt mest fytinsyre i klien. Rotter har for eksempel en godt utviklet evne til å bryte ned fytinsyre, noe som er en tilpasning til det å kunne spise korn. Hvor mye mineraler korn inneholder betyr ingenting, spørsmåler er hvor mye som blir tatt opp.
En ødelagt tarmvegg kan forstyrre frigivelsen av kolesystokinin et stoff som blant annet sørger for at nok galle kommer inn i tarmen for å hjelpe med å bryte ned fett. Dette bidrar til dårlig fordøyelse, gallesteiner og dårlig opptak av fettløslige vitaminer. Korn innholder også en uheldig mengde omega 6 og ikke noen lange omega 3 fettsyrer. Dette bidrar til økt inflammasjon i kroppen.
.. Når halve Norge går rundt med mageproblemer betyr det at de spiser noe de ikke burde spise. Hovedsynderne er korn, belgfrukter og melk. Men fremfor å spise en yoghurt eller drikke litt biola for å hjelpe på problemene bør man kaste ut unaturlige matvarer som korn (og gjerne beholde biolaen) og i stedet spise kjøtt og fisk og grønnsaker og mat vi tåler godt. Ingen trenger å gå rundt å fise hele dagen eller kjenne magesyren helt opp i munnen. Det er maten som er problemet. Bare prøv så får du se.
Observasjonsstudier viser at mennesker som levde og lever som jegere og samlere, og som ikke spiste moderne mat, i stor grad ikke er utsatt for de sykdommene som rammer oss. Men dette må ikke i seg selv tolkes dit hen at alle ”nye” matvarer som korn, belgfrukter og melk derfor er helseskadelige. Disse dataene kan vi bygge en hypotese på. For eksempel en hypotese som sier at de store moderne sykdommene som er utbredt hos mennesker i stor grad er forårsaket av matvarer vi ikke er genetisk tilpasset. Men hypotesen er ikke nok. Vi må ha sannsynlige biologiske mekanismer og vi må ha randomiserte kontrollerte studier. Mengden data som nå er samlet opp viser at hypotesen vår blir stadig mer sannsynlig.
At korn innholder antinæringsstoffer er bare én av grunnene til å unngå det. Når vi i tilegg vet at korn har et høyt nivå av omega-6, er næringsfattig sammenlignet med andre matvarer og at korndyrking ikke er bærekraftig, samler grunnene til å unngå korn seg fort opp.
Merk deg at jeg ikke sier at alle vil få en stor forbedring i helsen sin av å fjerne korn fra kosten, men det er svært sannsynlig at vi generelt sett (helsen vår som et helt samfunn) ville blitt langt friskere. Det er også svært usannsynlig at et fravær av korn i kosten vil virke negativt på helsen så lenge kornet byttes ut med naturlige matvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. Så hvorfor ikke prøve uten?
Karbohydrater må ofte reduseres for å kurere sykdom. Men de positive helseeffektene man oppnår kan i flere tilfeller først og fremst være knyttet til et redusert inntak av korn. Ved noen tilstander som metabolsk syndrom og kraftig overvekt bør og må karbohydratinntaket være lavt. Mennesker er av natur ikke frøetere. Derfor kan vi heller ikke forvente å få en optimal helse så lenge korn er en del av kostholdet vårt. Lavkarbo med knekkebrød, nøttebrød og erstatningsmatvarer er suboptimale løsninger. Optimal helse kan vi få når vi forstår at vi må spise mat vi er utviklet for å spise. De friskeste menneskene som er observert i verden er mennesker som har et lavt eller fraværende korninntak. Grunnen til at vi spiser korn er ikke fordi studier har vist at kosthold med korn gir bedre helse enn et uten, men fordi det bare ble sånn for noen tusen år siden, og fordi vi har gjort oss avhengige av korn som mat, og fordi kostråd er basert på målinger av næringsstoffer i korn, ikke av effekten korn eller kornets komponenter har på helsen vår.
Jeg føler meg SÅ glad nå. Lettet fordi det er over, og det gikk bra. Glad fordi jeg nådde målet mitt, og jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem å fungere i hverdagen igjen sammen meg guttene mine igjen (Guttene mine er altså samboeren, to katter og en nydelig liten hundekvalp!). Jeg er nå ferdig utdannet PERSONLIG TRENER fra idrettshøgskolen i Oslo. Det har vært en spennende reise over 1 år, og endelig er jeg i mål! Jeg gleder meg til å kunne tilby personlig trening, og håper det er mange som ønsker denne tjenesten hjemme.
Kommer tilbake med informasjon om tjenesten litt senere, om noen ønsker kontakt allerede finner dere meg på grodaas@blisunn.no eller 414 57 553.
Hei, her kommer et nytt gjeste innlegg med eksempel på hvordan man kan bruke kjøttkraft. I tidligere innlegg har jeg skrevet om hvorfor vi bør spise kjøttkraft, og hvordan det lages.
Kjøttkraft har en lang historie i det fleste tradisjonelle kulturer, for de som er intressert i mer av historien og de gode ernæringsmessige egenskapene kan jeg anbefale artiklene Broth is Beautiful, Why Broth is Beautiful og Stock fra The Weston A.Price Foundation. Det finnes også mange måter å lage kjøttkraft, for mer inspirasjon vil jeg anbefale blogpostene Ox Feet Broth, Miso Soup, and Other Soups og Bone Broth Revisited; and Pumpkin Soup fra den engelske bloggen perfecthealthdiet.com.
Etter som jeg har lest om kjøttkraft har jeg kommet over en rekke ordtak, her er noen av det jeg synes var gode:
Troubles are easier to take with soup than without. (Yiddish) Drink a glass of wine after your soup and you steal a ruble from the doctor. (Russian) Headaches need soup. (Sicilian) Good broth will resurrect the dead (South American). Of soup and love, the first is best. (English, Spanish, Portuguese, etc…) Too many Cooks spoil the broth Indeed, stock is everything in cooking. Without it, nothing can be done. – EscoffierI dette innlegget vil jeg vise et forslag på hvordan man kan bruke kjøttkraft i hverdagen. Middagen jeg lager her er koteletter med kålrotstappe, kokte gulrøtter, søtpotet. Oppskriften på kålrotstappe fant jeg på matprat. Den enste forandringer jeg gjorde var å bruke kjøttkraft i stedet for vann.
Når kålroten var ferdig kokt tømte jeg kjøttkraften over i en beholder. Som man kan se av bildet under tok jeg også litt av den varme kraften over i en kopp som jeg drakk mens jeg laget resten av middagen. Kjøttkraften hadde nå fått litt smak fra kålroten og det smakte som en mellomting mellom suppe og te. Godt var det ihvertfall.
Kotelettene stekte jeg i en stekepanne. ca 3-5 min på hver side på litt over middels varme. Når alle kotelettene var ferdigstekt tømte jeg kjøttkraften opp i stekepannen for å lage en kraftfyll sjy. Når kraften hadde kokt ca 30 sekunder tømte jeg sjyen over i en skål som vist på bildet under.
Til slutt ser dere det ferdige måltidet på bildet under. Sjyen gjorde måltidet mer saftig og gav det en litt mer fyldig smak.
Et fremtidig eksperiment er å lag en kraftfull brun saus fra sjyen. Noen som har noen gode forslag? Jeg har testet litt med å bruke potetmel, fløtet og eggeplommer. Men har ikke kommet frem til en saus jeg synes er helt perfekt enda. En utfordring er å få sausen passe tykk uten å bruke usunne jevninger som hvetemel.
Hei, tenkte jeg skulle forsette med en ny gjeste post om kjøttkraft. I forrige blog post skrev jeg litt om hvorfor jeg tror kjøttkraft bør være en viktig del av kostholdet og nå er det på tide å sette det ut i praksis.
Under er et bilde av beina jeg startet med. Siden den største pannen min ikke er veldig stor begrenser det seg litt hvor mye kjøttkraft jeg får laget på en gang.
Ann Kristin, Mamma og Jeg kjøpte en hel hjort av naboen tidligere i år. Når vi skar opp kjøttet tok vi vare på beina slik at vi kunne bruke de til kjøttkraft ut over vinteren. Jeg bruker derfor bein fra hjort, men her kan det brukes bein fra alle typer dyr. Koketiden vil nok variere litt avhengig av størrelsen på beina og hvilke dyr de kommer fra. Hvis man skal kjøpe bein for å lage kraft anbefaler jeg å velge storebein med mye beinmarg. Disse er mest næringsrike. Det er også en fordel om beina er skjært i relativt tynne skiver da det er letter å få kokt ut næringstoffene. Et eksempel på gode bein er vist under.
For å utnytte kjøttbeina optimalt kokte jeg kraft på beina i to omganger.I første omgang kokte jeg beina i 4-5 timer. Når dette var gjort skilte jeg beina, kraften og det som var av kjøtt på dem som vist på bildet under.
Kjøttet og den første kraften brukte jeg til å lage suppe. Siden jeg hadde brukt øks for å dele opp beina var det en del småbein i kjøttkraften. Jeg brukte derfor en sil for å fjerne beina når jeg tømte kraften opp i suppen. I første omgang brukte jeg en litt grov sil som gjorde at noen av små beina havet i suppen. Etter hvert fant jeg ut at det beste var å bruke en litt finere sil som vist til venste på bildet under.
Kjøttkraften ser ikke spesielt appetittlig undervegs når man lager den, men det det endelige resultatet så både bra ut og smakte fantastisk
Samtidig som jeg laget suppen fylte jeg opp nytt vann til beina og sette de på kok igjen. Jeg lot de koke over natten til ca 1200 dagen etter på. Deretter brukte jeg brukte silen og tømte kraften over i en plastbolle som jeg sette i kjøleskapet. Såvidt jeg har forstått vil kjøttkraft stå seg i ca en uke i kjøleskapet. Når kjøttkraften blir avkjølt skiller den seg og det legger seg et fettlag på toppen. På bildet under ser man tydelig de to lagene. Det hvite er fett og resten er vann, gelatin og mineraler. Begge deler er næringsrikt og kan spises.
Når kjøttkraften ble nedkjølt fikk den en fastere konsistens, dette skyldes gelatinen. Kraften får faktisk en litt gelé aktiv konsistens, noe som ikke er tilfeldig, da det er gelatin som gir gelé den karakteristiske konsistensen.
Nå har jeg mye kraft jeg kan bruke den kommende uken 🙂
Noen som har tips til hvordan det kan gjøres bedre til neste gang? Jeg er sikker på at det finnes mange gode gamle tradisjoner på dette rundt omkring i landet. En ting jeg vet jeg skal teste ut neste gang er å ha noe litt syrlig i kraften. Dette skal hjelpe på å løse opp beina slik at man får ut mer næringstoffer fra beina.
Litt variasjon fra bringebærsmoothie, har det blitt noen kakaosmoothie – eller sjokoladesmoothie om du vil – til frokost de siste dagene! Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften på bringebærsmoothie, da jeg liker konsistensen på denne veldig godt – luftig og myk 🙂 Akkurat sånn en smoothie skal være etter min mening.
Bland alle ingrediensene i en blender og kjør på full guffe. Serveres med pisket krem. Jeg bruker ca 1/2 dl til to personer.
Næringsinnhold per person:
Kjøttkraft lages ved å koke ben fra for eksempel okse i flere timer. Av kraften kan man lage ulike supper eller sauser. Kjøttkraft har lange tradisjoner i alle kulturer, men i Norge og resten av vesten har denne tradisjonen gått i glemmeboken. I stedet for ekte kjøttkraft bruker vi som oftest buljongpulver eller posesupper. Dessverre har disse matvarene ingen av de gode ernæringsmessige egenskapene til ekte kjøttkraft.
Ekte kjøttkraft inneholder mineraler som magnesium, fosfor, silisium, svovel og andre spormineraler i en form som er biologisk tilgjengelig for kroppen. I tillegg til de viktige mineraler inneholder kjøttkraft gelatin. Gelatin blir dannet når man koker Collagen, som er en gruppe proteiner som man finner spesielt mye av i bindevev. Collagen er faktisk den viktigste komponenten i bindevevet og utgjør 25% til 35% av hele kroppens protein innhold. Siden gelatin er laget ved å koke bindevev fra ulike dyr kommer det ikke som en overraskelse at gelatin inneholder mange av de byggestenene som menneskekroppen trenger for å bygge og reparere bindevev.
To av det viktigste amino syrene i gelatin er glycine og proline. Disse kalles ikke-essensielle aminosyrer fordi kroppen kan produsere dem selv. Mange antar av den grunn at det ikke er så viktig å innta dem gjennom kostholdet, men selv om kroppen har en hvis kapasitet til å produsere disse aminosyrene betyr det ikke at kroppen kan produsere en optimal mengde av dem. Det er heller ikke unaturlig å tro at det er bedre at vi får dem inn via kostholdet enn om kroppen må bruke ressurser på å produsere dem. Faktisk er disse aminosyrene klassifisert som betinget essensielle, noe som betyr at i enkelte settinger kan ikke kroppen produsere nok av dem og må få dem inn via kostholdet.
I tillegg ser kjøttkraft ut til å en svært positiv effekt på mage- og tarm-systemet. Kjøttkraft er en sentral del av den anerkjente GAPS dietten, som er en diet som har fokus på å reparere fordøyelsessystemet.
Ekte kjøttkraft kan på ingen måte sammenlignes med buljongterninger eller posesupper. For å forstå forskjellen kan man se litt på historien til disse produktene. I 1908 oppdaget en japansk forsker den femte grunnleggende smakssansen, Umami, ved siden av surt, søtt, salt og bittert. Umami betyr på japansk “godt eller ferskt” og smaken finnes naturlig i kjøtt, ost og andre matvarer med høyt proteininnhold. Reseptoren for denne smaken i tungen er glutamate. I 1950 årene ble matvareindustrien klar over at det var lett å syntetisk fremstille Umami smaken i konsentrert form ved å lage stoffet natriumglutamat (Det engelske navne er Monosodium glutamate, forkortes MSG, men også kjent under navnet E621). Dette betydde at matvareindustrien kunne lage produkter med den gode kjøttmaken uten at matvarene faktisk inneholdt noe av de dyre kjøttproduktene. Dette åpnet for å bruke billige proteiner fra korn og belgfrukter i stedet for ekte kjøtt.
Et klassisk eksempel er toro kjøttbuljon terninger. Et typisk produkt som etterligner kjøttsmaken, men ikke har noen av de gode egenskapene. Produktet har følgende ingredienser: Proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, smaksforsterker (natriumglutamat), rapsolje, kjøttekstrakt, farge (karamell),aroma, krydder, selleriekstrakt. Som vi ser er hovedingrediensen proteinekstrakt fra soya. Det neste på listen er gjærekstrakt, dette kan sees på som en kreativ måte øke innholdet av natriumglutamat på. Fordi gjærekstrakt er et “naturlig” produkt blir det ikke sett på som en smaksforsterker. Under smaksforsterker finner vi nok en gang den kjemisk fremstilte Umami smaken natriumglutamat.
Konklusjonen er at kjøttkraft er en unikt næringsrik matvare og bør inngå som en viktig del av et sunt kosthold. Samtidig mangler buljongpulver og posesupper alle de gode egenskapene, selv om de kanskje smaker OK
I en kommende blogg post kommer jeg tilbake med noen av mine forsøk på å lage kjøttkraft.
Vi hadde oss en overnatting og en fin fjelltur på valdresflya i sen-sommer. Bare en overnatting i telt, men det gjør godt med litt frisk fjellluft:)
Frokosten ble inntatt ute i det fri, med nysnø på toppene rundt oss 😉
Kjetil lager frokost i teltet.
Fiskekarbonader, bacon, stekt egg og frukt/ grønnsaker 🙂 NYDELIG!
Vi handler mye og sjelden, prøver ihverfall.. I går fikk vi det til 😉 Nå har vi mat i lang tid, ihvertfall til tirsdag i neste uke!
Storfangst.. 😉
Tre pakker med egg, Masse grønnsaker, Frukt, Feite meieriprodukt, Kjøtt og Varme drikker 🙂
Vi er dilla på avokado og stekt sopp. Derfor ble det 6 avokadoer og to store poser sopp.
Svinelever, kjøttdeig, fårikålkjøtt og biff. (Fisken er i fryseren fra før av; laks, fersvanns ørret, seifilet og torsk!)
Også har vi store sekker av potet og gulrot, dette kjøper vi i store mengder av, så blir det billigere. Løk, hvitløk, krydderurter, olivenolje, balsamicoeddik er i kjøl og skap fra før av.
Torsdag: Svinelever i fløtesaus, stekt sopp og løk, kokt grønnsaker og potet.
Fredag: Hjemmelaget moussaka – har en NYDELIG oppskrift, kommer snart:)
Lørdag: Biff med fløtegratinerte poteter og dampede grønnsaker.
Søndag: Lammefrikase – i stedet for fårikål er jeg oppvokst med frikasè.
Mandag: Rester etter frikasè eller fisk fra fryseren.
Tirsdag: Fisk – sikkert laks – vi bruker å ha laks fast på tirsdager 🙂
Til frokost og lunsj spiser vi bringebærsmoothie, omelett, kokt egg, avokado, stekt sopp, andre grønnsaker, salat med tunfisk og middagsrester.
Etter trening spiser vi ofte frukt. (banan, norske epler, kiwi og appelsin har vi liggende nå)
Til kos spiser vi mørk sjokolade – aller helst 86 % kakao, men helsekost butikken hadde det ikke inne, så da blir det 70 % kako denne gang.
Det tror jeg faktisk var en ganske reell oppsummering av vårt kosthold.
ELSKER SUNN MAT 🙂
Trening på leikeplassen ved Stryn kulturhus,
GRATIS
Treninga er inspirert av Crossfit (tidligere blogginnlegg om Crossfit og CrossfitNorge sine hjemmesider). Dette er ei treningsform med fokus på funksjonelle bevegelsar, med høg intensitet. Riktig teknikk er viktig for å få mest mulig utbytte av treninga og unngå skade. Jeg vil derfor følge nøye med hver enkelt for sikker trening, og bidra med motivasjon til å yte maksimalt. På grunn av denne tette oppfølgingen har jeg lagt opp til at to og to trener sammen, det vil da for noen bli snakk om en konkurranse om beste tid. Treningen foregår fortløpende når det kommer folk, jeg vil være tilstede i det oppsatte tidsrommet.
Treningen vil innebære litt oppvarming, gjennomgang av øvelsene, teknikk, deretter effektiv trening i ca 10 min per person. Det kan bli litt ventetid, men det er en underholdende treningsmetode, og muligheter for å heie hverandre frem. 🙂
Dette er en god mulighet for de som ønsker å teste formen opp i mot foreldre, kamerat, veninne, kolega eller nabo.
Dersom treningsformen får god oppslutning, håper jeg å starte en gruppe med noe lignende innhold som det vil bli disse dagene. Det er alltid fint med en tilbakemelding, så rop ut om det er noe som var bra/ ikke så bra – jeg ønsker å lære og utvikle meg og treningen!
Lørdag inneholder styrke for bein og sete.
Søndag inneholder styrke for bryst, rygg og armer.
Begge dagene vil treningen legges opp til at den utføres svært effektiv, derfor vil også hjertepumpen slå noe fortere enn vanlig, og vi kan med det oppnå bedre utholdenhet.
Jeg er veldig glad i fisk – og spesielt laks. Også er det jo utrolig sunt!!! Denne uken har det blitt mange retter av fisk, noen ganger to om dagen.. Men hva gjør vel det? Fisk er godt!!
Kveldsmat på søndag, lunsj på mandag: Kokt torsk med stekt bacon og løk. (Til lunsj ble det grønsaker til.
Middag middag og lunsj tirsdag: Ovnsbakt laks, rømme, sure agurker (agurk med eddik) og salat
Middag onsdag: Fiskekaker, salat med fetaost, rømme og ketchup.
Og i morgen venter en lang kjøretur på meg, i matpakken finner man blant annet tunfisksalat og fiskekaker.
Kveldsmat og matpakke i samme slengen. Denne gang prøver jeg meg på kokt torsk i matpakka – det var en ny variant for meg!
Kokt torsk med stekt bacon og løk 🙂
