Kaffikos

Da jeg var liten hadde vi alltid «kaffikos» etter middag. De voksne drakk kaffe, mens jeg og broren min hadde nok med det som var til kaffen – nemlig «kaffikosen». Fikk litt assosiasjoner til dette i dag når jeg lagde meg noe skikkelig godt til kaffen.

Kaffe med varm fløte og kakaopulver. Ved siden av hadde jeg en skål med kakaopulver (helt vanlig «drikkekakao») og banan som jeg dyppet i kakaoen. Mmmmm.. 🙂 

Melk og melkeprodukter

Dette er ikke fullstendig, men her kommer noen synspunkter om melk. Det finnes flere aspekter ved det, og kom gjerne med innspill om egne erfaringer, kunnskap, linker eller annet dere sitter med. 

Dette var mine favoritter innen melkeprodukter i mars 2011, i dag har jeg byttet ut H-melk med melk rett fra kua, drikker svært sjelden YT og heller ikke så mye yoghurt. 

Melk og melkeprodukter ble en del av kostholdet vårt under jordbruksrevolusjonen. Noen vil derfor hevde at det ikke bør være en del av kostholdet vårt i dag, fordi mennesket ikke er tilpasset melk og melkeprodukter gjennom evolusjonen. Det er imidlertid mye som tyder på at vi har tilpasset oss denne næringsrike matvaren, og særlig vi som stammer fra Skandinavia. Melk inneholder flere komponenter som kan skape problemer..

Laktose

Laktose er et karbohydrat. Det er sammensatt av to sukkermolekyler, glukose og galaktose. Morsmelken inneholder laktose, og som spedbarn har vi evnen til å bryte ned bindingen i laktosemolekylet ved hjelp av et enzym, kalt laktase. Altså, laktase bryter ned laktose. De fleste mennesker mister denne evnen til å danne laktase senere i barndommen, og de vil da få problemer med å fordøye laktosen. I Europa, og spesielt i Skandinavia står vi i en særstilling når det gjelder å danne laktase. De fleste Europeere har bevart evnen til å danne laktase.

Rå melk – melk rett frå kua – inneheld normalt laktase. Men fordi meieriene pasteuriserer* melka, blir laktase enzymet ødelagt. Det vil si at noen som normalt reagerer på laktose, muligens tåler rå melk som inneholder laktaseenzymer.

* Pasteurisering er en prosess for varmebehandling, for å sikre produktene mot overføring av bakterier, virus og enzymer. I meieriene påvirker pasteuriseringen både kvalitet og holdbarhet.

Når melk blir fermetert/ syrna og ysta, vil mikroorganismer hjelpe til med spaltingen av laktose. Disse produktene kan da tolereres av folk med laktoseintoleranse i de fleste tilfeller. Dette er for eksempel ost, rømme og syrna melk (men disse produktene innholder fortsatt mye kasein – les mer om kasein under)

Det er også viktig å skille mellom primær laktose intoleranse og sekundær laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse betyr at man mangler fordøyelsesenzymet laktase. Sekundær laktoseintoleranse vil si at det er andre årsaker, enn mangel på laktase, som fører til intoleransen. Ofte skyldes dette skader på tarmen, som gjør at det ikke produseres laktase og/ eller at laktose lekker ut i blodomløpet og utløser en immunreaksjon. Har sett flere ganger at folk tåler melk etter å ha kuttet korn fra kostholdet.

Kasein

Kasein er et protein som finnes i melk og melkeprodukter. Det er likt gluten i sin strukturelle oppbygning, og kan da skape liknende problemer for de som ikke fordøyer kasein fullstendig. Kasein er hovedandelen protein i morsmelk, noe som kan tyde på at vi opprinnelig sett skal tåle kaseinproteinet.

Fløte og smør inneholder langt mindre kasein (og laktose) enn andre melkeprodukter, fordi fløten skummes av frå melka – der innholdet av dette er størst. Og smør er jo laget av fløte.

Altså

For å unngå kasein og laktose er smør, fløte, seterrømme og feite oster bedre enn lettrømme og mager ost, som igjen er bedre enn H-melk som igjen er bedre enn fettredusert melk.

Melk eller ikke melk?

Det er med melk som med alt annet, man må prøve seg frem for å se om man bør ha det i kostholdet eller ikke. Har du noen form for fordøyelsesproblemer ville jeg først og fremst kuttet ut kornet, for deretter å se om tilstanden bedret seg. Dersom det ennå ikke er bra, ville jeg kuttet ut melkeprodukter for en periode (ca 1 måned) for så å reintrodusert det igjen. Dersom du ikke får tilbakefall av plagene er det sannsynlig at du fint kan ha melk og melkeprodukter i kostholdet ditt.

Jeg bruker daglig fløte, rømme, fete oster og smør, og også en del søtmelk (rett fra kua!). Dette fungerer fint for meg, men du må selv finne ut hva som fungerer for deg!

Bli sunn året 2011

Her tar jeg for meg noen av innleggene jeg har publisert i året som gikk. Noe faglig, noe inspirasjon, noe om trening, mye om kosthold, oppskrifter og annet.

TRENING

Tidlig i januar 2011 utfordret jeg meg selv og dere til å ta en test på armhevinger. Denne ble ikke fulgt opp (typisk meg!) men jeg tenker å ta testen igjen nå i januar, for å se om jeg har forbedret resultatet.

Treningsøkt på 9 min – effektivt!!

Trening på 15 min

PT time: Mykje Meir Lysaker

 Crossfit – en treningsform som inspirerer meg

BIRKEBEINERRENNET OG FORBEREDELSER

Seeding: Søre Ål runden

Birken energibarer

Trening mot birkebeinerrennet

En uke til birkebeinerrennet 2011

Birkebeinerrennet: Dette har jeg i sekken

Birkebeinerrennet 2011: FULLFØRT!

FAKTA OG MENINGER OM KOSTHOLD

Mitt kosthold i slutten av januar. Føler av og til for å rydde opp her på bloggen og presentere det jeg faktisk står for, fordi det er så mange som missforstår. Jeg skal prøve å bli mer tydelig i 2012, så det ikke er noe tvil.

 Blodsukker og Blodsukkermålinger

Jeg kjøpte inn et blodsukker apparat, og gikk i gang med å teste frokoster. Denne testingen var spennende og meget lærerik. Se frokostene, kurvene og ikke mist hva du absolutt bør unngå til frokost!!!

Artikkelen ble også publisert i Birkebeinermagasinet. 

Paleo in a nutshell Fantastisk humoristiske videoer med noen gode poeng!

Villaks eller oppdrettslaks? Hva er sunnest?

Meieriprodukter – mine favoritter.

Fokostforslag

En mettende salat inneholder mer enn bare grønt!!!

Min brors nye livsstil – til inspirasjon og beundring

Menneskets evolusjon – et godt utgangspunkt

Mitt kosthold – i september

Rå egg

Korn

Kjøttkraft – en meget god bloggserie av min bror om kjøttkraft.

Kjøttkraft – en unik matvare

Hvordan lage kjøttkraft?

Hvordan bruke kjøttkraft?

Hvordan lage saus av kjøttkraft

OPPSKRIFTER

Fantastisk hamburger – med helse i hver bit.

Taco

Bringebærsmoothie

Baconrøre

Meatza – pizza uten korn!!

Omelett i hjerter

Fantastisk ostekake!!! 

PRODUKT OMTALER

Macadamianøtter I LOVE MACADAMIANØTTER, det er bare så synd at de er så dyre..

Tyrkisk yoghurt – et fantastisk produkt.

Leverpostei – test av leverpostei.

BLI SUNN I MEDIA

Regionavisa

Fjordingen, dette kom i romjula.

 

Også noen ganger på Side2’s førsteside

UTDANNING

Så har jeg nådd mine store mål om å bli  ernæringsfysiolog og Personlig trener.

GODT NYTTÅR KJÆRE LESER – jeg setter pris på hver og en av dere. Følg meg gjerne på facebook og twitter gjennom året 2012!

Mandelkjeks

Linn Hansen er kvinnen bak disse nydelige kjeksene.

Jeg har postet oppskriften før, men fikk så mye skryt av de da jeg tok med en boks mandelkjeks på årsmøte i Markane Idrettslag (klubben i mitt hjerte!!) at jeg måtte legge de ut igjen, så de er enkle å finne igjen. Det tar ca 15 min å rote i hop deigen, 10 min å klemme ut kjeksene, 2 min å pensle og strø over salt og 20 min å steike – men da kan du gjøre andre ting, så de minuttene teller ikke. Nydelige kjeks (og MYEMYE sunnere en de du finner i butikken!!!) på 27 min – FORDI DE ER VERDT DET!!! 🙂

Oppskrift:

  • 2 dl mandler
  • 1 dl sesamfrø
  • 2 eggehvitter
  • 1/2 ts salt
  • 1 ts sukrin
  • 2 ts fiberhusk

 Kjør mandlene i en blender/ kaffekvern eller lignende til de blir til «mel». Bland alle ingrediensene og rør godt. Form de til kjeks på et bakepapir. Jeg bruker å ha en kopp med vann ved siden av så jeg kan dyppe fingrene i – deigen er litt klissete! Pensl med eggeplommer og strø salt over. Stekes i ovnen på 180 grader i 20 – 25 min avhengig av størrelse/ tykkelse. Følg med;) (hvorfor i alle dager denne teksten skulle bli så liten vet jeg ikke – men håper du får med deg det viktigste!!)

SERVERES MED KREMOST/ PHILADELPHIA OG HVITOST 🙂 JEG LOVER DEG, NAMMIS!!!!

Foredraget

For en uke siden (ja, tiden flyr!!) holdt jeg foredrag om kosthold og helse, med tittelen       «HVA HAR MATEN GJORT FOR DEG I DET SISTE». Jeg var over meg av begeistring når det strømte på med folk, og i alt talte jeg 43 personer i salen. Min største frykt var at min samboer og mamma kom til å sitte der alene – men heldigvis hadde jeg nådd ut til flere, og klart å lokket til meg flere enn det 🙂

Det ble for meg en positiv opplevelse. Jeg hadde med meg Sunkost Stryn, Sport 1 Ytre-eide sport og navnsøster Ann Kristin Myklebust på laget. De bidrog alle på hver sin måte – og det var veldig verdifullt for meg!!!

Noen av temaene jeg snakket om var (Noen har jeg skrevet om tidligere på bloggen, mens andre kommer etter hvert!!)

  • Helsetilstand, levealder og livskvalitet i dag og før
  • Evolusjon
  • Toksiner: naturlige giftstoffer
  • Korn
  • Omega-6 rike planteoljer
  • Sukker
  • Soya
  • Hva man bør spise
  • Inspirerende (forhåpentligvis) bilder
  • Vektnedgang
  • 80/20 regelen
  • Oppsummering
  • Spørsmålsrunde


Sunkost hadde med seg litt produkt, kokebøker og deilig te til alle som møtte opp. Kokeboka Fristende lavkarbo er absolutt å anbefale, har sett litt i den flere ganger og fulgt bloggen til forfatteren lenge – den står på min ønskeliste ihvertfall!
En deilig munnfull sjokolade blei servert av Ann Kristin Myklebust. 
Foredraget artet seg bra. Veldig nervøs i starten, følte det skinte godt gjennom stemme og kroppsspråk, men det løsnet etter hvert. Har sett LITT film av foredraget i ettertid – men det er VELDIG rart å se og ikke minst høre seg selv snakke på film.. Usj.. Må vente litt til med å se hele foredraget..
HÅPER FLERE HAR LYST TIL Å HØRE OM KOSTHOLD OG HELSE I FREMTIDEN – JEG TAR GJERNE I MOT OPPDRAG – BÅDE SMÅ OG STORE!!
TA KONTAKT 🙂
grodaas@blisunn.no / 414 57 553

Foredrag

KVA HAR MATEN GJORT FOR DEG I DET SISTE??

Eg ønskjer med dette å bidra med meir og riktig kunnskap om helse og kosthald. Min påstand er at kosthald er den viktigaste faktoren for å opprethalde god helse og gode prestasjonar – både i familiesamanheng, på jobben og på ein idrettsarena.

Helse er ikkje alt, men alt utan helse er ingenting!!

Foredraget er meint for ALLE med interesse for eiga helse. Eg kunne ønskje at alle fekk denne informasjonen, fordi eg meinar den er livsviktig. Eg håpar å sjå både familiefolk, einslege, mosjonistar, idrettsutøvarar, bedriftsledarar, unge og eldre.

 

Kotelett til frokost

En litt ny vri på frokosten. Fra å ha spist smoothie i forskjellige varianter i lang tid, ble det litt av en overgang å ha i seg et kjøttstykke før klokken var pasert 0730.

Nakkekotelett steikt i ekte smør, avokado, jalsbergost, paprika og sopp.. Tilbehøret var nok det beste, faktisk 🙂 

Da gjenstår det bare å se hvor lenge denne frokosten holder oss mette..

Oppdatering: 

Frokosten holdt lenge, og ikke før klokken 13:30 ble det et nytt «måltid» på meg. Dette ble inntatt etter en økt med styrketrening for overkropp. Hadde også gått to små turer (ca 15 min) med hunden i mellom tiden. Ellers bare sittet passivt i frisørstolen og blitt dullet med.. Deilig!! 😉

 0,4 l. med søtmelk rett fra kua, med en god ts nesquik og et syrlig eple.

Rå egg

På bakgrunn av det forrige innlegget (rå eggehviter) ønsker jeg å utdype temaet litt. Dette vil ikke være en endelig anbefaling, men en utdypende forklaring med den kunnskapen jeg sitter med i dag. Dere må gjerne komme med innspill, og vise til andre innlegg om egg og forbruk av rå egg.

Egg er svært næringsrike og en viktig del av et sunt kosthold. Egg er en super proteinkilde, og gir oss alle de 9 essensielle aminosyrene. Du finner også vitamin A, B, E, D og K i egget og mange nyttige mineraler.

Mange velger å spise rå egg fordi noen næringsstoffer kan bli reduserte ved oppvarming (dette er sant for de fleste matvarer, men det er faktisk også noen næringsstoffer som blir mer tilgjengelige for opptak i kroppen ved oppvarming). Eggets protein er trolig mest tilgjengelig ved oppvarming, sannsynligvis på grunn av endringer i strukturen og da at fordøyelsesenzymene får bedre arbeidsforhold.

Salmonella

Ved graviditet, nedsatt immunforsvar og for svært unge folk bør man vurdere risikoen mer alvorlig.En risiko ved å spise rå egg er salmonella. Jeg trodde selv at vi var ganske trygge for dette i Noreg, men mulig dette er den godtroende siden av meg som snakker her. Ihvertfall ifølge en kommentar på facebook – (se innlegget tidligere) er salmonella mer utbredt i Norge enn man tror. Trolig kan noe av risikoen senkes ved å vaske eggeskallet, men det er også mulig at det finnes salmonella bakterier i eggeplommen på grunn av infeksjon i hønens reproduktive vev.

Biotin mangel

Eggeplommen er en rik kilde til biotin. Men eggehviten inneholder avidin, et glykoprotein som binder seg til biotin, og hindrer næringsopptaket. Avidin blir inaktivert ved oppvarming (koking, steking o.l.), noe som gjør at biotinen vil bli tatt opp i kroppen.

Det kan derfor være lurt å ikke bare spise rå egg, uten å vurdere et biotintilskudd. Jeg må derfor selv revurdere frokosten min som daglig inneholder to rå egg, eller jeg må ta et vitamin B tilskudd. Jeg vil da ta et tilskudd med flere B vitaminer, siden disse jobber sammen. Dersom de rå eggene spises  et par ganger i uken vil dette ikke være like nødvendig, men det kan da være nyttig å være obs på å få i seg nok av andre biotin rike matvarer, som innmat (lever og nyre), bladgrønnsaker, tomat, gulrot og nøtter. Man kan også vurdere å bruke eggeplommen rå, og eggehviten til oppvarming.

Altså: Rå egg kan fint være en del av ditt kosthold, men det kan være nyttig å tenke over mengden, og biotin inntaket, og eventuelt supplere med et vitamin-B tilskudd.

Kilder/ nyttig lesestoff:

Mark Sisson Blogg: Mark’s Daily Apple. Post: Dear Mark; Raw eggs 

Mark Sisson Blogg: Mark’s Daily Apple. Post: Eggs – It’s What’s for Breakfast

Mark Sisson Blogg: Mark’s Daily Apple. Post: Egg purchasing Guide

Kriss Kresser Blog: chriskresser.com Post: Three eggs a day keep the doctor away

 

Pannekake av egg med avokado, paprika og fenalår. Og deilige vafler, hvor hovedingrediensen er egg. Blir nok mer av dette fremover, nå som jeg er klar over noen uheldige effekter av rå egg. Og/eller et B-vitamin tilskudd. 🙂 Håper dette var litt oppklarende.

 

Rå eggehviter

Jeg har fått noen spøsmål ang. rå egg i smoothiene, som jeg selv ikke har klart å besvare godt. Både bringebærsmoothien og kakaosmoothien inneholder 2 rå egg per person, etter mine porsjoneringer. Jeg stilte spørsmålet på VOF sin facebookside, og fikk svar både i fra Dag Viljen Poleszynski og et par andre som hadde noe å bidra med – Tusen takk for svar til de som bidrog. Jeg har lagt ut hele dialogen under..

Mye interessant på VOF sine facebooksider, trykk liker så får du oppdateringene du også!

Mitt først innlegg kom litt bort her, dersom du klikker på bildet får du opp hele. Måtte gjøre det sånn for at svarene skulle komme best mulig frem.

Kjøttdeig-gryte

En nydelig middag, min nye favoritt. Har faktisk laget den to ganger denne uken – uuups!

Ingredienser

  • Kjøttdeig
  • Sopp
  • Løk
  • Hvitløk
  • Salt, pepper, basilikum
  • Cremè Fraichè
  • Hvit ris
  • Grønnsaker

Stek kjøttdeigen og legg den til side. Stek sopp, løk og hvitløk til det blir gyllent. Tilsett kjøttdeigen i pannen igjen, sammen med krydder og cremè fraichè. La dette koke et par minutter og server. Jeg hadde hvit ris og gulrøtter til denne retten i dag – nyyyydelig 🙂 

Rømmegrøt

 En rolig søndagskveld med rømmegrøt, spekepølse, hvitost og litt grønnsaker.

Rømmegrøt:

Kok opp seterrømme, fløte og salt. La det småkoke i ca 10 min. Tilsett JBKM og rør godt til grøten har fått en god konsistens.

  • 1 beger seterrømme
  • 1 dl fløte
  • litt salt
  • 2 ts JBKM (johannesbrødkjernemel)

Korn

For ca 1 år siden valgte vi å kutte ut korn i kostholdet vårt. Jeg var da ikke helt overbevist om at det var det riktige, men jeg ville gi det et forsøk. Jeg hadde ikke spesielle plager i forkant, så en markert forskjell ble det ikke, men jeg er uansett nå overbevist om at korn ikke bør utgjøre en stor del av kostholdet – spesielt dersom du har noen form for plager eller sykdom.

Dette innlegget er et utdrag fra bloggen til Pål Jåbekk. Han publiserte for litt siden artikkelen «Veien til god helse – Korn», fantastisk godt skrevet og svært mange viktige poeng. Jeg har bare tatt deler av innlegget hans siden jeg tror den for noen vil virke uoverkommelig lang. Til alle dere som ønsker mer – les hele innlegget til Pål på bloggen hans.

MERK: Alt er skrevet med kursiv som er hentet direkte fra Pål Jåbekk. Jeg har uthevet noe som jeg ønsket å understreke. 

Veien til god helse – korn

«Velg grove brød og kornvarer så får du i deg nyttige næringsstoffer som fiber, vitaminer, jern og mineraler. Grove kornprodukter gir metthet som varer. Grovt er ikke dyrere – bare sunndere!» Opplysningskontoret for brød og korn. 

Lavkarbo virker. Det virker stort sett så godt som forkjemperne hevder. Det er utvilsomt fantastiske effekter man kan oppnå. Diabetes type 2 blir fort valgfritt, ettersom et karbohydratredusert kosthold gjør at problemet man har med karbohydrater forsvinner. Blodtrykket går ned, betennelser går ned, risiko for hjerte- og karsykdom går ned, allergier forsvinner og så videre. Dette betyr dog ikke at alle må spise lite karbohydrater (selv om det nok er få som bør spise så mye som anbefales av myndighetene).

Inntil ganske nylig trodde jeg at de positive helseeffektene av lavkarbo kom av reduksjonen i karbohydratinntak i seg selv og hva dette gjør med kroppen. Men det er jeg ikke lenger overbevist om. Jeg har fått ny kunnskap og må revurdere mitt standpunkt. Karbohydratreduksjon virker fortsatt så godt det alltid har gjort, men det viser seg at én gruppe matvarer, som også inneholder mye karbohydrater, kan være hovedårsaken til mange av de største positive helseeffektene.

Jeg snakker selvfølgelig om korn.

De første menneskene som begynte å dyrke korn i større skala bodde i midtøsten for ca 10 000 år siden. Legg allerede nå merke til at 10 000 år, evolusjonært sett er kort tid. Det er derfor ingen grunn til å tro at vi er genetisk tilpasset korninntak og vi anser maten som en moderne mat for mennesker. Men det er heller ikke slik at alt som er nytt er usunt. Likevel kan vi anta at det mennesker har spist i hundre tusner av år ikke er spesielt usunt. Menneskets historie er lang og i størstedelen av vår utvikling har vi levd og utviklet oss uten å spise korn. Dette betyr ikke at vi har hatt 10 000 år på oss til å tilpasse oss korninntak. I Norge har ikke korndyrking eksistert lenger enn rundt 5000 år. Og selv om mennesker begynte å dyrke korn, sluttet vi ikke å spise andre matvarer, så det er naturlig at det tok enda lengre tid før korn dominerte kostholdet så mye som det gjør i dag.

Les mer om menneskets utvikling. 

Så hvorfor er egentlig korn så ille som jeg vil ha det til?

Vel, det er mange grunner og det er summen av vår kunnskap som gjør at jeg er skeptisk til denne ”matvaren.” Jeg nevner her noen.

Antinæringsstoffer:  … I likhet med mange andre planter, produserer kornet derfor en rekke antinæringsstoffer med det formål å skade dyr som prøver å spise det, blant annet gjennom å forårsake mageproblemer.

.. Helseproblemer hos husdyr, som følge av inntak av korn og soya er også vanlig. Kyr som får gress er langt mindre syke enn de som får korn. Heller ikke kua er tilpasset å spise gressfrøene, men nedsatt immunforsvar hos husdyr som følge av unaturlig mat, møtes dessverre ofte med økende bruk av antibiotika fremfor bedre mat.

Gluten og lektiner

Den mest kjente trøblete proteintypen i korn er nok gluten. Gluten er det som får mennesker med cøliaki til å bli syke. Gluten er egentlig to proteiner som finnes i blant annet hvete, bygg, rug og spelt. Cøliaci er en autoimmunsykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på sine egne celler. Personer med cøliaki har også langt høyere risiko for å få andre autoimmunsykdommer enn andre mennesker. Hovedårsaken til angrepet ser ut til å være en annen type proteiner, som det også er mye av i korn, kalt lektiner. Men gluten er ikke bare problematisk for dem med diagnostisert cøliaki. Den vanlige metoden å gjøre en diagnose på er usikker og mye kritisert og mye tyder på at selv dem som ikke er diagnostisert med cøliaki opplever helseforbedringer av å fjerne gluten fra kosten. Hos personer med cøliaki er tarmveggene ødelagt av proteiner i kornet og fravær av korn forbedrer tilstanden og lar kroppen bygge opp tarmveggene igjen. Også hos mennesker uten cøliaki kan tarmene være skadet og gluten skape problemer.

Det kanskje største problemet med korn er at flere proteiner i korntyper virker negativt på nettopp tarmen vår. Tarmsystemet er en svært viktig del av vårt immunforsvar. Det skal ta opp viktige næringsstoffer og la skadelige stoffer passere. Næringsstoffene i maten blir i hovedsak tatt opp gjennom små ”kanaler” i veggen på tynntarmen. Disse kanalene kan skades av blant annet lektiner, slik at tarmen tar opp stoffer den ikke burde ta opp. Disse stoffene kommer da inn i blodet og kan påvirke alle deler av kroppen og dermed forårsake en nesten uendelig mengde ugagn. På fagspråket kalles dette lekk tarm, og det er akkurat så ille som det høres ut. Både bakterier som finnes naturlig i tarmen og bakterier i maten, en lang rekke proteiner og spesielt lektiner kan passere gjennom tarmveggen etter veggen er skadet.

Noen av proteinene som blir tatt opp av tamen ved en feil, likner svært mye på noen av kroppens egne proteiner, noe som gjør at når immunforsvaret går til angrep på de nye proteinene går det samtidig til angrep på kroppens egne proteiner. På engelsk kalles prosessen ”molecular mimicry.”

Vi kan tenke oss at den korte rekken med firkanter her er aminosyrer satt sammen til et lektin. Den lange rekken kan vi tenke oss er et av proteinene i myelin. Myelin er et stoff som først og fremst består av fett, og ligger rundt nervecellene for å bedre nervesignaler. Hvis lektinet kommer inn i kroppen angriper immunforsvaret dette proteinet, men siden én del av proteinet er identisk med proteiner i myelin, begynner kroppen også å angripe myelinet. Dette er multippel sklerose (MS).

MS er en autoimmunsykdom. Det første man må gjøre om man er diagnostisert med en autoimmunsykdom (for eksempel multippel sklerose, type 1 diabetes, revmatisme eller hypotyreose) er å fjerne korn (og belgfrukter inkludert soya og peanøtter) fra kostholdet. Det er rett og slett så sannsynlig at disse matvarene spiller inn, at det ville være uhensiktsmessig å ikke forsøke dette først.

…. Og om du nå sitter og tenker at fullkorn er sunnere enn raffinert mel tar du sannsynligvis feil. Det er klien som har til oppgave å beskytte frøet og den har derfor det høyeste innholdet av blant annet WGA og fytinsyre. Mange lektiner brytes ned av varme og det er vanskelig å si nøyaktig hvor skadelig hver enkelt er, men lektinene er ikke alene. Prolaminer og en rekke fermenterbare karbohydrattyper påvirker tamen negativt. Har man allerede en lekk tarm kan man måle lipopolysakkarider i blodet (de skal ikke være der). Disse kommer fra membranen til bakterier i magen – bakterier som der lever på karbohydrater. En rekke karbohydrater i korn og belgfrukter blir fermentert i magen og forårsaker en for stor vekst av bakterier, spesielt av typen kalt gram negativ bakterier.

Som om ikke mageproblemer, autoimmunsykdommer, og et ødelagt immunforsvar var nok, så inneholder korn blant annet mye proteasehemmere og fytinsyre. Protease er et enzym som bryter ned proteiner i magen. Proteasehemmere bidrar til at farlige proteiner som gluten og lektiner ikke brytes ned i tarmen. Dette er en forsvarsmekanisme for planten som gjør at frø kan passere fordøyelsessystemet intakt og vokse til en ny plante. Innholdet av proteasehemmere i korn og bønner er så høyt at det kan hemme opptaket av proteiner i stor grad.

Fytinsyre binder seg til mineraler og skaper så sterke bindinger at mineralene passerer gjennom kroppen og blir ikke tatt opp. Innholdet av fytinsyre i korn er sannsynligvis en av hovedårsakene til beinskjørhet og jernmangel i de samfunn som spiser korn. Osteoporose er ikke en sykdom som skyldes kalsiummangel, selv om Tine gjerne vil ha oss til å tro det. Det er som nevnt mest fytinsyre i klien. Rotter har for eksempel en godt utviklet evne til å bryte ned fytinsyre, noe som er en tilpasning til det å kunne spise korn. Hvor mye mineraler korn inneholder betyr ingenting, spørsmåler er hvor mye som blir tatt opp.

En ødelagt tarmvegg kan forstyrre frigivelsen av kolesystokinin et stoff som blant annet sørger for at nok galle kommer inn i tarmen for å hjelpe med å bryte ned fett. Dette bidrar til dårlig fordøyelse, gallesteiner og dårlig opptak av fettløslige vitaminer. Korn innholder også en uheldig mengde omega 6 og ikke noen lange omega 3 fettsyrer. Dette bidrar til økt inflammasjon i kroppen.

.. Når halve Norge går rundt med mageproblemer betyr det at de spiser noe de ikke burde spise. Hovedsynderne er korn, belgfrukter og melk. Men fremfor å spise en yoghurt eller drikke litt biola for å hjelpe på problemene bør man kaste ut unaturlige matvarer som korn (og gjerne beholde biolaen) og i stedet spise kjøtt og fisk og grønnsaker og mat vi tåler godt. Ingen trenger å gå rundt å fise hele dagen eller kjenne magesyren helt opp i munnen. Det er maten som er problemet. Bare prøv så får du se.

Konklusjon

Observasjonsstudier viser at mennesker som levde og lever som jegere og samlere, og som ikke spiste moderne mat, i stor grad ikke er utsatt for de sykdommene som rammer oss. Men dette må ikke i seg selv tolkes dit hen at alle ”nye” matvarer som korn, belgfrukter og melk derfor er helseskadelige. Disse dataene kan vi bygge en hypotese på. For eksempel en hypotese som sier at de store moderne sykdommene som er utbredt hos mennesker i stor grad er forårsaket av matvarer vi ikke er genetisk tilpasset. Men hypotesen er ikke nok. Vi må ha sannsynlige biologiske mekanismer og vi må ha randomiserte kontrollerte studier. Mengden data som nå er samlet opp viser at hypotesen vår blir stadig mer sannsynlig.

At korn innholder antinæringsstoffer er bare én av grunnene til å unngå det. Når vi i tilegg vet at korn har et høyt nivå av omega-6, er næringsfattig sammenlignet med andre matvarer og at korndyrking ikke er bærekraftig, samler grunnene til å unngå korn seg fort opp.

Merk deg at jeg ikke sier at alle vil få en stor forbedring i helsen sin av å fjerne korn fra kosten, men det er svært sannsynlig at vi generelt sett (helsen vår som et helt samfunn) ville blitt langt friskere. Det er også svært usannsynlig at et fravær av korn i kosten vil virke negativt på helsen så lenge kornet byttes ut med naturlige matvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker. Så hvorfor ikke prøve uten?

Karbohydrater må ofte reduseres for å kurere sykdom. Men de positive helseeffektene man oppnår kan i flere tilfeller først og fremst være knyttet til et redusert inntak av korn. Ved noen tilstander som metabolsk syndrom og kraftig overvekt bør og må karbohydratinntaket være lavt. Mennesker er av natur ikke frøetere. Derfor kan vi heller ikke forvente å få en optimal helse så lenge korn er en del av kostholdet vårt. Lavkarbo med knekkebrød, nøttebrød og erstatningsmatvarer er suboptimale løsninger. Optimal helse kan vi få når vi forstår at vi må spise mat vi er utviklet for å spise. De friskeste menneskene som er observert i verden er mennesker som har et lavt eller fraværende korninntak. Grunnen til at vi spiser korn er ikke fordi studier har vist at kosthold med korn gir bedre helse enn et uten, men fordi det bare ble sånn for noen tusen år siden, og fordi vi har gjort oss avhengige av korn som mat, og fordi kostråd er basert på målinger av næringsstoffer i korn, ikke av effekten korn eller kornets komponenter har på helsen vår.

Hvordan lage kjøttkraft

Hei, tenkte jeg skulle forsette med en ny gjeste post om kjøttkraft. I forrige blog post skrev jeg litt om hvorfor jeg tror kjøttkraft bør være en viktig del av kostholdet og nå er det på tide å sette det ut i praksis.

Under er et bilde av beina jeg startet med. Siden den største pannen min ikke er veldig stor begrenser det seg litt hvor mye kjøttkraft jeg får laget på en gang.

Ann Kristin, Mamma og Jeg kjøpte en hel hjort av naboen tidligere i år. Når vi skar opp kjøttet tok vi vare på beina slik at vi kunne bruke de til kjøttkraft ut over vinteren. Jeg bruker derfor bein fra hjort, men her kan det brukes bein fra alle typer dyr. Koketiden vil nok variere litt avhengig av størrelsen på beina og hvilke dyr de kommer fra. Hvis man skal kjøpe bein for å lage kraft anbefaler jeg å velge storebein med mye beinmarg. Disse er mest næringsrike. Det er også en fordel om beina er skjært i relativt tynne skiver da det er letter å få kokt ut næringstoffene. Et eksempel på gode bein er vist under.

For å utnytte kjøttbeina optimalt kokte jeg kraft på beina i to omganger.I første omgang kokte jeg beina i 4-5 timer. Når dette var gjort skilte jeg beina, kraften og det som var av kjøtt på dem som vist på bildet under.

Kjøttet og den første kraften brukte jeg til å lage suppe. Siden jeg hadde brukt øks for å dele opp beina var det en del småbein i kjøttkraften. Jeg brukte derfor en sil for å fjerne beina når jeg tømte kraften opp i suppen. I første omgang brukte jeg en litt grov sil som gjorde at noen av små beina havet i suppen. Etter hvert fant jeg ut at det beste var å bruke en litt finere sil som vist til venste på bildet under.

Kjøttkraften ser ikke spesielt appetittlig undervegs når man lager den, men det det endelige resultatet så både bra ut og smakte fantastisk

Samtidig som jeg laget suppen fylte jeg opp nytt vann til beina og sette de på kok igjen. Jeg lot de koke over natten til ca 1200 dagen etter på. Deretter brukte jeg brukte silen og tømte kraften over i en plastbolle som jeg sette i kjøleskapet. Såvidt jeg har forstått vil kjøttkraft stå seg i ca en uke i kjøleskapet. Når kjøttkraften blir avkjølt skiller den seg og det legger seg et fettlag på toppen. På bildet under ser man tydelig de to lagene. Det hvite er fett og resten er vann, gelatin og mineraler. Begge deler er næringsrikt og kan spises.

Når kjøttkraften ble nedkjølt fikk den en fastere konsistens,  dette skyldes gelatinen. Kraften får faktisk en litt gelé aktiv konsistens, noe som ikke er tilfeldig, da det er gelatin som gir gelé den karakteristiske konsistensen.

Nå har jeg mye kraft jeg kan bruke den kommende uken 🙂

Noen som har tips til hvordan det kan gjøres bedre til neste gang? Jeg er sikker på at det finnes mange gode gamle tradisjoner på dette rundt omkring i landet. En ting jeg vet jeg skal teste ut neste gang er å ha noe litt syrlig i kraften. Dette skal hjelpe på å løse opp beina slik at man får ut mer næringstoffer fra beina. 

Kakaosmoothie

Litt variasjon fra bringebærsmoothie, har det blitt noen kakaosmoothie – eller sjokoladesmoothie om du vil – til frokost de siste dagene! Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften på bringebærsmoothie, da jeg liker konsistensen på denne veldig godt – luftig og myk 🙂 Akkurat sånn en smoothie skal være etter min mening. 

Ingredienser (til to personer)

  • 4 rå egg (Det smaker ikke egg i det hele tatt, eggene gir smoothien bedre næringsverdi og en luftig konsistens!)
  • 1/2 avokado
  • Fryst banan (nesten en hel)
  • 2 store ts kakaopulver (helt vanlig kakaopulver brukte jeg)
  • litt melk (jeg brukte melk rett fra kua – ikke fra kartong)
  • evt. sukrin og vaniljepulver etter smak (jeg bruker det en sjelden gang, men det er ikke nødvendig)

Bland alle ingrediensene i en blender og kjør på full guffe. Serveres med pisket krem. Jeg bruker ca 1/2 dl til to personer. 

Næringsinnhold per person:

  • Energi: 397 kcal
  • Karbohydrat: 12 g. (14 %)
  • Protein: 20 g. (20 %)
  • Fett: 30 g.(66 %)

Kjøttkraft – En unik matvare

Kjøttkraft lages ved å koke ben fra for eksempel okse i flere timer. Av kraften kan man lage ulike supper eller sauser. Kjøttkraft har lange tradisjoner i alle kulturer, men i Norge og resten av vesten har denne tradisjonen gått i glemmeboken. I stedet for ekte kjøttkraft bruker vi som oftest buljongpulver eller posesupper.  Dessverre har disse matvarene ingen av de gode ernæringsmessige egenskapene til ekte kjøttkraft.

Ekte kjøttkraft inneholder mineraler som magnesium, fosfor, silisium, svovel og andre spormineraler i en form som er biologisk tilgjengelig for kroppen. I tillegg til de viktige mineraler inneholder kjøttkraft gelatin. Gelatin blir dannet når man koker Collagen, som er en gruppe proteiner som man finner spesielt mye av i bindevev. Collagen er faktisk den viktigste komponenten i bindevevet og utgjør 25% til 35% av hele kroppens protein innhold. Siden gelatin er laget ved å koke bindevev fra ulike dyr kommer det ikke som en overraskelse at gelatin inneholder mange av de byggestenene som menneskekroppen trenger for å bygge og reparere bindevev.

To av det viktigste amino syrene i gelatin er glycine og proline. Disse kalles ikke-essensielle aminosyrer fordi kroppen kan produsere dem selv. Mange antar av den grunn at det ikke er så viktig å innta dem gjennom kostholdet, men selv om kroppen har en hvis kapasitet til å produsere disse aminosyrene betyr det ikke at kroppen kan produsere en optimal mengde av dem. Det er heller ikke unaturlig å tro at det er bedre at vi får dem inn via kostholdet enn om kroppen må bruke ressurser på å produsere dem. Faktisk er disse aminosyrene klassifisert som betinget essensielle, noe som betyr at i enkelte settinger kan ikke kroppen produsere nok av dem og må få dem inn via kostholdet.

I tillegg ser kjøttkraft ut til å en svært positiv effekt på mage- og tarm-systemet. Kjøttkraft er en sentral del av den anerkjente GAPS dietten, som er en diet som har fokus på å reparere fordøyelsessystemet.

Ekte kjøttkraft kan på ingen måte sammenlignes med buljongterninger eller posesupper. For å forstå forskjellen kan man se litt på historien til disse produktene. I 1908 oppdaget en japansk forsker den femte grunnleggende smakssansen, Umami, ved siden av surt, søtt, salt og bittert. Umami betyr på japansk “godt eller ferskt” og smaken finnes naturlig i kjøtt, ost og andre matvarer med høyt proteininnhold. Reseptoren for denne smaken i tungen er glutamate. I 1950 årene ble matvareindustrien klar over at det var lett å syntetisk fremstille Umami smaken i konsentrert form ved å lage stoffet natriumglutamat (Det engelske navne er Monosodium glutamate, forkortes MSG, men også kjent under navnet E621). Dette betydde at matvareindustrien kunne lage produkter med den gode kjøttmaken uten at matvarene faktisk inneholdt noe av de dyre kjøttproduktene. Dette åpnet for å bruke billige proteiner fra korn og belgfrukter i stedet for ekte kjøtt.

Et klassisk eksempel er toro kjøttbuljon terninger. Et typisk produkt som etterligner kjøttsmaken, men ikke har noen av de gode egenskapene. Produktet har følgende ingredienser: Proteinekstrakt av soya, gjærekstrakt, salt, smaksforsterker (natriumglutamat), rapsolje, kjøttekstrakt, farge (karamell),aroma, krydder, selleriekstrakt.  Som vi ser er hovedingrediensen proteinekstrakt fra soya. Det neste på listen er gjærekstrakt, dette kan sees på som en kreativ måte øke innholdet av natriumglutamat på. Fordi gjærekstrakt er et “naturlig” produkt blir det ikke sett på som en smaksforsterker. Under smaksforsterker finner vi nok en gang den kjemisk fremstilte Umami smaken natriumglutamat.

Konklusjonen er at kjøttkraft er en unikt næringsrik matvare og bør inngå som en viktig del av et sunt kosthold. Samtidig mangler buljongpulver og posesupper alle de gode egenskapene, selv om de kanskje smaker OK

I en kommende blogg post kommer jeg tilbake med noen av mine forsøk på å lage kjøttkraft.