Kategoriarkiv: Fakta

Personlig trener

Publisert av
112

Jeg føler meg SÅ glad nå. Lettet fordi det er over, og det gikk bra. Glad fordi jeg nådde målet mitt, og jeg gleder meg utrolig mye til å komme hjem å fungere i hverdagen igjen sammen meg guttene mine igjen (Guttene mine er altså samboeren, to katter og en nydelig liten hundekvalp!). Jeg er nå ferdig utdannet PERSONLIG TRENER fra idrettshøgskolen i Oslo. Det har vært en spennende reise over 1 år, og endelig er jeg i mål! Jeg gleder meg til å kunne tilby personlig trening, og håper det er mange som ønsker denne tjenesten hjemme.

Kommer tilbake med informasjon om tjenesten litt senere, om noen ønsker kontakt allerede finner dere meg på grodaas@blisunn.no eller 414 57 553. 


 

 

Kjøttkraft – En unik matvare

Publisert av
109

Kjøttkraft lages ved å koke ben fra for eksempel okse i flere timer. Av kraften kan man lage ulike supper eller sauser. Kjøttkraft har lange tradisjoner i alle kulturer, men i Norge og resten av vesten har denne tradisjonen gått i glemmeboken. I stedet for ekte kjøttkraft bruker vi som oftest buljongpulver eller posesupper.  Dessverre har disse matvarene ingen av de gode ernæringsmessige egenskapene til ekte kjøttkraft.

Ekte kjøttkraft inneholder mineraler som magnesium, fosfor, silisium, svovel og andre spormineraler i en form som er biologisk tilgjengelig for kroppen. I tillegg til de viktige mineraler inneholder kjøttkraft gelatin. Gelatin blir dannet når man koker Collagen, som er en gruppe proteiner som man finner spesielt mye av i bindevev. Collagen er faktisk den viktigste komponenten i bindevevet og utgjør 25% til 35% av hele kroppens protein innhold. Siden gelatin er laget ved å koke bindevev fra ulike dyr kommer det ikke som en overraskelse at gelatin inneholder mange av de byggestenene som menneskekroppen trenger for å bygge og reparere bindevev.

To av det viktigste amino syrene i gelatin er glycine og proline. Disse kalles ikke-essensielle aminosyrer fordi kroppen kan produsere dem selv. Mange antar av den grunn at det ikke er så viktig å innta dem gjennom kostholdet, men selv om kroppen har en hvis kapasitet til å produsere disse aminosyrene betyr det ikke at kroppen kan produsere en optimal mengde av dem. Det er heller ikke unaturlig å tro at det er bedre at vi får dem inn via kostholdet enn om kroppen må bruke ressurser på å produsere dem. Faktisk er disse aminosyrene klassifisert som betinget essensielle, noe som betyr at i enkelte settinger kan ikke kroppen produsere nok av dem og må få dem inn via kostholdet.

I tillegg ser kjøttkraft ut til å en svært positiv effekt på mage- og tarm-systemet. Kjøttkraft er en sentral del av den anerkjente GAPS dietten, som er en diet som har fokus på å reparere fordøyelsessystemet.

Ekte kjøttkraft kan på ingen måte sammenlignes med buljongterninger eller posesupper. For å forstå forskjellen kan man se litt på historien til disse produktene. I 1908 oppdaget en japansk forsker den femte grunnleggende smakssansen, Umami, ved siden av surt, søtt, salt og bittert. Umami betyr på japansk “godt eller ferskt” og smaken finnes naturlig i kjøtt, ost og andre matvarer med høyt proteininnhold. Reseptoren for denne smaken i tungen er glutamate. I 1950 årene ble matvareindustrien klar over at det var lett å syntetisk fremstille Umami smaken i konsentrert form ved å lage stoffet natriumglutamat (Det engelske navne er Monosodium glutamate, forkortes MSG, men også kjent under navnet E621). Dette betydde at matvareindustrien kunne lage produkter med den gode kjøttmaken uten at matvarene faktisk inneholdt noe av de dyre kjøttproduktene. Dette åpnet for å bruke billige proteiner fra korn og belgfrukter i stedet for ekte kjøtt.

Et klassisk eksempel er toro kjøttbuljon terninger. Et typisk produkt som etterligner kjøttsmaken, men ikke har noen av de gode egenskapene. Produktet har følgende ingredienser: Proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, smaksforsterker (natriumglutamat), rapsolje, kjøttekstrakt, farge (karamell),aroma, krydder, selleriekstrakt.  Som vi ser er hovedingrediensen proteinekstrakt fra soya. Det neste på listen er gjærekstrakt, dette kan sees på som en kreativ måte øke innholdet av natriumglutamat på. Fordi gjærekstrakt er et “naturlig” produkt blir det ikke sett på som en smaksforsterker. Under smaksforsterker finner vi nok en gang den kjemisk fremstilte Umami smaken natriumglutamat.

Konklusjonen er at kjøttkraft er en unikt næringsrik matvare og bør inngå som en viktig del av et sunt kosthold. Samtidig mangler buljongpulver og posesupper alle de gode egenskapene, selv om de kanskje smaker OK

I en kommende blogg post kommer jeg tilbake med noen av mine forsøk på å lage kjøttkraft.

Menneskets evolusjon

Publisert av
115

Menneskets utvikling – hva er vi tilpasset å spise? 

Den første arten som regnes til menneskeslekten, Homo, er Homo habilis, som levde for ca to millioner år siden. Allerede da var mennesket høyreist og slanke. Også homo erectus regnes som menneskets stamform. Utenom disse finnes det flere sidegrener av arter. Homo sapiens ble utviklet på den Afrikanse savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For ca 100 000 år siden vandret gruppen ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for ca 70 000 år siden til kaldere områder. Så sent som for 12 – 15 000 år siden migrerte folk helt nord i Europa og livnærte seg på fet fisk, skalldyr, hval, sel, mammut, elg og hjort. 

For 10 000 år siden kom jordbruksrevolusjonen

Storviltbestanden i tett befolka områder var utarma etter mange tusen år med jakt. Menneska fant ut at de kunne spise korn og gressarter – så de begynte å dyrke mark og holde husdyr. Rug, hvete, havre og mais ble utviklet og spredde seg til Nord- Europa for ca 6 000 år sidan. Befolkningen ble avhengig av noen få kornslag, noen tamme dyrearter og andre planter. I mange samfunn kunne en enkelt kornsort dekke minst 80 % av energiinntaket. 

Mer om korn i et senere innlegg. 

Helsen til steinaldermennesket vs. jordbruksmennesket

Der hvor et animalsk kosthold helt eller delvis ble erstattet med korn, ble folk kortere av vekst, barnedødeligheten økte og levealderen sank. Infeksjonssykdommer, jernmangelanemi, defekter i beinsubstansen, tannråde og emaljeproblemer oppstod. Empiri og kliniske erfaringer setter slike helseproblemer direkte i forbindelse med et kornbasert kosthold. 

Et interessant funn: To grupper av folk bodde langs "Ohio river valley" i USA. Jakt- og samlerfolket budde i området for ca 3 000 – 5 000 år siden, mens bøndene budde i området for ca 500 år siden. På begge stedene er det funnet store mengder av skjelettrester – noe som gjør de sikre på at det budde på de angitte områdene. 

Bøndene spiste i hovedsak mais, bønner og squash, som er typisk for mange grupper av infødde amerikanere. Jakt- og samlerfolket spiste en miks av kjøtt, ville frukter, fisk og skalldyr. Forskjellene i deres helse var betydelige:

  • Steinaldermennesket hadde nærmest ingen hull i tennene, mens jordbruksfolket hadde va 7 kaviteter i gjennomsnitt per person.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig mindre bein missdannelser, noe som er satt i sammenheng med feilernæring. Dette på grunn av bedre kost.
  • Steinaldermennesket hadde betydelig lavere andel av spedbarnsdød enn jordbruksfolket. Den mest betydelige sammenligningen var i alderen mellom 2 – 5 år, når feilernæring er spesielt skadelig for barn. 
  • Steinaldermennesket var generelt sunnere, som bevises ved redusert forekomst av bein missdannelser, som er typisk for infeksjonssykdommer. 
  • Steinaldermennesket levde lenger enn jordbruksfolket.
  • Steinaldermennesket viste liten til ingen tegn på jern, kalsium og proteinmangel, mens dette var vanlig hos bøndene. 

Våre gener er nesten identiske med våre forfedre for 100 000 – 200 000 år siden. Vi er genetisk tilpasset en livsstil som er langt i fra sånn vi lever, og helsetilstanden reflekterer dette. Denne forandringen fra steinaldermennesket til jordbruksfolket som er beskrevet er typisk for enhver overgang som er studert. Vi flyttet oss fra et næringsrikt og proteinrikt kosthold som varierte og endres med sted og årstid, til et kosthold avhengig av noen få stivelseholdige avlinger. Disse stivelseholdige avlingene fremmer mangel av vitaminer og mineraler som man finner i frukt, grønnsaker og kjøtt. Denne "nye maten" skaper en rekke andre helseproblemer – alt i fra kreft til autoimmunitet til infertilitet. 

Hvorfor er vi ikke genetisk tilpasset?

Det er bare 4 000 – 5 000 generasjoner i Midtøsten/ Sør Europa og 225 – 275 generasjoner i Nord- Europa som har hatt kosthold basert på jordbruk og husdyrhold. Dette er antakelig for få generasjoner til å gi naturlig utvalg av gode gener. Analyser av genetiske endringer i meoglobin tyder på at det kreves 200 000 – 300 000 år å utvikle genetiske forandringer som er omfattende nok til å takle en så stor omveltning som det moderne kostholdet er. Livsstilsykdommer kommer også sent i liver, etter at man har fått barm, og dette hindrer naturlig utvalg. Mennesker med "dårlige" gener for også barn, og fører disse genene videre. 

Det at DNA fra primitive folkeslag er nærmest identisk med vestlige befolkningers DNA, tyder på at de 10 000 år som vesten har hatt jordbruksbasert kosthold, ikke har vært nok til å presse frem endring i genene. 

De siste hundre årene, og spesielt de siste tiårene, er matproduksjon blitt industrialisert. Det moderne mennesket spiser mat som inneholder stoffer vi ikke har inntatt de foregående 100 000 år. Kanskje tåler vi de godt – mennesket har vist en utrolig tilpasninsdyktighet så lang i historien. Kanskje tåler vi det ikke – kan det være årsaken til den kraftige fremveksten av vestlige sykdommer vi har sett parallelt med denne utviklingen? 

Hva skal vi spise?

Paleo-kosthold, steinalderkost eller LCHF legger vekt på at vi må spise tilnærmet likt det kostholdet som var vanlig før jordbruksrevolusjonen inntraff. Loren Cordain kan vise til omfattende forskning som kartlegger jeger- og samlerkosthold. Det er gjort en rekke arkeologiske studier og studier på folkeslag som fortsatt i moderne tid har levd som jeger og samlere. Disse undersøkelsene har vist at det var mange forskjellige varianter av fordelingen mellom protein, fett og karbohydrat i kostholdet. Men en ting hadde de felles: kosten inneholdt ikke korn- eller melkeprodukter. 

(De to siste avsnittene er hentet fra Thomas Geisners blogg – rett og slett fordi jeg synest det var så utrolig bra skrevet, at når jeg skulle skrive noe selv så ble jeg aldri fornøyd. Anbefaler bloggen til Thomas på det varmeste!)

 

Kilder: 

Thomas Geisner er hjerte/ lunge kirurg på Haukeland Universitetssykehus, han spiser såkalt steinalderkosthold (paleo, LCHF, lavkarbo/ høyfett) og har skrevet et godt innlegg om menneskets evolusjonshistorie. Noe av det jeg har skrevet her er hentet fra denne artikkelen.

Tidsskrift for den norske legeforening, skrevet av I Mysterud og D V Polenszynski, Evolusjon, kosthold og livsstil.

Boken: the Paleo Solution av Robb Wolf. Robb Wolf har også bloggen robbwolf.com

Wikipedia: evolution

 

 


Mitt kosthold

Publisert av
219

 

Nytt fokus på bloggen

Som dere har merket har det vært stille på bloggen en stund. Dette kommer av at jeg ikke har hatt tid, vært inspirert eller følt behov for å dele noe. Jeg har brukt tiden på fag, bedriften og trening i stedet. Jeg har også funnet ut at bloggen vil ta en liten vending i innhold. Det vil fortsatt bli oppskrifter, inspirerende bilder og litt personlig snakk, men jeg vil ha med mer faglig innhold og flere begrunnelser for hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Dette vil forhåpentlig bidra med mer kunnskap for alle dere som leser bloggen. Dette i tråd med Bli sunn sin målsetning om å "gi deg bedre forutsetninger for å oppnå god helse". 

Legg gjerne igjen kommentarer, spørsmål og interessante linker relatert til temaene jeg kommer til å skrive om. Jeg mener ikke at det jeg skriver er en fasit for alle – men det optimale for meg pr. i dag.

Først av alt vil jeg begynne med å si noe om mitt kosthold. Ut i fra dette vil jeg begynne å begrunne de ulike valgene jeg gjør innenfor mitt kosthold. Håper dere henger med, lærer og utvikler deres eget kosthold 🙂 Husk at alt må tilpasses hver enkelt, mer om dette kommer også senere.. 

Mitt kosthold

Når jeg studerte ernæring lærte vi blant annet om fysiologi, og statens anbefalinger for et sunt kosthold. Jeg følte av og til at det var noe motstridende mellom disse to – men klarte ikke sette fingeren på det, og syntes også det var for skummelt å bevege seg utenfor statens anbefalinger. I dag har jeg større forståelse for hva som ikke stemmer overens med disse to, og hvilke av de som er mest riktig å ta hensyn til.. Kort oppsummert: jeg har beveget meg utenfor statens anbefalinger..

Jeg ønsker å påpeke at jeg alltid vil være åpen for ny forskning og nye teorier. Jeg ønsker ikke å "stå fast" på sære prinsipper som går ut av dato. Kunnskap vil forme meg, og jeg håper også at det kan forme deg. 

I dag er kostholdet og livsstilen min inspirert fra Paleo, steinalderkostholdet, Perfect health diet og Cross fit.

 

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, så det kan være at innleggene kommer i en uoversiktlig rekkefølge. Dette vil jeg etter hvert rydde opp i ved å lage en side som oppsummerer mitt kosthold. Denne kan du etter hvert finne øverst på menyen.

Mitt kosthold, min livsstil og mine synspunkter vil påvirke hva jeg anbefaler kundene mine. Men jeg har stor forståelse for at ikke alle har det samme synet på et sunt kosthold som jeg, og at ikke alle endringer kan skje på en gang. Hver enkelt individ må gjøre endringer i forhold til seg selv og sine forutsetninger. Jeg vil alltid individualisere rådene jeg gir mine kunder.  

Her er noen av de innleggene som kommer på løpende bånd etter dette.. 

  • Menneskets evolusjon
  • Fysiologiske reaksjoner
  • Blodsukker regulering
  • Individuelle forskjeller
  • Matlagings prosesser
  • Ekte mat
  • Makro næringsstoffene: Karbohydrat, fett og protein
  • Mikro næringsstoffene: Vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.

Og mye mer.. 

Det tar tid å lage innlegg som skal være faglig gode. Det vil derfor ikke bli publisert innlegg hver dag, og innimellom kommer det oppskrifter og andre innlegg. Jeg vil prøve å legg ut innlegg uten å veie ordene mine til perfeksjonisme, men de som kjenner meg vet at jeg ønsker kvalitet i det jeg driver med.. Håper dere forstår dette og er tålmodige 🙂 

Leverpostei

Publisert av
221

Leverposteihylla på Kiwi i Stryn

Hvilken leverpostei er sunnest?

Jeg kan bruke noen minutter forran en butikkhylle, bare for å lese gjennom alle variantene av samme slaget. Jeg må jo finne det beste alternativet – både ernæringsmessig OG smaksmessig. 

Til min store overraskelse (OG GLEDE!) er den sunneste varianten også den billigste: First Price Ovnsbakt Postei. OG den smakte godt! Jeg må tilføye at jeg ikke har gått gjennom alle variantene – men de som var tilgjengelig når jeg gjorde denne gjennomgangen.

Ingredienser: Norsk svinelever (32 %), vann, norsk småflesk, norsk svinekjøtt (20 %), potetstivelse, løk, salt, krydder, tørrmelk, konserveringsmiddel E 250 og stabilisator E 407.

Næringsinnhold pr 100 g:

  • Energi: 236 kcal
  • Karbohydrat: under 1 g.
  • Protein: 9,5 g.
  • Fett: 22 g.

Min vurdering: Få ingredienser – alltid et godt tegn på at man spiser det man faktisk ønsker å spise. Ja takk til EKTE MAT. Lite innhold av karbohydrater, noe som tyder på et rent produkt, altså lite tilsatt mel og annen stivelse. 17 kr for 240 g, gjør valget enkelt for meg. 

Klikk (Gunn Helen Arsky) sin vurdering: Klikk har testet Leverposteier. Her kommer ikke denne leverposteien så veldig godt ut. Under omtalen av denne leverposteien står det blant annet "Testens laveste innhold av karbohydrater i denne leverposteien, noe som tyder på et rent, noe mer eksklusivt produkt. Men lite av proteiner og mye av fett er ikke bra, og posteien får en middels plassering."

Dette skurrer i mine ører.. Det er bra at posteien er et rent produkt, noe som fører til lite karbohydrater. Men den inneholder for lite proteiner og for mye fett – noe som gir den dårlig karakter. ?? Jeg blir bare sittende å riste på hodet jeg.. Har jeg gått glipp av noe? 

Her er en annen som ernæringsmessig ser veldig bra ut – denne har jeg ikke smakt: Finsbråten ovnsbakt postei

Ingredienser: Norsk svinelever (38 %), norsk svinekjøtt (23 %), vann, norsk småflesk, risstivelse, løk, tørrmelk, salt, krydder, konserveringsmiddel E 250 og stabilisator E 407. 

Næringsinnhold pr. 100 g:

  • Energi: 269 kcal.
  • Karbohydrat: ca. 1 g. 
  • Protein: ca. 10 g. 
  • Fett: ca. 25 g. 

Klikk sin vurdering av Finsbråten ovnsbakt postei sier blant annet "Oi oi, testens høyeste innhold av fett finner vi i denne posteien" og "Det er lite karbohydrater i produktet, noe som tyder på et rent, noe mer eksklusivt produkt. Ofte gjenspeiler karbohydratmengden flittig bruk av mel og stivelse. Samtidig finner vi her testens høyeste innhold av fett, hele 25 % av produktet er fett. Ikke et smart valg om du er opptatt av helsen!"

Jeg vet ikke helt hva de vil ha i leverposteien lengre jeg.. Ikke vil de ha karbohydrater fra mel og stivelse, men heller ikke fettet. Men høyt lever innhold vil de ha – også proteiner da.. ???

Min konklusjon og råd til deg:

Velg leverpostei med kort ingrediensliste, høyt innhold av lever og annet kjøtt og lite karbohydrater – fordi karbohydrater har ikke noe å gjøre i en leverpostei!!! 

 

En vaffel for 3 kroner takk

Publisert av
171

Nok et bevis på at sunn mat ikke er dyrt, og en unnskyldning mindre til deg som fortsatt tror det. Forrige gang regnet jeg ut prisen på en bringebærsmoothie. Denne gangen har jeg regnet ut hvor mye det koster å lage seg  deilige vafler. Jeg har også regnet ut næringsinnholdet per vaffel for de som er interessert i dette. 

Oppskriften er som følger, og prisene pr. ingrediens står bak:

  • 3 dl Seterrømme: 19,80 kr
  • 6 Egg (First price, 18 stk til kr 32,90): 11 kr
  • 2 ts. bakepulver (dette har jeg ikke eksakt pris på, da det er svært sjelden dette handles inn, jeg har satt et beløp selv): 2 kr
  • Ca. 5 ts JBKM (Johannesbrødkjernemel fra helsekosten, koster ca 60 kr for 75 g. 5 ts = ca. 10 g): 8 kr
  • 1/2 ts kardemomme (dette har jeg ikke eksakt pris på, da det er svært sjelden dette handles inn, jeg har satt et beløp selv): 1 kr
  • 50 g. smør (Tine meierismør, 500 g til kr 24,40): 2,50 kr

Hele oppskriften koster meg altså 42,30 kroner!!!

Hele oppskriften gir ca. 14 vafler, dette gjør at hver vaffel koster 3 kroner!!!!!

Prisene er fra Kiwi i Stryn.

Næringsinnhold hele oppskriften (pr. vaffel i parentes):

Energi: 1854 kcal (132 kcal)

Karbohydrat: 12 g. (0,8 g)

Protein: 48 g. (3 g)

Fett: 179 g. (13 g)

Kommentar: Vaflene er nydelige, og har blitt en kjempe hit hos oss og også blant venner som har fått smake. De er perfekte på biltur eller på fjelltur. Etter min mening er de faktisk best kalde, da kan man jo også ta på pålegg og pakke de med seg i matpakken på jobb. En ny favoritt her i huset!

Ernæringsfysiolog

Publisert av
161

Det er veldig deilig å si at jeg nå er ferdig utdannet ernæringsfysiolog!!!! Fikk tilbakemelding på bacheloroppgaven i dag, og det gikk akkurat bra nok (for å si det på en diskre måte!) Er ikke spesiellt fornøyd med denne oppgaven, men resten av eksamenene og studiet har gått veldig bra – så jeg føler at jeg har gjort en god innsats gjennom årene, selv om det nå på slutten manglet en del for å beholde snittet.. 

Jeg tenker nå fremover, og ser på alle utfordringene som ligger foran meg. Det kommer til å bli mye jobbing for å få bedriften min på beina. Jeg har mange tanker og en del prosjekter som allerede er satt igang, så gjenstår det å se om det finnes et marked for en ernæringsfysiolog på et lite sted som Stryn. 

Bedriften min heter blisunn, og logoen er laget av Ingvild Taraldset.

Jeg er også utdannet treningsveileder fra idrettshøyskolen i oslo. Dette gikk veldig bra, så jeg håper å få tatt neste kurs til å bli personlig trener allerede til høsten igjen (avhenger litt av økonomi og tid). Det er godt å kunne ha flere ben å stå på, når jeg skal jobbe på et lite sted. Jeg mener også at kosthold og trening henger så nøye sammen at det er viktig å ha kunnskap om begge temaene for å gi en helhetlig livsstilsveiledning. 

Jeg ønsker å tilby kostholdsveiledning via nettsiden min (altså her på blisunn.no), samt treningsveiledning for de som ønsker det. Det vil også bli mulig for folk i området Stryn kommune og omegn å få personlig oppfølging, enten i grupper eller en-til-en. Dersom du har ønsker er det bare å ta kontakt – jeg kan skreddersy et opplegg som passer for deg og dine behov! 

Ernæringsfysiolog og treningsveileder, 

Ann Kristin Grodås. 

Mail: grodaas@blisunn.no

(AAaah.. det klinger godt i mine ører 😉 )

Hvilken frokost holder lengst?

Publisert av
102

Artikkel nummer 3 for birkebeinermagasinet er på trykk og jeg sitter med bladet i hånden nå. Veldig gøy å se sine egne tekster og bilder på trykk, og godt å få gode tilbakemeldinger etter å ha jobbet mye med noe. Denne gangen handler det om Balanserte måltider. Jeg har skrevet litt om dette før her på bloggen, men her kommer artikkelen i sin helhet. 

(Moro å delta på tidenes beste birkebeinerrenn!!! Min opplevelse av rennet.)

 

Balanserte måltider

Et variert kosthold er den viktigste nøkkelen til god helse og sunn livsstil. For å dekke kroppens behov for næringsstoffer er det viktig med balanserte måltider. Et balansert måltid består av karbohydrat, proteiner og fett. Hvor mye av hvert næringsstoff et måltid bør inneholde vil variere fra person til person, hvor aktivitetsnivå, kroppssammensetning og eventuelle sykdommer er avgjørende faktorer.

Stabilt blodsukker

En av de viktigste grunnene til å balansere måltidene er for å unngå et svingende blodsukker. Et svingende blodsukker vil påvirke humør, konsentrasjon, søtsug, vekt og kroppssammensetning negativt. Karbohydrater er det næringsstoffet som påvirker blodsukkeret mest, mens proteiner og fett påvirker blodsukkeret i liten grad. Faktisk kan proteiner og fett senke blodsukkerstigningen. Dette kommer av at de senker tømmingen av magesekken og dermed utsetter fordøyingen. Det er viktig å velge de langsomme karbohydratene, som gir en langsommere blodsukkerstigning og bedre metthetsfølelse. Grønnsaker og frukt er den beste karbohydratkilden, siden de også tilfører kroppen svært mange vitaminer, mineraler og antioksidanter.  

Se blodsukkertesten (under) for mer innblikk i hvordan måltidets sammensetning påvirker blodsukkeret.

Dekke kroppens behov

Næringsstoffer er nødvendig for vekst, utvikling og opprettholdelse av kroppens normale funksjoner. Vi skiller mellom makro- og mikronæringsstoffer etter hvor mye av hvert stoff kroppen trenger tilførsel av.

Makronæringsstoffene Karbohydrat, Protein og Fett tilfører kroppen energi – og vi trenger derfor forholdsvis mye av disse. Karbohydrat er den lettest tilgjengelige energikilden i kroppen. Når vi spiser karbohydrater brukes de direkte til energi eller lagres som glykogen i muskler og lever. Dersom glykogenlagrene er fulle, omdannes og lagres de resterende karbohydratene som fett. For idrettsutøvere er fulle glykogenlagre spesielt viktig for å opprettholde intensitet og prestasjon under aktivitet. Proteiner er kroppens byggestein. Proteiner er nødvendig både under vekst og til vedlikehold av kroppens celler. Protein bidrar også med energi, men i langt mindre grad enn karbohydrat og fett. Fett er det mest energigivende næringsstoffet. Fett er også viktig som isolasjon og beskyttelse for de indre organene våre, transport av de fettløselige vitaminene og tilførsel av essensielle fettsyrer. At noe er essensielt betyr at det må tilføres via kosten, fordi kroppen ikke kan danne det selv.

Vi har mange mikronæringsstoffer. Vi deler de inn i vitaminer, mineraler og sporstoffer. Disse bidrar ikke med energi og trengs i mindre mengder. Mikronæringsstoffene deltar i blant annet signaloverføring, muskelsammentrekning, energidanning og som antioksidant. Selv om disse stoffene trengs i små mengder, er de helt nødvendige for opprettholdelse av kroppens normale funksjoner.

Mange utvikler problemer med kornprodukter.  Dette skyldes ofte problemer med et protein kalt gluten. En sykdom knyttet til dette er cøliaki (glutenintoleranse). Cøliaki kan diagnostiseres hos legen, men langt flere enn de som får diagnosen vil oppleve problemer med magen ved korninntak. Den eneste løsningen på problemet er å utelukke kornprodukter fra kosten. Siden korn er en av de største kildene til karbohydrater, vil mange tro at det er karbohydratene man prøver å unngå. Karbohydratinntaket kan holdes på et optimalt nivå ved å nytte seg av andre og bedre karbohydratkilder som blant annet grønnsaker og frukt. Det er altså ikke makronæringsstoffene man nødvendigvis bør redusere/ utelukke.

Variasjon og matglede               

Mat dreier seg om mer en bare blodsukker, muskler og helse. Smak, konsistens og farger er viktig for å skape matglede. Fett fungerer som en ”bærer” for smak- og aromastoffer, og er med på å gi maten en god konsistens. Proteiner betegnes som det næringsstoffet som gir best metthetsfølelse, mens karbohydrater bidrar med mye farge og smak. For et måltid med god metthet, mye smak og riktig energi bør alle de tre makronæringsstoffene være representert. Dette vil også gi deg bedre forutsetninger for å opprettholde en sunn livsstil gjennom hele livet. 

Blodsukkertest

 

Metode

Alle frokostene inneholder like mye energi (504 kcal +/- 3 kcal), men med ulik fordeling mellom næringsstoffene. Testen ble utført på undertegnede og forholdene rundt testingen var mest mulig lik: Stillesittende arbeid under testens tidsperiode, kun inntak av vann. Blodsukker ble målt 30 min før frokost (fastende), deretter 30, 60, 90 og 120 min etter inntatt frokost. Blodsukkermålingene ble utført ved hjelp av ACCU-CHEK blodsukkerapparat.

Frokoster

Smoothie

Ingredienser: 60 g. Frosne blåbær, 50 g. Banan, 40 g. Avokado, 30 g. Hasselnøtter, 3 store ss. Skyr naturell, 1 Egg, 0,5 dl Lett melk. 

Egg og skinke

Ingredienser: Eggerøre av 2 egg, 2 ss kremfløte, 1 ss. purre, salt og pepper. 100 g. Stekt skinke, 2 ss. maiskorn, Cherrytomater, 1,g ss. Rømme, Salatblader. 

Havregrøt:

Ingredienser: 85 g. Havregryn (lettkokte), 4 dl. Lett melk, 4 Suketter, Kanel.

Brødskiver og juice

Ingredienser: 3 skiver (86 g) Skibrød, 6 g. Meierismør, 36 g Hvitost, 20 g. Fløtemysost, 1 dl Appelsinjuice. 

Honni-korn

Ingredienser: 7 dl. Honni-korn, 3,5 dl Lett melk. 

Næringsinnhold i de ulikefrokostene: 

Resultater

Merk: Blodsukkerstigninger er individuelt, det betyr at de blodsukkerstigningene som er gjort på undertegnede ikke nødvendigvis vil være identiske med hvordan andre reagerer på de aktuelle måltidene. Man kan altså ha forskjellig toleranse for karbohydrater, som fører til ulik blodsukkerstigning. Det er uansett en god pekepinn for hvordan ulik måltidssammensetning påvirker blodsukkeret vårt i ulik grad.

Les mer: 

Fakta om blodsukker

Måltidsrytmen

 

Bloggliste

Publisert av
113

Dette innlegget er inspirert av Fitnessbloggen.no som har laget en liste med linker til nyttige nettsteder om trening og kosthold. Best av alt – jeg er på listen 😉 

 

Inspirasjon og motivasjon går i bølgedaler, dette gjelder både når jeg skal blogge, lage middag, trene, skrive bursdagskort og alt annet jeg bruker tiden min på. En ting som motiverer og inspirerer meg er når jeg ser at andre får det til, er kreative, ernærgiske, lidenskapelige og lykkes. Da vil jeg også – og det meste kommer deretter av seg selv.

Jeg ønsker å gi dere muligheten til å oppleve det samme. Derfor vil jeg vise dere mange gode blogger som inspirerer meg i hverdagen. Dere har sikkert merket at jeg ofte skriver "Dagens lunsj ble inspirert av XXX". Jeg ønsker ikke ta kredd for noe jeg ikke har funnet på selv – derfor linker jeg alltid tilbake til de som inspirerer meg.

Her finner dere en samlet oversikt over de som inspirerer meg. Disse vil dere finne igjen i høyre marg, og under siden "RESURSER" øverst på menylinjen. Om det mangler noen dere mener burde få en plass på listen, så skriv en kommentar.. 😉

Tema rundt listen er selvsagt kosthold, mat, trening og helse. Det er flere andre som inspirerer meg på andre områder, men de blir altså ikke nevnt her.

 

KOSTHOLD OG MAT

Hjertemat.com Ta det sunne med det gode

Lilalife Veien til bedre helse, gjennom et lekfullt liv.

Superlivsstil Supermat, raw food, smooothies, jucing, raw sjokolade & sunne godsaker ++ 

Fristende lavkarbo Kosthold, helse, trening, energi og glede

Min verden i bokstaver En verden bestående av trening, lavkarbokost og hverdagslige ting

Solveigs smil Forskning på kropp, kosthold og helse

MJUUUGLY's blogg En helseblogg om jakten etter en friskere hverdag

Ordentligmat.no Fordi et sted må vi begynne

Charlottes store lille verden Tror at LCHF er veien til bedre helse og en friskere kropp

Helseterapeuten Kosthold, trening og behandling

Espenrostrup Helse, livsstil og kosthold

LenaBeatrice Slank og frisk med lavkarbo

NutriStina Enkle råd om et sunt kosthold fra meg til deg.

Love your life En blogg om helse og livsstil

Grønt vann Oppskrifter med naturlig mat

Hjerte i skogen Naturlig skjønn, sunn og grønn

Silje silje Helse, kosthol, oppskrifter, vegetarmat, rawfood, supermat og mye mer

LovelyLiller Helse, trening, kosthold, supermat, tester, oppskrifter, motivasjon, tips og triks for en sunnere hverdag

This is my life Trening, kosthold og helse

Familiemat.no Små steg for en bedre hverdag

 

TRENING

Tren med meg "Jeg trener ikke for å bli ung, men for å bli gammel"

Springerinne Litt treningsnarkoman, gladjente, god mat og vin.

Line Marion Mitt liv, fitness, mammarollen og veien tilbake i toppform

Stines treningsblogg 

Fitnessbloggen Trening og kosthold 

Runingvild You can run, but I-ll run faster

Personlig trener Martin Norum Artikler innen trening, helse & kosthold.

Treningsfysiolog Tips for bedre helse, effektiv trening og et sunt kosthold.

Träningslära Informasjon om trening, kost, prestasjon og skader

 

ENGELSKE BLOGGER

Robb Wolf Lose fat. Look yonger. Feel great. Avoid cander, diabetes, heart disease, Parkinson's and Alzheimers. It's easier than you think with the Paleo Solution

Everyday Paleo recipes for life

Mark's Daily Apple Primal Living in the Modern World

PâNu Paleonutrition – emulating the evolutionary metabolic milieu

Healthy Indulgences Gluten free, sugar free, all natural, all delicious!

Whole Health Source Ancestral Nutrition and Health

Perfect Health Diet 

The Healthy Skeptic Challenging mainstream myths about nutrition, health and disease

 

ANDRE NYTTIGE NETTSIDER

SanaBona Sunne goder

Gympartner Online personlig trener – treningsmotivasjon i system.

Treningsmagasinet 

iHerb Nettbutikk. Les innlegget mitt om iHerb her.

Gojiking Nettbutikk

Somebody Et klokere kosthold 

Birken Birkebeinerrennet-, løpet- og rittet. 

Sunn jenteidrett Fokus på friske idrettsjenter

 

Blogg/ nett vett: Bruk sunn fornuft når du leser blogger og nettsider, både på disse og på min side. Sjekk bakgrunn, utdannelse og kompetanse til den som uttaler seg. Det er nemlig ikke alltid de som uttaler seg har noe grunnlag for å vite noe bedre enn andre. Vær kritisk, fang opp det som er nyttig og inspirerende og la det andre "gå deg hus forbi". Jeg skriver alltid i fra mitt perspektiv, og etter hva som er riktig for meg – men det trenger nødvendigvis ikke være riktig for deg! 


Måltidsrytme

Publisert av
150

 

Her kommer artikkelen jeg skrev for Birkebeiner'n nr 1, 2011. Temaet er blodsukker og måltidsrytme.

5 frokoster – 5 blodsukkerkurver – hva spiser du til frokost?

Fakta om blodsukker

God helse, humør, konsentrasjon og prestasjon avhenger i stor grad av kosthold. Kosthold innebærer ikke bare hva du spiser, men også hvor ofte du spiser. Antall måltider og hyppigheten mellom måltidene kaller vi måltidsrytmen.

Stabilt blodsukker er nøkkelen!

Blodsukker er blodets innhold av glukose (druesukker). Glukose er brennstoff for cellene i kroppen, akkurat slik bensin/ diesel er for bilen. Mange av cellene er avhengig av jevn tilførsel av glukose for å fungere optimalt. Har du stabilt blodsukker vil hjerne, muskler og andre organ yte sitt beste og du vil prestere bedre både fysisk og psykisk. Et stabilt blodsukker oppnås ved å tilføre kroppen riktig næring.

Glykemisk indeks (GI) sier noe om hvordan mat påvirker blodsukkeret. Mat som inneholder proteiner og fett påvirker blodsukkeret i svært liten grad, og det har derfor ingen GI – verdi. Karbohydrater vil derimot gi blodsukkerstigning i løpet av en time etter et måltid, men i veldig forskjellig grad fra matvare til matvare.

Når man spiser matvarer med høy GI (for eksempel hvitt mel, sukker, ris, pasta) vil blodsukkeret stige raskt og høyt. Vi får tilført rask energi og føler oss pigge. Kroppen reagerer med å pumpe ut insulin for å senke det høye blodsukkernivået. Blodsukkeret synker fort igjen og 1-2 timer etter inntak av matvaren, vil vi kjenne oss trette, ukonsentrerte og sug etter noe søtt. Dette skaper en jojo- effekt som kan bidra til vektproblemer og dårligere helse.

Når man spiser matvarer med lav GI (for eksempel grønnsaker, bønner, fullkorn) vil man unngå denne raske blodsukkerstigningen. Kroppen vil da skille ut moderate mengder insulin som bidrar til en stabilisering av blodsukkeret. Vi vil da kjenne oss mette og fornøyde lengre.

Altså: For et stabilt blodsukker bør kostholdet bestå av lav- glykemiske karbohydrater, fett og proteiner. Dette gir langvarig energi og bedre prestasjoner.

Optimal måltidsrytme

Hvor ofte du inntar et måltid er altså avhengig av hvordan kostholdet ditt er sammensatt. Inntar du mye karbohydrater vil du sannsynligvis trenge en hyppigere måltidsfrekvens, enn om kostholdet ditt er mer rikt på fett. Staten anbefaler et kosthold med 50 – 60 % karbohydrater, 10 – 20 % proteiner og 25 – 35 % fett. Dette er hva vi kan kalle et ”typisk Norsk kosthold”. I den forbindelse anbefales det å innta et måltid hvert 3 – 4 time, det tilsvarer ca. 5 måltider jevnt fordelt utover dagen. Dette kan for eksempel være frokost, lunsj, middag, kvelds og et mellommåltid.

Dersom du erstatter store deler av karbohydratene med fett vil du sannsynligvis ikke trenge en like hyppig måltidsfrekvens. Dette fordi fett har liten påvirkning på blodsukkeret, og man vil ikke kjenne sug eller sult like raskt. Kroppen er da mer tilpasset å forbrenne fett og tar da lettere fra energilagrene på kroppen. Mange som etterfølger et slikt kosthold spiser mellom 2 – 4 måltider for dag.

Noen mennesker er mer utsatt for blodsukkersvinginger enn andre, dette gjelder blant annet diabetikere. For de er det derfor ekstra viktig å velge matvarer med lav GI i kombinasjon med fett og protein.  Dette vil da kunne stabilisere blodsukkeret.

Sunne tips

Uansett hvilket kosthold du sverger til er rutiner og planlegging viktig. I en hektisk hverdag kan det fort bli lenge mellom måltidene. Et tips er å ha sunne mellommåltider lett tilgjengelig. Dette kan bidra med å holde blodsukkeret stabilt og unngå fristelser. Nøtter, grønnsaker, frukt, yoghurt og smoothies er glimrende løsninger!

Frokost er for mange et viktig måltid. Dersom du lett faller for usunne fristelser i kantinen eller kjenner søtsug i løpet av dagen, kan frokost være løsningen. Husk at frokosten ikke trenger å bestå av brødskiver. Varier gjerne med grøt, egg eller smoothie.  

Unngå store måltider før leggetid. Dette kan redusere søvnkvaliteten, noe som igjen kan føre til flere uheldige konsekvenser for trivsel og helse.

Husk å lytte til kroppens sult og metthetssignaler. Ikke vent til du er skrubbsulten, og spis til du er passe mett. Disse signalene kan bli misvisende dersom du inntar mye høy- glykemiske karbohydrater, vær obs på dette.

I forbindelse med trening og konkurranser er glykogen viktig. Glykogen er lager av karbohydrater. Disse finnes i muskler og i lever. Ved trening på moderat – hard intensitet eller trening over lengre tid vil kroppens glykogenlagre tømmes. For optimal restitusjon og mest mulig utbytte av treningen er det viktig å fylle opp disse lagrene. Innta derfor noen karbohydrater innen 30 minutter, og spis et fullverdig måltid bestående av alle de tre næringsstoffene innen 2 timer.

Også før trening og konkurranse er fulle glykogenlagre viktig. Sørg for et fullverdig måltid 2-3 timer før start.

Ved aktivitet over 60 – 90 min er det lurt å innta energi underveis. Dette bør være i form av karbohydrater som tas lett opp; rosiner, sportsdrikk, energibarer og lignende. Prøv ut dette før konkurranse – så slipper du uventede overraskelser.

Blåbær og hasselnøtt smoothie, Nøttemuffins og nydelig vann med frisk smak!

Tyrkisk yoghurt

Publisert av
96

E N D E L I G  er den kommet innenfor min rekkevidde.

Tyrkisk yoghurt har 3 ingredienser: Homogenisert og pasteurisert melk, kremfløte og yoghurtkultur. Dette vil jeg kalle EKTE mat. Den smaker ikke så mye, men er litt sur. Nydelig i konsistens. Sammen med varme bær eller frukt og grovhakkede nøtter blir dette et nydelig måltid. Dersom du synes det er for surt kan man blande i litt sukrin.  Produsent av dette vidunderet er Lindahls. 

Tyrkisk yoghurt i spann på 500 g. og 1 kg. 

Tyrkisk yoghurt med litt sukrin, kiwi og pistasjnøtter – nydelig!

Næringsinnhold pr. 100 g. Tyrkisk yoghurt:  

  • Energi: 129 kcal. 
  • Karbohydrater: 5,1 g. (16 %)
  • Protein: 4,2 g. (14 %)
  • Fett: 10 g. (70 %)

VOF – VITENSKAP & FORNUFT

Publisert av
142

Tre ganger bestilte jeg abonnement på dette bladet, før jeg var sikker på at «dette hadde jeg gjort før». Det ene fikk jeg avbestilt, det andre overført på min bror. Siden den tid har det kommet 4 blader fulle av informasjon, forskning, oppskrifter, inspirasjon, nyttige artikler og gode tips, Godt oppsummert «vitenskap og fornuft».

I dag vil jeg gi mine varmeste anbefalinger: Tegn et abonnement på VOF i dag!! Dette gjøres enkelt ved å klikke deg inn på siden deres og fylle ut et skjema. Så er du i gang!

Jeg leser bladene mine om igjen og om igjen i det uendelige, og jeg kommer ikke til å kaste de i søpla på svært lenge ennå – viss jeg noen gang kommer til å gjøre det da. Jeg lærer nye ting, ser ting fra en «annen vinkel», får nyttig informasjon og ny inspirasjon.

Ligger bladet fremme ved gjester på besøk blir det garantert bladd i, diskusjoner rundt ulike temaer og god stemning 😀

Nye kostråd

Publisert av
175

Nasjonalt råd for ernæring har publisert de nye kostrådene. Ikke uventet har det skapt reaksjoner fra forskjellig hold – og flere kommer det nok til å bli etter hvert. Jeg har også noen innvendiger på disse rådene. Her har jeg kommentert hvert råd med hva jeg råder dere til å gjøre for et sunnere kosthold. Merk deg at dette er fra det ståstedet jeg har i dag. For hver dag jeg leser mer og mer om ernæring og kosthold lærer jeg noe nytt – og det vil påvirke meg i mer eller mindre grad.

Bildet er hentet fra helsedirektoratets hjemmeside.

En lang rapport bak de nye rådene.

En «fin» helsebrosjyre

En oppsummering av kostrådene.

Rådene er fra Nasjonalt råd for ernæring, kommentarene er mine.

Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Kommentar: Et sunt kosthold bør bestå av grønnsaker, litt frukt og bær, fett fra kjøtt, fete meieriprodukter, smør, kokosolje og nøtter. Egg, fisk og kjøtt av ulikt slag er gode proteinkilder. Sukker, korn, planteoljer og belgvekster bør unngås!

Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Kommentar: Dersom du spiser de sunne matvarene, lytter til sult- og metthetssignaler og er i daglig aktivitet trenger du ikke tenke på kaloriene.

Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Kommentar: Begrens inntak av frukt og bær. Spis grønnsaker så mye du vil.

Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.

Kommentar: Korn er giftig – unngå det så mye som mulig. Gode kilder til stivelse (karbohydrater) er potet, søt potet, hvit ris, grønnsaker, litt frukt og bær.

Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2 – 3 middagsporsjoner i uken.

Kommentar: Spis mye fisk – gjerne fet fisk (som laks, makrell og ørret). (jeg er altså enig i denne)

Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet

Kommentar: Unngå lette og magre produkter. Velg H-melk, fløte, rømme, yoghurt uten tilsatt sukker og fete oster.

Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Kommentar: Kjøtt og innmat er gode protein og mineralkilder. Velg gjerne de fete variantene. Unngå pølser og andre bearbeidede kjøttprodukter med mange tilsetningsstoffer.

Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.

Kommentar: Unngå alle planteoljer. Velg ekte meierismør, kokosolje og/eller en god olivenolje.

Råd 9: Vann anbefales som drikke

Kommentar: YES!

Råd 10: Begrens inntaket av tilsatt sukker.

Kommentar: Begrens i første omgang – kutt ut i neste.

Råd 11: Begrens inntak av salt.

Kommentar: Litt usikker på denne, kan nok stemme. Mitt foreløpige råd: Bruk urter, hvitløk, chili, ingefær og andre grønnsaker med mye smak.

Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffintaket for noen grupper i befolkningen.

Kommentar: Rådfør deg med lege eller ernæringsfysiolog før du tar tilskudd.

Råd 13: Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Kommentar: Hverdagsaktivitet er viktig – jeg mener den bør være på minst 1 t.

Blodsukkermålinger

Publisert av
156

Fakta om blodsukker finner du her. I 5 dager har jeg testet frokoster. For å få mest mulig pålitelige svar har jeg sørget for at forholdene rundt har vært mest mulig like.

  • Alle frokostene inneholder ca. like mye energi, men med ulik fordeling mellom næringsstoffene.
  • Jeg har bare testet dager hvor jeg har jobbet hjemme, altså har jeg vært stillesittende i det testingen har pågått.
  • Jeg har ikke inntatt annet en vann imellomtiden når testingen har pågått.

Følgende frokoster er testet ut. Her skriver jeg også om næringsinnholdet og mine følelser rundt måltidet.

Smoothie av blåbær og hasselnøtter

60 g Frosne blåbær, 50 g Banan (ca 1/2), 40 g Avokado, 30 g Hasselnøtter, 3 store ss Skyr naturell (90 g), 1 Egg, 0,5 dl lett melk

– Energi: 507 kcal. – Karbohydrater: 24 g. (20 E%) – Protein: 25 g. (20 E%) – Fett: 34 g. (60 E%) Kommentar: God og mett i 4 t. 30 min. God konsentrasjon hele tiden. Dette er et optimalt måltid etter mitt kosthold og mine smaksløker. Definitivt testens beste!

Egg og skinke

Eggerøre av 2 egg, 2 ss kremfløte, 1 ss purre, salt og pepper. 100 g. stekt picnic skinke fra Stabburet, 2 ss maiskorn, 4 cherrytometer, 1,5 ss lettrømme.

– Energi: 503 kcal. – Karbohydrater: 11,8 g. (9 E%) – Protein: 28 g. (22 E%) – Fett: 38 g. (67 E%) Kommentar: Holdt meg god og mett i 4 t. 45 min. En veldig god frokost jeg gjerne gjentar!

Havregrynsgrøt

85 g. lettkokte havregryn, 4 dl lettmelk, 4 suketter og masse kanel

– Energi: 500 kcal. – Karbohydrat: 71 g. (57 %) – Protein: 25 g. (20 %) – Fett: 12 g. (21 %) Kommentar: Mett i 3 t. 30 min. Etter 1/2 porsjon var jeg mett, ble kvalm da jeg hadde spist opp hele porsjonen. Følte meg litt "tung" etter denne frokosten.

Brødskiver

86 g. (3 skiver) Skibrød fra din Baker AS. 6 g. Tine meierismør, 36 g. hvitost Norvegia, 20 g. Fløtemysost Tine, 1 dl appelsinjuice.

– Energi: 506 kcal. – Karbohydrater: 55 g. (44 E%) – Protein: 25 g. (20 E%) – Fett: 12 g. (21 E%) Kommentar: Mett i 4 t. 45 min. Kanskje litt for mett i starten. En god og "tradisjonell" frokost. Smakte godt dette – bare litt for mye.

Honni-korn

7 dl honni-korn og 3,5 dl melk.

– Energi: 506 kcal. – Karbohydrater: 91 g. (72 E%) – Protein: 18 g. (14 E%) – Fett: 7,2 g. (12 E%) Kommentar: Denne måtte testes to ganger. Første gangen ble jeg så kvalm før jeg var ferdig at jeg ikke klarte å spise opp, dette resultatet ble derfor ikke tatt med. Mett i 3 t. 30 min. Hadde vondt i kjeven etter å tygge så mye etter frokosten, følelsen var også kvalm. De siste skjeene var en kamp.

Viktig å merke seg

Før jeg kommer med resultatene er det viktig å merke seg at som med alt annet er dette svært individuellt. Man kan ha forskjellig toleranse for karbohydrater, akkurat som for gluten, laktose osv.. Det er også verdt og merke seg den psykiske delen av dette. Jeg var ganske sikker på at resultatet fra honni-korn kom dårligst ut, og da kan nok dette påvirke min følelse for måltidet, både med tanke på metthet der og da og på varigheten. Selve blodsukkermålingene kan ikke påvirkes psykisk (så vidt jeg vet!). Jeg har den siste tiden redusert karbohydratinntaket noe. Dette kan også påvirke min følsomhet ovenfor nettopp karbohydrater.

Resultater

Blodsukkermålingene ble gjort 30 min før frokost (altså fastende), deretter 30, 60, 90 og 120 min etter inntatt frokost. Tabellen viser resultatene av målingene.

Som dere ser er måltidene med høyest innhold av karbohydrater lengst oppe på kurven. Her får man en topp som etter 60 min har sunket betydelig igjen. Smoothie og egg kom best ut – disse måltidene anbefaler jeg på det sterkeste. Smakte kjempe godt og holder humøret oppe og konsentrasjonene i gang! Tenk at mange barn (og voksne?) spiser honni-korn før de går i barnehage og på skole? Ikke rart humøret svinger og konsentrasjonen glimrer med sitt fravær.

Blodsukker

Publisert av
55

Blodsukker er blodets innhold av glukose (druesukker). Glukose er brennstoff for cellene i kroppen vår, akkurat slik som bensin/diesel er for bilen. For at hjerne, muskler og organ skal fungere optimalt er de avhengig av stabilt blodsukker. Et stabilt blodsukker kan oppnås ved riktig næring.

Glykemisk indeks (GI) sier noe om hvordan mat påvirker blodsukkeret. Matvarer som i hovedsak består av proteiner og fett påvirker blodsukkeret i svært liten grad. De har derfor ingen GI-verdi. Karbohydrater derimot vil gi blodsukkerstigning raskt etter inntak. Her er det store variasjoner fra matvare til matvare.

Matvarer med høy GI (sukker, hvitt mel, ris, pasta ++) vil gi en rask og høy blodsukker stigning.

Matvarer med lav GI (fullkorn, grønnsaker, bønner ++) vil gi mindre og langsommere blodsukkerstigning.

Insulin er et hormon som hjelper kroppen med å stabilisere blodsukkeret. Når blodsukkeret stiger, stiger insulinutskillingen. Insulin vil da påvirke celler til opptak av glukose, slik at det kan brukes som energi, eller lagres. Da vil blodsukkeret falle.

Ved inntak av matvarer med høy GI kan man lett havne i en «ond sirkel». Når du spiser disse matvarene vil blodsukkeret stige raskt og høyt. Kroppen vil reagere med å pumpe ut insulin for å senke det høye blodsukkeret. Etter kort tid vil blodsukkeret være ned igjen, og i noen tilfeller kan det komme lavere enn hva som er gunstig. Da vil man kjenne seg sulten, trett, ukonsentrert og sug etter noe søtt. Ved å innta matvarer med høy GI igjen er man inne i en «ond sirkel».


Ved inntak av matvarer med lav GI vil man til en viss grad unngå denne berg-og-dalbanen. Da vil kroppen sende ut moderate mengder insulin som regulerer blodsukkeret.  Viktig å merke seg at det er svært individuelt hvordan man reagerer på de ulike næringsstoffene, og da spesielt karbohydratene. Noen mennesker er mer utsatt for blodsukkersvinginger enn andre, for disse kan også karbohydrater med lav GI føre til problemer.

Altså: For å holde et stabilt blodsukker er det viktig å unngå matvarer med raskt GI. Hvorvidt du tåler karbohydrater med lav GI kan variere fra person til person. Fett og proteiner påvirker ikke blodsukkeret.

Det er mye snakk om lav-karbokosthold for tiden. Og dette er noe av hva et slikt kosthold baserer seg på. Her er det selvsagt også flere mekanismer inn i bildet, men nå var fokuset på blodsukker og hvordan holde dette stabilt, derfor utelukkes en del viktig informasjon som spiller inn i den store sammenhengen. Kommer tilbake til dette senere.

Se hvordan ulike frokoster påvirker blodsukkeret mitt.