Helse. God helse. Optimal helse. Helse avhenger av bevisste valg i hverdagen. Valg om mat, fysisk aktivitet, trening, kosttilskudd, stress, søvn, hvile, selvfølelse og mer. Fysisk helse og psykisk helse henger sammen. Min definisjon på god helse er
«Evnen til å leve ut drømmer»
Jeg har skrevet en artikkel for Løvehjerter som er en nyoppstartet nettside. Gleder meg til å følge utviklingen der. Handler om fysisk aktivitet, helse, fellesskap, idrettsglede og livsglede. Dette er noe jeg brenner for og ønskte å bidra med, derfor har jeg skrevet litt om min «treningsfilosofi».
Det fins uendelig mange treningsprogram. Uendelig mange svar på hvordan du bør trene. Og etter hvert svært mange godt kvalifiserte personlig trenere som kan hjelpe deg i gang med treningen. Jeg ønsker å være en av dem. Men selv planlegger jeg ikke min egen trening før maks en uke i forkant, som oftest kvelden før eller på vei til trening. Dagsform og lyst styrer trening og aktivitetsnivået mitt. Og her kommer en viktig presisering. Trening er å øve, helt systematisk for å utvikle eller opprettholde ferdigheter og egenskaper, mens fysisk aktivitet er å bevege kroppen, for eksempel ved fysisk arbeid, rolig gåtur eller lek. Jeg forsøker altså å være aktiv hver dag – men jeg trener ikke hver dag.
Trening og aktivitetsnivå bør styres etter helsetilstand, dagsform og ikke minst dine målsettinger med treningen. For meg handler det ikke om å bli best eller ta medaljer, det handler om å ha god helse.
Jeg har satt opp mange treningsprogram for andre, men sjelden klart å følge ett selv. Jeg kjeder meg når jeg må følge et program, blir rastløs av for lite variasjon og det hele ender med mindre motivasjon og mindre treningsglede. Så nå godtar jeg at jeg ikke trener etter noe program, men trening etter lyst og dagsform. Det betyr ikke at jeg ikke følger med på utviklingen, eller at jeg ikke følger noen av de treningsprinsippene jeg har lært gjennom utdanningen – men det kommer naturlig. Naturlig periodisering etter årstidene, variasjon etter lyst og dagsform, spissing om jeg setter meg konkrete mål og kontroll med treningsdagbok om belastning og tidsbruk. Det trenger ikke være så vanskelig.
Treningsøkt med nær o-løp, en annen med knebøy og olympiske løft.
Naturlig periodisering
For meg er naturen den aller beste arenaen for trening og fysisk aktivitet, og naturens årstider påvirker treningsmuligheter og treningsmotivasjon. Stort sett hele året ønsker jeg meg ut på finværsdager, mens grå regnfulle dager innbyr til mer inneaktivitet og muligheter for trening på studio. Dette utgjør for meg en naturlig periodisering i treningen. Et treningsår starter gjerne på høsten, den vakreste tiden i fjellheimen og full i motivasjon for styrkeøkter og CrossFit trening, store kontraster og stor variasjon. Med snøen og vinteren tar jeg frem skia, både til langrenn og toppturer med telemarksvinger ned igjen. Styrketreningen er fortsatt prioritert, og det settes ofte målsettinger mot jul og mot påske. Her byr det seg også sjanser for noen økter i klatreveggen og i svømmehallen. Den etterlengtede våren byr på joggeturer i lett terreng der det er fritt for snø, fortsatt noen toppturer på ski, og sykkelen tas frem. Det begynner å glippe litt på motivasjonen for styrkeøkter, men de som gjennomføres er effektive og gjerne med sirkler og supersett. Sommeren byr på lek, aktiv fritid, lengre fjellturer, styrketrening utenfor husveggen, klatring i fjellveggen og spontane treningsøkter med venner – alt i fra bandy til o-løp og motbakkeløp. I kalenderåret byr det seg også sjanser for friperioder. Det vil si friperioder fra hverdagsaktivitet og hverdagstrening. Jul og påske er slike høytider hvor aktivitet, familie, venner og spontanitet henger sammen. Lek, felleskap og lystbetont trening.
Bandy og joggetur i godt selskap. Bilder fra instagramkontoen til @blisunn
Lytte til kroppen
En frisk kropp er et fantastisk maskineri. Bare tenk på alt kroppen er i stand til, alt den kan tåle i ekstreme situasjoner og hvordan den er bygd opp. Når du lærer å lytte til signalene kroppen sender, kjenner du forskjell på sult og sug, forskjellen mellom muskelstølhet og skade, om kroppen trenger hvile eller belastninger – og hvilke belastninger. Det bør være med på å styre treningen og aktiviteten. Ikke antall kalorier forbrent eller antall repetisjoner per muskelgruppe. Kroppen er så mye smartere enn som så, og ved å lytte til den vil motivasjonen og treningsgleden vedlikeholdes, og det vil bidra til god helse over tid.
Lek, natur og nytelse.
Mer lek og treningsglede
For meg er det helt essensielt å bruke kroppen. Både for god helse, velvære, sosialisering og i fysisk arbeid. Mennesket er skapt for å være i bevegelse, og dette instinktet lever godt i meg. Jeg har dette plantet i ryggmargen i fra min barndom som var preget av allsidig idrettsaktivitet og friluftsliv. Idretten oppfordrer og streber etter idrettsglede, jeg mener dette går hånd i hånd med treningsglede. Trening og idrett skal være gøy! Hva som er gøy må hvert enkelt individ finne ut selv, for min del handler det om bevegelse, utfordringer og mestringsfølelse. Jeg tror at flere ville klare å opprettholde treningsmotivasjon om de hadde latt lyst og dagsform styre aktiviteten, og flere hadde fått bedre helse.
Når jeg var liten husker jeg godt når mamma og pappa la ut på «josten på langs». Aller best husker jeg når de kom hjem, og jeg fikk spise opp energiblandingen de hadde til overs. En blanding av nøtter, sjokolade og rosiner. Nå var det endelig min tur til å pakke sekken med ull og energiblanding.
NRK Sogn og Fjordane har også skrevet om turen.
Forberedelser
Tidlig dette året kom ideen og tankene om å gå josten på langs. Sammen med to andre veninner begynte vi sakte men sikkert planleggingen. Oversikt og fordeling av fellesutstyr, trening og øvelse har vært viktig hele veien.
Treningsturer med sekk og oppsetting av telt. Instagrambilder fra @blisunn.
Trening mot josten på langs handlet for meg om å gå turer med sekk. Tung sekk, gjerne opp i mot 20 kg i flere timer. Jeg har gått ca 10 turer i variert terreng og med varierende tyngde på sekken. Sekken har blitt pakket ned og opp tilsvarende mange ganger, så rutiner har blitt innøvd og det ble til slutt forholdsvis bra orden i sakene (noe som er minst like viktig som treningen!). Jeg har ikke trent på ski, siden det har vært overraskende lite snø i år – men diagonalgange i sakte tempo har jeg innøvd i ryggmargen fra før av. Må i dette avsnittet takke min bror som gav oss noen alvorsord om viktigheten av at flere kunne å sette opp telt og viktigheten av å ha innøvde rutiner, spesielt om været skulle bli dårlig og vi måtte handle raskt. Dette fikk vi virkelig kjenne på, så takk for alvorspraten – det sparte oss for tid og energi når uværet kom! (For uværet kom!!) Vi testet altså å slå opp telt på snø, med ski og staver i stedet for teltplugger. Testet primus til smelting og koking av snø. Vi snakket sammen om rutiner og ansvarsfordeling, og prøvde alltid underveis på turen å være i forkant, det vil si, planlegge hvem som skulle gjøre hva når vi skulle stoppe for pause eller for å lage camp for kvelden. Jeg har planlagt innholdet i sekken svært nøyaktig. Jeg viste hva jeg skulle ha på meg til enhver tid og hva jeg skulle spise til hvert måltid. Dette gav meg god oversikt og jeg følte meg godt forberedet til norges vakreste (og villeste) eventyr!
Pakking og mat
Å pakke sekken kan høres ut som det enkleste med turen, men jeg er glad jeg har tatt meg tid til å gjøre dette flere ganger og tid til å bli kjent med innstillinger på sekken, slik at jeg forholdsvis enkelt kunne justere dette på turen.
Til mat hadde jeg med følgende:
Gjennomføring av turen
Dag 1: Onsdag, reisedag.
Vi reiste fra parkeringsplassen i Fjærland ca kl 18:00, kjølrte 2 timer i buss før vi var til endes på vegen opp mot Fåbergstølen i jostedalen. Her gikk vi ca 1 time til vi slo leir for kvelden. Vi fikk testet utstyret, slått opp teltet, smeltet snø, kokt opp vann og fikk i oss litt mat før vi tok tidlig kveld i teltet. Spent på hva som ventet oss dagen etter.
Dag 2: Torsdag, Fåbergstøylen – Brenibba.
07:00 Våknet til sol på toppene og gode utsikter for dagen. Nå var det bare å kome inn i rutiner med å rigge ned teltplass, få i seg mat, pakke sekk og på med utstyr. Solkrem, kamera, energi og vann lett tilgjengelig. Alt lå til rette for en bra dag. Avgang ca 09:00. En nydelig tur innover dalen og oppover fjellsida, sola steikte og vi fikk en god start. Camelbacken gav oss rikelig med væsketilførsel og tempoet var veldig greit. Turlederene sørget for at alle hang med, noe som var godt og betryggende.
Fåbergstølen til den første lunsjpausen. Her var mesteparten av stigningen unnagjort.
Senere på dagen kom skodden og uværet med snø og dårlig sikt. Når vi skulle slå leir var det viktig at ting gjikk kjapt og effektivt. Ingen tid til somling og avslapning. Her var det avgjørende at vi var på forskudd med planleggingen, som beskrevet tidligere.
Camp fredagkveld. Snøværet har roet seg, det er mulig å strekke litt på beina å spise litt.
Dag 3: Fredag, Brenibba – Ramnane.
Dagen startet med ruskevær som vi avsluttet fredagen. Siden vi hadde belaget oss på å bruke camelback våknet vi til noen små problemer – at alle tre hadde frosne camelbacker. Jeg var også så usikker på min som hadde lekket litt tidligere at jeg ikke turte å ha den i sekken eller i teltet om natta – så det var ikke sjangs om å få den tint opp igjen. Lærdom1: IKKE stol på bare camelback – ta med stålflaske som tåler varmt vann! (det stod på utstyrslisten!) Etter god hjelp i fra erfarne fjellfolk (tusen takk!) fikk vi vann og hjelp til å løse problemet. Dette, sammen med at vi prøvde oss på kortfeller gjorde at vi ble litt sinker denne dagen. Lærdom2: IKKE bruk kortfeler, smurning er bedre innover på breen! Etter litt justeringer fikk vi orden på dette også, og kom oss tilbake til resten av følget. I disse tilfellene blir man veldig glad for at turlederene tar vare på de bakerste også – plustelig er man der selv. Selv om vi ikke så så mye denne dagen, ble det en dag med mange nye erfaringer, som beskrevet over. Over ramnane var det skikkelig ruskevær, og ved teltplassen var det igjen avgjørende å være effektive og presise. Hvem gjør hva, i hvilken rekkefølge osv. Her fikk vi virkelig testet oss, og jeg hadde min brors tale til meg friskt i minne under dette arbeidet. Han er drillet på dette fra forsvaret, og nå skjønte jeg endelig hva han snakket om: Stramt telt, kok opp vann, vær effektive, tørre klær, hvem gjør hva osv.
Matpause fredag. Muring av levegg for å få ly for vær og vind. Koking av vann for å få varm mat.
Muring av levegg til teltet. Måtte jobbe for å holde varmen, eller gå i ly.
Tannpussen ble innendørs i snøstormen.
Dag 4: Lørdag, værfast.
Natten baud på mye vind og snø, og morgenen var ikke noe snillere. Vi ble beordret om å ligge i teltene for å avvente vær og vind. Turlederene var i kontakt med meterologer, og det ble til slutt klart at vi ikke kunne gå denne dagen. Været tillot ikke så mye annet enn å ligge tolmodig i teltet. Vi måtte også spare på mat, så vi kunne ha energi til når vi faktisk skulle gå siste etappe. Lærdom3: Ta med litt ekstra mat for uforutsette ting! (Det stod også på utstyrslisten!) Alt i alt gikk dagen fort i godt selskap. Vi holdt varmen og roen.
Mens snøstormen herjer ute, koser vi oss i teltet.
Dag 5: Søndag, Ramnane – Flatbrehytta – Fjærland
04:15 ble vi vekkt, da var værutsiktene veldig bra og en nydelig dag ventet oss. Etter en kald natt var vi klare for den siste etappen. Og ca klokka 05:30 var vi klare for avgang. Har ikke så mye annet å si enn at dette var rett og slett helt fantastisk. Kontrastene var store mellom dagen før og denne morgenen. Og det er dette som er fasinerende og skummelt på samme tid. Bildene under taler for seg selv denne dagen.
Danser «fugledansen» med overkroppen for å få varmen i fingrene.
Utsikt fra Flatbrehytta. Her i fra tok vi skia på sekken.
Tre glade jenter som fullførte jostedalsbreen på langs i 2014!
På en slik tur lærer man mye når man er uerfaren. Mange i turfølget vårt hadde gått denne turen mange ganger før, og de baud på alle sine erfaringer og sin kunnskap, noe jeg er veldig takknemmelig for. For å oppsummere mine lærdommer
Alt i alt er jeg glad for de grundige forberedelsene jeg gjorde til turen. Den fysiske formen var god og la ingen demper på turen som var min største redsel. Ski og skisko var lånt (Tusen takk!) Og selv med to nummer for store sko, er jeg superfornøyd! Ingen gnagesår, ingen vonde føtter i etterkant! Sekken kjente jeg godt og rutinene lå innøvd i kroppen. Om du vurderer å gå turen, ikke nøl, bare gjør det! Med gode og gjennomtenkte forberedelser får du en faktastisk tur!
Takk for turen gode spreke Iselin Myklebust og Terese Flo. Takk for fantastiske dagar på breen, og nydelige turminner!
Treningen min bærer preg av variasjon, dagsform og sesong. Jeg er veldig glad i natur og friluftsliv, så finværsdager tilbringes aller helst i frisk luft, utendørs. Fra tidligere har jeg spilt fotball, langrenn, snowboard, topptur/ telemarkski, litt klatring (både innendørs og utendørs), orientering, lek og moro. Allsidighet har preget meg i barne- og ungdomsårene, og det er dette jeg fremdeles holder fast ved.
Min største interesse nå er treningsformen CrossFit. CrossFit har litt av alt, uten å kreve for mye, verken av de som utøver sporten eller av utstyr. Man trener alle de viktigste egenskapene: Utholdenhet, styrke, fleksibilitet, power, fart, koordinasjon, agility, balanse, nøyaktighet. Alt dette trener man ved å sette sammen funksjonelle øvelser i varierte og intensive treningsøkter på ca. 3 – 30 min. De inneholder turn, vektløfting og kondisjonsøvelser.
Jeg elsker Crossfit fordi jeg blir allsidig, sterk, utholdende, glad og føler vanvittig mestring (ok, kanskje ikke alltid, men ofte!) Jeg elsker fokuser på helse som innebærer både trening, kosthold, restitusjon/ hvile og hele mennesket. Det er en treningsform hvor alle nivå kan trene sammen, med noen justeringer på vekt og vansklighetsgrad. Det gir et fantastisk samhold og inspirerer til å yte sitt beste. Jeg elsker CrossFit fordi det handler om å kontrollere min egen kropp. Løfte tungt. Svømme fort (det må jeg øve på!). CrossFit har ALT etter min mening, noe ingen annen treningsform har klart å oppnå.
Mine målsettinger for treningen handler ikke om å bli best eller ta medaljer, de handler aller mest om min utvikling og treningsglede. Jeg liker å ha noen mål å strekke meg etter, bli en litt bedre utgave av meg selv, med små skritt, dag for dag. Jeg har derfor, også som i treningen min, varierte mål. Det ene er tre dager på ski med tung sekk, mens et annet handler om rå muskelstyrke. Jeg har iløpet av året stor variasjon i målsettingen min, og ønsker derfor å trene variert. CrossFit er derfor en metode å trene på for å nå målene mine, hvor hovedmålet er å bevare god helse og bli gjennomtrent til å takle store utfordringer og påkjenninger. Det har nå også komt noen spesifikke målsettinger for CrossFit treningen, siden denne treningsformen er så fantastisk kjekk.
Instagrambilder, følg @blisunn
Mine treningsmål for 2014:
Nå for tiden er treningsfokuset mitt å bli klar til å gå jostedalsbreen på langs 30 april – 3 mai 2014, fordi tiden går så utrolig fort og det faktisk er like rundt hjørnet. Det vil si at jeg må gå lengre turer, gjerne på ski og med (tung) sekk. Samtidig jobber jeg mye med den tunge styrketreningen for å nå de målene.
I tillegg til treningen, har jeg en del aktivitet i form av gruppetimer og tur med hunden. Dette er også aktivitet som belaster kroppen og som påvirker restitusjon og det totalt bildet av hva min kropp kan tåle. Jeg prøver hele tiden å lytte til kroppen, så om den forteller meg at den trenger en hviledag, får den som regel det. Helsen kommer først, uansett hvilke planer jeg har eller hvilke mål jeg har satt meg.
Philips SoupMaker er et nytt verktøy til kjøkkenbenken min. Dette imponerte meg ved første bruk, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Supper er noe jeg ikke er spesielt flink på, men ønsker gjerne å bli. Så denne konkurransen var et spark bak for meg til å ta fatt på suppelagingen.
(Sponset innlegg)
Konkurransen går ut på å lage en suppe med maksimalt 5 ingredienser, lage en instagramvideo og laste den opp med hashtaggene #fastslowfoos #PhilipsNO og #ShapeUpNorge
Jeg kunne ønske jeg viste om konkurransen litt før, for siste dag for å delta er i dag 3. april, så beklager at jeg er litt seint ute å informere om denne, men uansett har den gitt meg gode grunner til å lage deilige sunne supper.
Min suppe ble til etter en arbeidsdag hvor jeg tenke på suppe hele dagen, og lagde oppskriften i hodet mens dagen gikk. Jeg kunne ønske jeg hadde mulighet til å lage ekte kraft – noe jeg som regel gjør og som jeg anebfaler da det er mye sunnere og bedre, men denne gangen ble det en kjapp løsning.
Blomkålsuppe ala blisunn:
Fremgangsmåte:
Kuttet alt opp i størrelser med små blomkålbuketter, bortsett fra hvitløken som jeg finhaket (fordi jeg må innrømme jeg ikke helt stolte på at den ble finmalt i denne maskinen), puttet alt i Philips Soupmaker, fylte på med vann opp til «maksimum grensen» og trykte på programmet som skulle lage en fin suppe på 23 minutt.
Litt småskeptisk trippet jeg runt maskinen i disse 23 minuttene, den gav i fra seg noen brummelyder som jeg tror var da alt ble most til en jevn masse. Så et pipesignal og suppen var klar til servering.
Jeg serverte den med litt Creme fraiche og spekeskinke.
Min vurdering:
Suppen smakte kjempegodt! Også glovarm, og finmost – noe jeg må innrømme jeg ikke helt hadde trua på. Men det funket! En deilig suppemiddag. Også så lettvindt det var å bruke denne SoupMakeren. Mannen i huset likte suppa også!
Suppen ble stående i beholderen en stund til mannen kom hjem og skulle spise. Den holdt godt på varmen, men det ble noe vanskelig å få den rengjort ordentlig, det var så vidt jeg kunne se det eneste minuset med maskinen så langt.
Sammen med min Philips robust blender.
Mat er mer enn bare næring, sunnhet og karbohydrater. Mat er smak, konsistens, sosialt samvær, fellesskap, kultur og tradisjoner. Mat for meg handler i stor grad om glede. Ekte matglede.
Jeg gleder meg til å stå opp om morgonen og spise frokost. Svært ofte en smoothie som holder meg mett i ca 5 timer. En frisk kremete smoothie som gir meg energi, næring og ekte matglede. Når disse timene er gått og kroppen har behov for påfyll – åpner jeg gledelig matpakken min. Sånn fortsetter dagen og ukene. Jeg gleder meg til hvert måltid, jeg gleder meg over energien jeg får i fra maten, de jeg deler måltidet sammen med og smaksopplevelsene.
Mat er for meg noe positivt. Og jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører folk som har problemer med å få i seg mat, når de begrenser matinntaket på grunn av dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet på grunn av kalorier, kilo på kroppen, speilbilde og selvinnsikt. Selv om magen skriker etter mat, slutter de å spise. Jeg prøver til enhver tid til å oppfordre til å lytte til kroppen når den er sulten, og ta seg tid til å lytte til metthetsfølelsen. For når kroppen er frisk og får riktig mat, har den fantastiske egenskaper som sier i fra om nettopp dette.
Det er selvsagt lov å bli litt «matlei» innimellom, ikke finne inspirasjon en uke eller å ikke like noen smaker og matvarer. Men vedvarer dette over tid vil det gå ut over matgleden og ditt forhold til mat og måltider – det kan føre til en svekket helse og usunne holdninger.
Jeg vil gå så langt som å si at uten matglede er du ikke sunn. Et anstrengt forhold til mat, telling av kalorier og fokus på slanking og dietter dreper matgleden. Matglede er viktig for hvert enkelt måltid, i ditt totalkosthold og i et godt liv.
En tradisjonell smoothie inneholder ofte «bare» frukt, bær og yoghurt/ annen væske. Dette vil ikke gi metthet over lang tid, og er etter min mening ikke et fullverdig måltid. Et fullverdig måltid må inneholde kilder til alle de tre energigivende næringsstoffene; karbohydrat, fett og protein, og det bør komme fra gode kilder for at det skal gi helseeffekt. Jeg har i lang tid hatt smoothie som en frokost favoritt, men for at det skal gi meg metthet til lunsj, og nok energi må man tilsette en god proteinkilde og fettkilde. Dette er min grunnoppskrift (uthevet skrift), med variasjonsmuligheter under.
Bringebær- og jordbærsmoothie (til 2 personer)
Kakaosmoothie (til 2 personer)
Tips/begrunnelse
Jeg vil ikke bli kalt tynn.
I motsetning til mange andre, vil jeg ikke bli kalt tynn. Jeg forbinder ordet «tynn» med noe usunt. En utsultet kropp, mangel på næringsstoffer, mangel på muskler, tørr, trist og dårlig helse. Det er hva jeg ser når jeg tenker på en tynn kropp. Jeg blir såra og sint når noen kaller meg tynn. Fordi etter mitt syn, gir jeg kroppen masse mat – sunn mat, jeg har etterhvert en god del muskler, jeg blir sterkere og sterkere for hver måned som går, jeg er frisk størstedelen av tiden, og har etter det jeg kan se god helse. Jeg trener ikke for å være eller bli tynn, jeg spiser ikke sunt fordi jeg er redd for enkelte matvarer eller kalorier, jeg spiser sunt fordi kroppen trenger sunne næringsstoffer og mye energi. Sunn mat gir meg så uendelig mye mer, blant annet god helse.
God helse er hovedmålet mitt. God nok helse til å gjøre akkurat hva jeg ønsker. Til å tåle store belastninger over kortere perioder, til å ta utfordringer på strak arm og til å by på meg selv. Jeg vil ha god nok helse til å drømme stort og få muligheten til å gripe drømmene.
Etter helse, kommer målene om å prestere. Bli bedre. Bli sterkere. Løpe raskere. Lære meg nye ting. Alt dette ut i fra mitt ståsted. Jeg sammenligner meg ikke med andre, hvertfall prøver jeg å ikke sammenligne meg med andre, men heller la meg inspirere.
Jeg avslutter det første blogginnlegget for 2014 med et tilbakeblikk på 2013. Hva gjorde 2013 med meg, her er noe: Jeg fikk en sterkere rygg, jeg ble bedre i styrketrening, jeg ble motivert og inspirert. 22. desember 2012 klarte jeg 1 chins (smalt supinert grep), 23. desember 2013 klarte jeg 8 pull-ups (bredt pronert grep) Noe som var et konkret mål for 2013. Begge øvelsene kun med egen kroppsvekt. Jeg har jobba hardt!
Ikke før jeg har skrevet under på at paleosmoothie er min desidert beste frokost – og absolutte favoritt, måtte jeg finne ut noe annet, i hvertfall teste ut noe annet.. Den siste uken har jeg spist en helt annen frokost:
Kjøtt/ fugl/ fisk + nøtter.
Jeg har prøvd følgende kombinasjoner
Kokt torsk var igrunnen veldig tørt og kjedelig, men de andre variantene var meget godkjendt. Jeg har spist kjøttet først også nøttene sammen med en kaffikopp. Alle frokostene gav en behagelig metthet og energi som holdt lenge. Jeg har spist frokost mellom 07-09 og lunsj mellom 12-14, med en treningsøkt/ gruppetime rett før lunsj nesten samtlige dager.
Da var 30 dager paleo challenge for lengst over. Og jeg har endelig karret meg til å skrive noen ord om utfordringen for denne gang. For dere som følger meg på facebooksiden har fått noen oppdateringer, og mer jevnlig på instargarm (@blisunn). Sån må det bare bli når man lever en hektisk hverdag og bloggen blir på si.. Jeg skal ta dere med gjennom mine 30 dager med nesten (ja jeg feilet en gang!!) bare sunn og næringsrik paleomat!!!
Les mer om min første gang Paleo Challenge.
Bakgrunn for denne utfordringen denne gang
Jeg jobber som senterleder ved Aktiv trening Eid, hvor vi i fra 16. januar arrangerte kurs i «aktiv livsstil». Dette innebar 6 onsdager, med 2 timer hver gang: 1 time kosthold (av meg), 1 time trening (av en annen). Fokuset var et sunt kosthold for best mulig helse og funksjonell trening. Jeg kommer tilbake til en oppsummering av kursets innhold og resultater senere. Utgangspunktet for kosthold var å kjøre en paleo challenge på 30 dager – for så å lære kursdeltakerene hvordan de kunne bruke dette som utgangspunkt for å finne det kostholdet som kjennes best for dem og som gir de mest i hverdagen. Jeg tok også utfordringen for å dele erfaringer og kjenne på alt de de gikk gjennom.
Vi hadde et unntak: Vi bruke smør til steiking, fordi jeg ikke hadde fått tak i kokosolje, og fordi jeg visste at dette fungerte fint for oss begge (god toleranse)
Dag 1 – 8
De første dagene føltes tunge. Hadde ikke riktig motivasjon i forhold til forrige gang jeg gjennomførte paleo challenge. Denne gangen var det fordi jeg ønsket å være en del av gruppen (kurset) og også til dels pga jeg ønsket en «opprydning». Det føltes tungt å planlegge mat, lage mat, og finne løsninger. Det skal også tas med i beregningen at vi mistet vannet der vi bor (på grunn av litt for mange kuldegrader!), så oppvask og matlaging ble ekstra ork denne perioden (ja, vannet var borte i akkurat 30 dager – våre 30 dager på paleo challenge!!!!) Og det er ikke til å komme unna – det blir en del oppvask når man spiser paleo mat og lite «tørrmat» som brødskiver med pålegg på..
Dag 9 – 30
Motivasjon, kreativitet og matlagingen fikk en liten opptur etter en ukes tid. Jeg begynte å kjenne mer overskudd i hverdagen og følelse av kortere restitusjon. I en hverdag med mye aktivitet er dette viktig, så resten av challengen gikk veldig fint, men et unntak. Ene helgen i utfordringen var jeg på møte/konferanse og sov og spiste på hotell. Buffèt er jo en drøm for paleofolk, men unntak at man ikke vet hva de steker kjøtt/fisk osv i. Derfor ble frokost og middag paleomat etter beste evne. Et unntak ble det derimot; servert lunsj. Svinesteik, kokosgrønnsaker (jippi!!) og hvit ris (ikke paleo), og til dessert brownie og en sitronfromasj greie. Jeg spiste halve porsjonen av desserten, og lot resten ligge. Forholdsvis fornøyd med dette. Det værste er følelsen av at man ikke følte behov for det (søtsug, lyst) men at det rett og slett var det sosiale»presset», trangen til å ikke skille seg ut som jeg gav etter for.. Jeg vet jeg sier til kursdeltakerene og andre jeg veileder at man skal selv kunne velge hva man putter i munnen, men jeg kan også kjenne på dette sosiale ved et måltid en gang i blant. Det var vertfall en feil i paleoregningen!!!
Baconsufflè fritatta med varme blåbær fra boken Naturlig mat og paleosmoothie er mine favoritter til frokost.
Sara bak bloggen paleoliv (som jeg forøvrig anbefaler på det varmeste!!) og medforfatter til boka Naturlig mat (som jeg også anbefaler på det varmeste!!) Har skrevet et innlegg om paleo challenge – med noen svært gode poeng som jeg ønsker å trekke frem! (anbefaler denne dama generelt jeg!! @paleoliv på Instagram!)
Et av hovedpoengene ved paleo challenge er å endre vaner. Å endre vaner tar tid, og man må ofte ha enda mere tid enn 30 dager. Men ved en paleo challenge blir du tvunget til å tenke annerledes, kreativt, søke informasjon, gjøre deg opp meninger og teste ut. 30 dager er en god start på noe som uten tvil kan bli avgjørende for helsen din. Et av de viktigste stikkordene for en gjennomføring av paleo challenge er planlegging, og uansett hvilke kost du ønsker å spise er planlegging viktig for å få gode matvaner, spare tid og ikke minst penger. (dette poenget er Sara enig med meg i – eller jeg enig med henne, ettersom det var hun som skrev det først!)
Det andre poenget er etter min mening å bruke en paleo challenge som et utgangspunkt. Å finne ut hva akkurat din kropp tåler av ulike matvarer, og underveis i paleo challenge lære å lytte til kroppen og lære om ulike temaer (enten på egenhånd eller sammen med andre på kurs). Når du da reintroduserer matvarer kan du selv kjenne på kroppen hvordan den reagerer mot de ulike matvarene. Kanskje tolererer du noe bra, men bare i begrenset mengde, mens noe annet var det som har skapt oppblåst mage og luftsmerter – helt uten at du viste om det, for det er ikke lett å kartlegge diffuse plager på egenhånd/ uten spesielle tiltak.
Paleo challenge – posivit eller negativt?
Sara sitt andre punkt handler om å bygge nye relasjoner til mat. Les det sara selv skriver her (midt ned på siden) Jeg er til dels uenig i dette, kanskje mest fordi jeg selv ikke føler det slik – for de av dere som erfarer dette – tipptopptommelenopp, ingen ting er bedre enn det!! For meg har jeg en litt annen vinkling på denne problemstillingen: Etter en paleo challenge, er jeg litt «redd» for å reintrodusere matvarer, dette har vært tilfellet etter både første og andre gang. Jeg kjenner at jeg ønsker å beholde de gode matvanene, jeg kjenner meg veldig pigg og har en god følelse vedrørende mat og inntak. Men jeg unngår i det lengste å reintrodusere, jeg ønsker ikke gi slipp på «reglene» ved kostholdet. Jeg er redd for «frie tøyler». Selv har jeg alltid har god appetitt, høyt aktivitetsnivå, ikke vektproblemer og etter min mening sunne matvaner. Det har jeg fortsatt, men jeg kjenner også at det kan føre til flere regler/ restriksjoner på kostholdet etter en paleo challenge. Og et mer anstrengt forhold til mat. Dette er ikke noe jeg ønsker, eller ønsker andre, men et faktum at det er slik jeg føler det.
Jeg mener paleo challenge alt i alt er noe av det aller beste folk flest kan gjøre for sin egen helse (les mer her). Fokus på ren og næringsrik mat, og lære seg å lytte til kroppen for å finne det kostholdet som passer for akkurat deg. Og som Sara understreker finnes det like mange grunner for en paleo challenge som mennesker som gjennomfører – det er ikke sikkert at jeg og Sara har de beste begrunnelsene, så finn dine egne – da blir det også lettere å gjennomføre – tror jeg!! 🙂
Del gjerne dine synspunkter og erfaringer i kommentarfeltet.
En nydelig hverdagspizza, som passer godt i matpakken dagen etter. Prøv deg frem med dine favoritt smaker, kan varieres i det uendelige. Under får dere oppskrift på den jeg lager og bruker som utgangspunkt.
Bunn:
Litt omvendt fra den tradisjonelle pizzaen; i paleo pizza er kjøttet i bunnen.
Fyll:
Del alle ingrediensene i små biter untatt squash og bacon. Bland grønnsakene med olivenolje, krydder og finhakket hvitløk. Steik bacon og del opp squashen med en ostehøvel eller lignende. Steik squashen med litt salt.
Ha tomatpure eller annen ønsket tomatsaus på bunnen, grønnsakene over og til slutt toppet med squash og bacon. Steikes i ovenen på 200 grader i ca 20 min. Sett pizzaen høyt i ovnene de siste 5 minuttene.
Tid i ovnen kan variere fra ovn til ovn og alt etter hvor tykk bunnen er osv. Her må du bare følge med.
Nyt en deilig hverdagspizza 🙂
Da har jeg endelig lagd klarnet smør, og det var da slett ikke noe heksekunst. Utgangspunktet er så enkelt som en pakke ekte meierismør. Og du trenger ikke mer enn en kaserolle og noe å røre med. Ja, også en beholder å ha det ferdige produktet i.
Utgangspunkt: Ekte meierismør
Smelt smøret i en kjele og la det småkoke under omrøring. Ta bort skummet som danner seg på toppen med en skje.
Smøret skal koke til fettdelen ligger på toppen og melkedelen/ proteinene legger seg på bunnen, det tar ca 10 – 15 min. Jeg trodde jeg trengte å sile smøret gjennom et kaffifilter, men det var absolutt ikke nødvendig. Proteinene lå igjen på bunnen så det skilte seg fint, dette ser du tydelig på bildet under.
Klarnet smør it is! Les mer om hvilke fettkilder jeg anbefaler til steiking og matlaging.
Maten skal ikke bare smake godt, men også se bra ut. Jeg liker farger, og elsker kombinasjonen av disse smakene sammen. Bare for moroskyld (ikke tro at jeg veier og teller mat/kalorier til daglig) veide jeg opp hva dette var og hvor mye, og sannelig er ikke dette en heftig porsjon med grønnsaker/ mago/ avokado. Og laks også for den del…
Per person ble dette:
Nydelig, fargerikt, smakfult, mettende, sunt – Perfekt middag 🙂
Etter å ha laget flere varianter, og tenkt på akkurat denne oppskriften i flere uker ble det endelig laget noen gode vaffelhjerter. Som alltid med meg gjøres det litt på slump og jeg oppfordrer da til å legge til og trekke fra slik som enhver måtte ønske. Men ingredienser og ca mål kommer under..
Vaffelhjerter
Stekes med litt kokosolje i vaffelhjarnet om nødvendig.
I år som alltid; sommeren er borte før man får øynene opp for at den er kommet. Da er det alltid godt å ha fanget noen gode sommerminner på kameraet som man kan leve på i høstmørket. Litt av sommeren min i bilder.. Selvsagt preget av mye mat, aktivitet og hygge med gode folk! Flere sommerbilder her.
Har ikke funnet på denne selv, det innrømmer jeg gjerne, men hvor jeg har fått oppskriften fra husker jeg ikke. Nydelig er det vertfall!
Paleois har svært få ingredienser
Kjør bananbitene i blenderen til alt er most og det ligner softis/ litt smeltet fløteis. Min philips robust fikser dette bedre enn min forrige blender, men det er også mulig å bruke stavmikser. Kjør bananene så lenge at det blir en kremete fornøyelse!
Min favoritt med vaniljepulver og kakaopulver.
Ikke helt paleo: Paleois med vaniljesmak og smeltet sjokolade.
